Strømprisene

NVE venter høyere strømpriser mot 2040: Sør-Norge får dyrest strøm

I en fersk rapport anslår NVE høyere strømpriser i de neste 20 årene enn de foregående 20. Strømmen blir dyrest i Sør-Norge og billigst i nord.

Illustrasjonsbilde.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det kommer frem i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) langsiktige kraftmarkedsanalyse, som ble presentert på et nettmøte torsdag.

Norge vil fortsatt ha kraftoverskudd frem til 2040, men strømprisene vil etablere seg på et noe høyere nivå, tror NVE.

Strømprisen i Norge vil i snitt bli liggende på mellom 38 og 42 øre kilowattimen frem mot 2040, utenom nettleie og avgifter, anslår NVE.

I de fleste av de foregående 20 årene har strømprisen ligget under 30 øre kilowattimen i årlig gjennomsnitt. Bunnen var på 17 øre kilowattimen i 2015 og toppen på 44 øre kilowattimen i tørråret 2010.

De to siste årene har den årlige snittprisen steget til et nivå rundt 40 øre. Nå tror NVE at befolkningen må venne seg til dette litt høyere prisnivået.

Dette er kraftprisen

NVE

Dyrest strøm i Sør-Norge

Sør-Norge vil ha dyrere strøm enn resten av landet de neste tyve årene, med en snittpris på kraft på 40 til 44 øre kilowattimen (se kart), tror NVE.

PS! Dette gjelder kun selve kraftprisen. På strømregningen din kommer nettleie og avgifter i tillegg.

Til sammenligning er strømprisen i Nord-Norge ventet å holde seg på mellom 33 og 37 øre kilowattimen frem mot 2040. Noe av årsaken er kraftig utbygging av vindkraft i Nord-Sverige.

– Det reflekterer forskjeller i produksjon, forskjeller i forbruk og flaskehalser mellom ulike prisområder i Norge, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

– Det er som regel lavest priser i Nord-Norge der forbruket ikke er så høyt, mens produksjonen er høy, særlig i Nordland. Det bygges også mye vindkraft i Nord-Sverige, som bidrar til lavere priser, sier han.

– Kabler til Europa bidrar til høyere priser i Sør-Norge?

– Vi tror innstrammingen av kvotesystemet som har gitt høyere kvotepriser kommer til å vedvare, og at prisen vil gå opp. Det velter i noen grad over i norske kraftpriser fordi høyere utslippspriser øker prisen på kullkraft og gasskraft, som ofte balanserer kraftmarkedet i Europa, sier Lund.

Sør-Norge er knyttet til Europa gjennom kraftkabler til Danmark, Nederland og de nye kablene til Tyskland og Storbritannia.

Figuren til venstre viser historiske kraftpriser i Norge, i øre per kilowattime. Figuren til høyre viser NVEs anslag for kraftprisen frem til 2040. Dette gjelder kraftprisen utenom nettleie og avgifter.

NVE

Industri og olje øker forbruket

I NVEs hovedscenario legger de til grunn at kraftforbruket i Norge stiger til 163 TWh i 2040, opp 26 terawattimer (TWh) fra det antatte forbruket i 2020.

Det er fire TWh mer enn NVE la til grunn i en tilsvarende rapport i fjor.

NVE-sjef Kjetil Lund.

Stig Storheil

«Vi forventer at samlet kraftforbruk i Norge vil øke frem mot 2040, på tross av at forbruket til husholdninger og i næringsbygg faller som følge av energieffektivisering», skriver NVE.

Grunnen til forbruksveksten er at man skal bruke landstrøm til norsk sokkel og gå over til mer bruk av strøm i industri og transport.

«I tillegg forventer vi at ny kraftkrevende næringsvirksomhet, som hydrogenproduksjon og datasentre, vil bli etablert de neste 20 årene», skriver NVE.

Kraftforbruket i Norge øker fremover, ifølge NVE. Men kraftproduksjonen vil trolig holde følge. Direktoratet venter at kraftoverskuddet i et normalår faller fra 19 TWh i 2020 til 14 TWh i 2030, men øker til 19 TWh igjen i 2040.

NVE

Kraftoverskudd på 19 TWh

I samme periode vil også tilbudet av strøm øke, slik at Norge produserer 182 TWh i 2040. Dermed har landet et kraftoverskudd på 19 TWh, tror NVE.

«Drøyt en tredel av økningen skyldes ny vannkraft, oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk og økt tilsig som følge av klimaendringer», skriver NVE.

«Vi antar at det ikke vil bli bygget vindkraft på land frem mot 2030 ut over det som allerede er under bygging, men at det vil komme noe mer mellom 2030 og 2040», skriver de.

