Det grønne skiftet

– Covid-19 setter EUs grønne omstilling på prøve

Coronakrisen setter EUs grønne omstilling på prøve. Det mener Det internasjonale energibyrået (IEA) etter å ha gått gjennom EUs energiplaner.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har lagt frem en gjenreisingsplan til 750 milliarder euro, hvor grønn omstilling er viktig. Coronakrisen kan sette planene på prøve, sier IEA.

JOHN THYS / AFP
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

IEAs gjennomgang av EUs energipolitikk kommer midt i coronakrisen, og IEA skryter av EUs mål om å fokusere på grønn gjenreising etter krisen.

– Investeringene man ser for seg i EUs grønne plan vil hjelpe Europa nærmere å nå sine internasjonale mål på klima og miljø og gjøre økonomien mer motstandsdyktig mot fremtidige kriser, skriver IEA-sjef Fatih Birol i rapporten.

IEA lanserte denne måneden en rapport der byrået tok til orde for en global grønn gjenreising etter krisen, med massive investeringer til mer bærekraftige energiløsninger.

Les også

IEA frykter utslippsrekyl: Ber om 9.560 milliarder i året for grønn omstart

Utfordrer grønn omstilling

Men coronakrisen kan sette EUs grønne planer i fare. En nedtur med behov for innstramminger kan føre til redusert politisk støtte for store reformer av energibransjen, ifølge IEA.

Det Paris-baserte byrået er etablert av OECD-landene for å gi råd knyttet til energi.

«Covid-19 setter EUs robusthet og grønne omstilling på prøve», skriver byrået.

«I 2020 står EU overfor en nedtur på syv til ti prosent som følge av helsekrisen knyttet til covid-19. Jo lenger krisen varer, jo større blir følgene for økonomien, inkludert energisektoren», skriver IEA.

Les også

SSB: Klimakutt kan koste husholdninger og selskaper 7,6 milliarder kroner i 2030

Byråets gjennomgang gir imidlertid full støtte til EU-kommisjonens planer om grønn gjenreising, mener EU-kommisær Kadri Simson.

– Dette er kjernen av vårt forslag om en gjenreisingsplan på 750 milliarder euro, sier Simson.

EU har 513 millioner forbrukere og er verdens nest største økonomi etter USA med et brutto nasjonalprodukt på 16.400 milliarder euro, ifølge IEA.

Slik fordeler energiforsyningen i EU seg (2017). EU importerer over halvparten av energiforsyningen sin, særlig olje men også kull og gass. (TPES = total primær energiforsyning, TFC = totalt sluttforbruk av energi).

IEA

Stort fall i energietterspørsel

EUs energisektor har klart seg bra hittil, men finansielt er den i hardt vær fordi etterspørselen faller dramatisk, påpeker IEA. Transport, luftfart og industriaktivitet har opplevd en skikkelig nedtur under coronakrisen.

«I første kvartal i 2020 falt EUs kulletterspørsel med 20 prosent, og andelen fornybar energi nådde rekordnivåer, med lavere produksjon fra kull, gass og kjernekraft», skriver IEA.

«For hele 2020 er energietterspørselen i EU ventet å være 10 prosent under 2019-nivå, som er en dobbelt så stor nedtur som under finanskrisen i 2008 til 2009», legger byrået til.

Det betyr naturlig nok også at CO2-utslippene faller. Energibransjens utslipp falt åtte prosent i første kvartal fra samme tid i fjor, ifølge IEA.

Samtidig vil EUs investeringer i fornybar energi falle med en tredjedel i 2020 fra året før, tror IEA. Det vil være en historisk nedtur for EU, særlig den ventede nedgangen på 50 prosent i installasjonen av solceller, påpeker byrået.

«Rekylen i utslipp og energibruk er ventet å være høy, støttet av veldig lave globale råvarepriser», skriver IEA.

Det er derfor behov for store investeringer for å motvirke ny oppgang i utslippene, understreker byrået. Energibransjen står for 75 prosent av utslippene i EU.

