Gründere ville dyrke norsk rucola med ny teknologi: – Nye aktører slipper ikke til i grøntmarkedet

Vertikalt landbruk kan revolusjonere matproduksjon. Grøntsektoren har mål om mer norsk grønt. Men gründere mener Bama og deres verdikjede står i veien for konkurransedyktig innovasjon.

Kraftig prisfall på ledlamper har gjort vertikalt landbruk, som her, hvor marokkansk mynte dyrkes i stativer oppå hverandre på Økern i Oslo, langt mer økonomisk interessant.

Srdjan Popovic/Fornebu foto
  • Hanne Christiansen - Aftenposten
Publisert:,

90 tonn norskprodusert rucola hvert år.

Det var målet oppstartsbedriften BySpire satte seg da de i 2018 begynte å planlegge et stort anlegg for vertikal grønnsaksproduksjon.

Ved hjelp av stadig billigere LED-belysning og avansert dyrketeknologi ønsket selskapet å bidra til å redusere andelen grønnsaker som importeres fra utlandet. Det er i dag et uttalt mål i landbruksspolitikken.

– Vår ambisjon har alltid vært «go big or go home», sier Jonathan Viklander, administrerende direktør i BySpire.

Vil satse stort

Globalt satses det nå stort på vertikalt landbruk.

Teknologien gjør det mulig å dyrke mat i høyden året rundt – uten bruk av jord, sprøytemidler eller store mengder vann. Selskaper som Amazon og Google har gått tungt inn i de raskest voksende oppstartsbedriftene.

Flere små aktører har tatt i bruk teknologien til Norge. Men BySpires ambisjon har vært masseproduksjon av norsk salat og urter.

– Skal man oppnå økonomisk bærekraft, må man produsere store volumer. Men for å ta den risikoen trenger vi en storkunde, sier Viklander.

Medgründer og administrerende direktør Jonathan Viklander i Byspire presenterte i 2018 planene om storskala salatproduksjon i Norge for en lang rekke interessenter, deriblant landbrukssamvirket Gartnerhallen. Så ble det stille.

Privat

Ingen struktur for innovasjon

Da var det naturlig å se til Norges største frukt- og grøntleverandør, Bama.

Viklander sier Bama tidlig viste interesse for ideen. Men for å selge rucola til Bama fikk BySpire beskjed om at de måtte gå gjennom produsentsamvirket Gartnerhallen, som representerer rundt 1100 norske frukt- og grønnsaksprodusenter.

– Gjennom Gartnerhallen fikk vi også med bønder som var veldig interessert i å samarbeide om å ta i bruk teknologien, sier Viklander.

Men etter flere møter stoppet kommunikasjonen med Gartnerhallen brått opp i fjor sommer. Etter flere forsøk på å gå videre med prosjektet forble BySpires henvendelser ubesvart.

Viklander vil ikke spekulere på hvorfor, men påpeker at det er svært utfordrende for en liten bedrift å etablere seg uten tilgang til grøntmarkedets eneste storkunde. Han sier han opplever innovasjonsviljen i Gartnerhallen som lav.

– Det er ikke noen struktur i Bama og Gartnerhallen for å slippe til nye innovative aktører i norsk landbruk. At Bama dominerer markedet, gjør ikke saken enklere, sier han.

Byspire dyrket urter som kruspersille på Økern i Oslo, og er klar for å skalere opp. Gründerne mener seg motarbeidet av de største og mektigste aktørene i bransjen.

Srdjan Popovic/Fornebu foto

Vanskelig å se lønnsomhet

Både Bama og Gartnerhallen avviser kritikken og sier til Aftenposten/E24 at de er positive til innovasjon og ny landbruksteknologi.

Men begge parter peker på at det er vanskelig å se lønnsomheten i å bygge store anlegg for vertikal grøntdyrking.

– Erfaringen hittil er at det har vært vanskelig å få økonomi i slik produksjon, sier sjef for forskning og utvikling i Gartnerhallen, Ellen Hovland.

Hun viser til at lignende anlegg i utlandet har gått konkurs.

– Vi ønsker å gå videre med samarbeidet, men jobber fortsatt med å skaffe tallmaterialet for å beregne om prosjektet vil være lønnsomt, sier Hovland.

Utfordrer den norske modellen

Også sjef for forskning og utvikling i Bama, Harald Osa, synes teknologien er spennende.