Frem mot 2040 venter NVE om lag 10 TWh ny vannkraft (hvorav 4 TWh er opprusting og utvidelser), fire TWh fra vindkraft som er under bygging, fire TWh havvind og syv TWh solkraft, mens termisk kraftproduksjon faller med én TWh.

Havvind vil fortsatt være dyrere enn landbasert vindkraft i lang tid, men NVE venter at det vil bygges ut noe havvind mot slutten av analyseperioden frem mot 2040.

«Videre legger vi til grunn en økning i solkraftproduksjonen i Norge, hovedsakelig på tak og integrert i bygninger. Frem mot 2040 antar vi at det også kommer noen bakkemonterte solkraftverk», skriver de.

Mer elektrifisering kan gi prishopp

Tidligere denne uken kom nettoperatøren Statnett med sin langsiktige markedsanalyse. De venter også kraftoverskudd, men advarte mot at det kan bli kraftunderskudd og høyere strømpriser hvis Norge bygger ut lite ny kraft.

Les også

Statnett venter høyere strømforbruk

NVE påpeker i sin rapport at strømprisen kan øke mer hvis Norge setter ytterligere fart på elektrifiseringen av industrien, oljesektoren og transportsektoren.

«Beslutninger som fører til mer forbruk, for eksempel gjennom ulike former for elektrifisering, vil gi høyere kraftpris», skriver NVE.

NVE har laget en separat rapport om virkningene av elektrifisering av sokkelen, industrien og transportsektoren. Der studerer de ulike elektrifiseringstiltak som til sammen øker kraftforbruket i Norge med 23 TWh i 2040.

I et slikt bilde anslår NVE strømprisen til 45 øre kilowattimen i 2040. Hadde Norge i stedet droppet all ny elektrifisering er strømprisen anslått til 35 øre kilowattimen i 2040, ifølge NVE.

Det er stor usikkerhet rundt hvor mye vindkraft Norge vil bygge fremover, ifølge NVE.

NVE

Kontroversiell vind kan dempe prisene

Samtidig vil mer produksjon av vindkraft på land og til havs kunne motvirke de økte strømprisene i et slikt scenario.

«Ressursmessig er potensialet for vindkraft på land stort, men vindkraft innebærer på samme måte som mye annen kraftproduksjon naturinngrep og er politisk kontroversielt», skriver NVE.

Vindkraft til havs har også et stort potensial, men er fortsatt mye dyrere å bygge ut enn landbasert vindkraft. NVE har vurdert konsekvensene av økt vindkraftproduksjon i siste del av analyseperioden, fra 2030 til 2040.

«Vi finner at en produksjonsøkning på 13 TWh gir 5 øre kilowattimen lavere pris i 2040», skriver NVE.

– Analysen vår viser at hvis vi legger til rette for mer produksjon av vindkraft, så vil det alt annet likt bidra til lavere priser og gjøre elektrifiseringen lettere og billigere, sier Lund.

– Dette vil også legge til rette for ny grønn industri som batteriproduksjon, hydrogenproduksjon og datasentre. Det bidrar til verdiskaping, og det er en god nyhet, sier han.

– Den mest sentrale avveiningen

NVE-sjefen erkjenner at høyere priser vil påvirke husholdningenes utgifter og konkurranseevnen i norsk kraftkrevende industri.

– Det er derfor vi sier at det er en sammenheng mellom hvor mye vi velger å elektrifisere og hvor mye kraft vi legger til rette for å bygge ut, sier Lund.

– Alt annet likt er det slik at jo mer vi elektrifiserer, jo høyere blir strømprisene, og jo mer kraft vi bygger ut, jo lavere blir prisene. Dette blir kanskje den mest sentrale avveiningen i norsk energipolitikk i årene fremover, sier han.

Venter uansett kraftoverskudd

Selv om alle planer for ny kraftkrevende industri blir realisert, kombinert med utstrakt elektrifisering, så tror NVE at Norge vil beholde et lite kraftoverskudd frem mot 2040.

NVE utelukker ikke en situasjon med kraftunderskudd etter 2030 i et slikt scenario, men sier at det er lite sannsynlig.

Skulle Norge nærme seg et slikt underskudd, vil det trolig bli gjort tilpasninger slik at produksjonen økes eller forbruket dempes, tror NVE.

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. NVE
  3. Fornybar energi
  4. Vindkraft
  5. Elektrifisering
  6. Strøm
  7. Kraftproduksjon
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Statnett venter høyere strømforbruk

  2. Kan bli behov for 16 mrd. i kraftlinjer: Klimagrep kan øke strømprisen

  3. Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

  4. Annonsørinnhold

  5. NVE justerer omstridt forslag: Slik blir den nye nettleien

  6. Utvalg vil ha flere strømkabler til Europa