Les også

Meglerhus: – Mye taler for å dele opp Equinor

Hydrogen blant løsningene

Energibyrået mener EU nå bør bruke penger på prosjekter med langsiktig nytte, som å ruste opp bygninger for å spare energi, bygge ut mer fornybar infrastruktur som vindkraft, solkraft og kraftnett, og bygge opp transportløsninger med lave utslipp.

Her kommer hydrogen batterier til å bli viktige, understreker IEA.

– Hydrogen-elektrolysører og lithium-ion-batterier kan potensielt bli «game changers» for EU og globalt, sier Birol.

Økt satsing på dette i EU kan bety mer arbeid for aktører som den norske elektrolysør-produsenten Nel, og aktører som den svenske batterifabrikken Northvolt og eventuelt norske Freyr, som planlegger batterifabrikk i Mo i Rana.

Les også

Opposisjonspartier: Hydrogen kan bli «game changer» for Norge

EUs markeder knyttes tettere sammen

De siste fem årene har EU tatt flere steg for å knytte markedene sammen, med et mer sammenvevd marked for både elektrisitet og gass.

Også Norge opplever dette. Det bygges kraftkabler til Tyskland og Storbritannia i tillegg til kablene til Nederland og Danmark og forbindelsene til Sverige.

Målet er at markedet skal utnyttes bedre, og at varierende sol- og vindkraft overføres fra områder med overskudd til områder med underskudd.

Les også

Equinor og Ørsted med ambisiøse havvindplaner: Vil 47-doble dagens kapasitet

Gassnettet i Europa knyttes også tettere sammen over landegrensene. For eksempel kan norsk gass snart fraktes via et nytt rør gjennom Danmark til Polen, og fra Polen videre til de baltiske landene og helt opp til Finland.

En høyere pris på CO2-utslipp gjennom EUs kvotesystem ETS har gjort fornybare løsninger om teknologi som kutter utslipp mer attraktive. Det koster for tiden 270 kroner per tonn CO₂ man slipper ut.

FALLENDE: EUs egen energiproduksjon har falt 24 prosent de siste to tiårene, noe som gir en sterk drivkraft for å øke egen produksjon. Andelen fornybar energi og bioenergi har økt betydelig.

IEA

– En betydelig omstilling

EU-kommisjonen foreslo i fjor en «European Green Deal», eller en avtale om grønn vekst. Den ønsker åen rekke tiltak for de neste fem årene som skal forberede EU på å bli klimanøytralt om bare 30 år.

EU har kommet et stykke på vei. Utslippene i EU har falt med 23 prosent siden 1990. Men det kreves enormt mye arbeid og investeringer for å nå 2030-målet om at 32 prosent av EUs totale energiforbruk skal være fra fornybar energi.

I 2018 var denne andelen på 18 prosent, påpeker IEA.

Les også

IEA: Coronakrisen skaper historiens største investeringsfall

«Dagens 2030-mål krever en betydelig omstilling av systemet, og dette behovet blir enda større med de skjerpede målene som er kunngjort i forbindelse med European Green Deal», skriver IEA.

Hvordan EU-landene skal nå klimamålene sine og om målene skal skjerpes blir gjenstand for en stor debatt nå i 2020, påpeker IEA.

EUs strategier kan også påvirke Norge, som er storeksportør av olje og gass til EU, men også jobber med løsninger innen hydrogen.

Skiftet i EUs energipolitikk kan skape forretningsmuligheter for næringslivsaktører innen strømsektoren, industrivarer med lavt karbonfotavtrykk og løsninger innen blant annet hydrogen og havvind.

Les også

Coronasmell for Equinor i første kvartal

Les også

Vil låne ut statlige milliarder til grønn omstilling

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Fornybar energi
  3. EU
  4. Klima
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. IEA: Største energisjokk på over 70 år: – Et svimlende fall

  2. IEA om veksten i global energietterspørsel: Coronakrisen kan forskyve rekyl til 2025

  3. IEA frykter utslippsrekyl: Ber om 9.560 milliarder i året for grønn omstart

  4. Annonsørinnhold

  5. IEA fornøyd med norsk CO₂-rensing: – Norge viste lederskap

  6. IEA anslår at oljeetterspørselen vil toppe seg