– Men dette er en produksjonsmetode som er ganske ny. En av utfordringene nå er at man ikke helt har klart å knekke koden for å gjøre dette økonomisk forsvarlig, sier Osa.

Han sier prosjektet krever store investeringer som utfordrer den tradisjonelle norske modellen med frilandsproduksjon av salat.

– Skal man investere i et slikt anlegg, så forutsetter det helårs produksjon for å få lønnsomhet. Skal man da legge ned frilandsproduksjonen?

– Trenger Bama å bekymre seg for lønnsomhet så lenge varen er bra og billig nok?

– Det er mange aktører som er interessert og ønsker å bygge slike anlegg. Tilbakemeldingen vi har gitt til alle, er at vi trenger tid før vi vet hvordan vi vil ta teknologien i bruk i vår verdikjede, sier Osa.

Taper for internasjonale aktører

Viklander i BySpire mener deres forretningsidé viste at prosjektet vil være lønnsomt. Han etterlyser mer innovasjonsvilje i sektoren.

– Det holder ikke å vise til at noen andre ikke har greid det, sier Viklander.

– Teknologien utvikler seg stadig, og hvis man ikke sitter i førersetet, så vil man bli frasprunget. Alternativet er at internasjonale aktører vinner også her, istedenfor en norsk aktør.

– Krevende markedsstruktur

Jordbruket har satt seg mål om å øke norskandelen i grøntsektoren. Det skal skje gjennom å satse på innovasjon og vekst.

Tidligere Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth forstår BySpires frustrasjon, men er ikke overrasket over utfordringen.

Vertikalt landbruk er i rask vekst. Her fra et av anleggene til det amerikanske selskapet Plenty, som Amazon-sjef Jeff Bezos har investert to milliarder dollar i.

Jacqueline Beiro/Plenty

– Dette er en klassisk problemstilling innen innovasjon – helt uavhengig av bransje, sier Krohn Traaseth.

Spørsmålet om hvem som skal ta risikoen når en stor aktør dominerer markedet, er gjennomgående i norske innovasjonsmiljøer, sier Krohn Traaseth.

– Grøntmarkedet er en krevende struktur å bryte inn i. Men man kan ikke gi seg selv om man opplever at dørene ikke står åpne. Da må man se etter andre kunder og måter å gjøre prosjektet sitt mer lønnsomt på.

Anita Krohn Traaseth sier grøntmarkedet er en krevende struktur å bryte gjennom.

Javad Parsa / NTB scanpix

Skalerer opp gradvis

Martin Molenaar i Avisomo, som lager systemer for innendørs dyrkning, kjenner igjen problematikken BySpire beskriver.

Molenaar sier de var forberedt på at det ville bli vanskelig å bryte gjennom i frukt- og grøntmarkedet.

– Som helt ny produsent er det vanskelig å lande en kontrakt med en stor aktør som Bama, sier Molenaar.

I stedet har de tatt sikte på å vokse ved å selge teknologien sin til bønder som allerede har slike kontrakter.

– Sakte, men sikkert kan de utvide dyrkesystemene og begynne å produsere hele året, sier Molenaar.

Må ha et produkt

Magnus Humle i er daglig leder i Gro Grønt, som leverer salat og urter til Meny.

– Vi har jobbet metodisk over flere år for å kunne forsvare vår lille produksjon i markedet og skalerer derfor opp i fornuftig takt, sier Humle.

Han forteller at selskapet i begynnelsen gikk fra butikk til butikk og leverte varene for hånd. I dag leverer de gjennom Bama.

– Mitt inntrykk er at hvis man er ryddig og har et bra produkt, så er det mulig å vokse. Mange har en god idé, men det er vanskelig å komme i gang før du har begynt å produsere noe.

Humle mener likevel det er rom for flere produsenter for å få ned importandelen av grønnsaker.

– At Norge blir selvforsynt på grønt året rundt er fullt mulig nå, og jeg må si det er helt nødvendig.

Her kan du lese mer om

  1. Gartnerhallen
  2. Innovasjon
  3. Teknologi
  4. Bama
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Nasjonalt mål om meir norske grønsaker, men då må forbrukarane styra unna billig import

  2. Betalt innhold

    Milliardærer vil gjøre ørken dyrkbar med oljeteknologi

  3. Europa-satsing bidrog til femti prosent auke i omsetting

  4. Annonsørinnhold

  5. Ingen tro på «grønn» norsk oljepakke: -Helt bakvendt

  6. Betalt innhold

    Fylket vil kreve nullutslipp på lokalfly fra 2024