JOBBER MED BÆREKRAFT: Konserndirektør Karin Greve-Isdahlog nordisk bærekraft-sjef Marcus Bruns i Storebrand. Selskapet har vært med i arbeidet med en rapport som Net Zero Asset Owner Alliance (NZAOA) har laget.

Lise Eide Risanger / Storebrand

Dette må til for å nå Parismålene

Null kull i vestlig energiproduksjon. Bruken av elektrisk transport må opp fra 2 til 30 prosent, og vi må finne en renere måte å produsere stål. Alt dette må skje på ni år skal vi nå Parismålene. Hva skal til for å gjøre det mulig?

  • Karin Greve-Isdahl og Marcus Bruns
    Karin Greve-Isdahl og Marcus Bruns
    Henholdsvis konserndirektør for bærekraft og nordisk bærekraftssjef i Storebrand
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Fredag kom regjeringen med sin klimamelding med utslippsbudsjett for der neste tiåret. Både investorer og myndigheter må vite hvor mye ulike bransjer må kutte de neste fem og ti årene for at vi skal ha sjans til å ende opp under 1,5-graders oppvarming. Det er det Parisavtalen forplikter oss til. Hvilke helt konkrete endringer må selskapene gjøre for at vi skal unngå en ødeleggende oppvarming av kloden og mer ekstremvær? Det nærmeste vi kommer et globalt svar på det spørsmålet er ny forskning som tar utgangspunkt i at vi skal klare det, og tegner ut veivalgene vi da må ta. Forskningen viser at vi ikke har tid til å vente.

Selskapene som må være en del av det grønne skiftet, men som ennå har en lang vei å gå, er mange. Deres innsats er helt avgjørende – ikke bare for sin egen eksistens – men også for å nå Parismålene. Næringslivet i alle land må gjøre store, delvis kostbare, endringer uvanlig raskt. Da må vi stille spørsmålet: Vet styrer og ledelser i verdens industriselskaper nok til å se hvilke investeringer som haster mest for å henge med? Hva må være topprioritet hos dem allerede nå i 2021? Det er modige og vanskelige veivalg som må tas på kort tid, og både ledelsen i selskaper og politikerne trenger forskning og fakta å støtte beslutningene sine på.

For å få til en rask nok overgang må vi ha mer tilgjengelig forskning om hva som skal til, hva som må skje fort og hvilke investeringer som kan vente. Vi må snakke høyt og forståelig om når vi må slutte å bruke kull i kraftproduksjon og deretter overføre den informasjonen til vurdering av hvert enkelt selskap. Det må få konsekvenser for hvem vi handler varer av og hvordan vi transporterer mennesker og varer. Vi må vite hvor lenge det kan være budsjettmidler tilgjengelig for biler som bruker fossilt brennstoff og når fraktskipene må ha skiftet motorer. Så må den kunnskapen overføres til investeringsbeslutninger og reguleringer.

Leste du denne: Norge faller av den grønne bølgen

Investornettverket Net Zero Asset Owner Alliance (NZAOA), som forvalter over 5.000 milliarder dollar, har tatt tak i dette behovet. Alliansen er en gruppe på 33 store investorer som har forpliktet seg til å ha netto nullutslipp i sine investeringer i 2050 – ikke ved å selge seg ut av selskaper – men ved å bidra til at selskapene endrer seg. For å kreve de riktige endringene må de vite hvordan veien ser ut frem til mål.

Forskningen er helt konkret på hva selskapene i sektorene med de største utslippene, og som vi investerer i, må komme i gang med de neste fem årene for å være på riktig vei. Disse fem sektorene er stål- og sementproduksjon, energi- og transportsektoren og infrastruktur for energi.

The Institute for Sustainable Futures ved University of Technology Sydney (UTS) fastslår i rapporten at utslippene i sum må ned med 28 prosent mellom 2021 og 2025. Rapporten viser også at nesten alle endringene som skal til hviler på en overgang til nye energikilder.

E24+: De mistet jobben under oljekrisen. Nå vil geologene revolusjonere verdens betongindustri

Det er trolig mange veier til målet, og vi trenger mye slik forskning for å kunne forstå bedre og ta gode valg. Denne rapporten har mange konkrete tiltak for å nå målene i Parisavtalen, og mange av disse funnene begynner nå å få nødvendig, bred støtte. Utfordringen er at hvert av disse punktene krever både store investeringer og modige beslutninger, og at alt må gjøres samtidig. Her er tre eksempler:

  • All bruk av kull til kraftproduksjon i den vestlige verden må kuttes innen 2030. Det MÅ gjøres, skal målet nås.
  • 30 prosent av transport av personer og varer må skje med elektrisk kraft innen 2030. I dag er andelen to prosent.
  • Innen 2035 må stålproduksjon drives av ikke-fossile energikilder som for eksempel hydrogen. Andelen er nå så godt som null.

Det er fire år til 2025. Er alt dette mulig på så kort tid? Det er krevende, men vi må prøve. Vi mener det er mest å tjene rent finansielt hvis vi hindrer omfattende global oppvarming, og dermed mener vi at dette vil bidra til bedre avkastning for våre spare- og pensjonskunder. Storebrand skal i løpet av det neste halvåret, basert på all tilgjengelig forskning, sette mål for utslippskutt i ulike sektorer for våre investeringer. Først for 2025 og deretter for 2030. Flere scenarioer og mer forskning vil gi regjeringer i hele verden bedre grunnlag for tøffe klimaplaner, og det vil gi oss og andre investorer et bredere beslutningsgrunnlag for å påvirke selskapene vi investerer i.

Både private bedrifter og nasjoner setter seg nå ambisiøse mål for klimautslipp. Hvis alle selskapene klarer å nå netto nullutslipp innen 2050, er sjansen for at vi klarer å nå 1,5-gradersmålet stor.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kraftproduksjon
  2. CO2
  3. Parisavtalen
  4. Klima
  5. Kull

Flere artikler

  1. IEA varsler plan for nullutslipp: – 2021 kan bli et avgjørende år

  2. Betalt innhold

    Rapport: Slik kan Europa bli utslippsfri innen 2050 på billigste måte

  3. Fersk Equinor-rapport: – Energiomstillingen går for sakte

  4. Annonsørinnhold

  5. Norge faller av den grønne bølgen

  6. Betalt innhold

    – Rydd vekk de slitte t-skjortene