Bergen, her representert ved Bryggen og Vågen.

Eirik Brekke

Hvilke næringer vil Vestlandet ha i 2050?

Akkurat nå er EUs ferske definisjon av hva som kan kalles bærekraftig på vei inn i norsk lovverk.

  • Herlaug Louise Fyhn
    Herlaug Louise Fyhn
    Bærekraftansvarlig, Corporate banking DNB Vestland
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

De nye kriteriene ventes å få stor innvirkning på næringslivet vårt i årene som kommer. Både i form av nye forretningsmuligheter, økt transparens, og tilflyt av penger. Noen selskaper kan se fram mot gunstige vekstvilkår, mens andre risikerer å få redusert tilgangen til frisk kapital. 

De nye kravene er bakt inn i et rammeverk som kalles «EUs taksonomi for bærekraftig finans». Denne omfattende samlingen med definisjoner og kriterier er viktig å forstå for de som ønsker å sikre seg fordelaktig kapitaltilgang fremover. På flere måter vil nemlig dette rammeverket være med å definere hvilke næringer som har livets rett de neste 30 årene.

Både finansbransjen, børsnoterte selskaper og bedrifter med over 500 ansatte må forholde seg til de nye kravene. For DNB betyr det blant annet at vi må synliggjøre hvilken andel av vår utlånsportefølje som er «innenfor» taksonomien, det vil si hvor mye av våre utlån som går til å finansiere aktiviteter som bidrar til et nullutslippssamfunn. Analysen vi skal gjennomføre vil være svart/hvitt - eller brun/grønn om du vil.

Les også: Vil skape nye arbeidsplasser på Mongstad, sliter med mangel på kraft

Kun aktiviteter som er definert av taksonomien, vil kunne kalles «grønn» med de nye reglene. Kall det gjerne en finansiell revolusjon som vil løfte fram tiltak som bidrar til å nå målene i Parisavtalen.

Per i dag er flere viktige vestnorske industrier ikke dekket av taksonomien til EU. Eksempelvis er sjømat ikke blitt vurdert. Årsaken til dette er at EU hittil har lagt størst vekt på de næringene som i dag utgjør mesteparten av utslippene i medlemslandene, først og fremst landbasert industri. I tillegg er det grunn til å tro at taksonomien, slik den nå foreligger, også gjenspeiler hvilke interessegrupper som har deltatt i høringsrundene.

Fordi taksonomien ventes å bli en veiviser som investorer og finansinstitusjoner vil benytte for å vurdere hvor de skal plassere sine penger framover, kan dette få stor betydning for industriene som vi lever av i dag.

Næringer og økonomiske aktiviteter som ikke er definert kan oppleve at kapitalen blir mer krevende å få tilgang til. Bankene må nemlig vurdere i hvilken grad bedrifter og prosjekter er med på å løse klimautfordringene som verden står overfor. Det gjelder enten vi skal gi tradisjonelle banklån eller hente inn penger fra investorer i såkalte obligasjonslån.

I DNB vet vi at mange av aktørene i denne regionen tar sitt samfunnsansvar på alvor, og ønsker å bidra til å løse både miljø- og klimautfordringer. Derfor er det så uhyre viktig at vi kobler oss på de prosessene som bestemmer hvilke lovkrav Europas handlingsplan for et bærekraftig næringsliv skal ledsages av. Dette er et område som hittil ikke er regulert i særlig grad i norsk rett.

Men nå skjer det.

Finansdepartementet sendte fredag for to uker siden forslag til implementering i norsk lov ut på høring. Om vi ønsker at en større del av vårt næringsliv skal omfavnes av de nye bærekrafts-definisjonene, er muligheten til å påvirke dette her og nå.

Her kan du lese mer om

  1. Bærekraft
  2. EU
  3. Parisavtalen
  4. Næringsliv
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Grønn bølge i aksjefond: Har kjøpt for 15 milliarder

  2. Krangler om hvem som sinker grønne investeringer

  3. «Hvor mye penger vil dere ha av oss?»

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    De grønne aksjene som ennå ikke har gått i taket

  6. – En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale