Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe

Klimaminister Sveinung Rotevatn mener klimaplanen viser veien til en historisk omstilling. Norske industriledere mener planen er mangelfull og at den ikke vil bidra til nok reelle klimakutt.

Bellona-stifter Frederic Hauge mener klimaplanen er mangelfull og ikke legger til rette for norsk teknologiutvikling og verdiskaping.

Berit Roald / NTB
  • Malene Emilie Rustad
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Fredag la regjeringen frem sin plan for hvordan Norge skal nå klimamålene.

Det sentrale elementet i regjeringens plan er hvordan Norge skal kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent innen 2030.

– Den største mangelen i denne planen er industrien. Her ligger de virkelig store mulighetene for norsk teknologiutvikling og verdiskaping over det neste tiåret. Vi må posisjonere oss for denne utviklingen, og benytte konkurransefordelene vi har i Norge til å utvikle løsninger for et globalt marked. Å utelate industrien fra en slik plan er en tabbe, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Han mener det er positivt at regjeringen publiserer en klimaplan, men at planen er mangelfull. Bellona vil komme med innspill til behandlingen i Stortinget.

Les også

Dette er Solbergs klimaplan

Øker CO2-avgiften

Klimaplanen viser blant annet at regjeringen skal øke CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2000 kroner tonnet frem mot 2030.

– Økende kvotepris mot 2030 vil gjøre det mulig å investere i løsninger som i dag koster for mye. EU legger også til rette for grønne investeringer gjennom EUs taksonomi og en kommende revisjon av kvotesystemet. Vi skulle i dag sett strategiske satsinger på hjemmemarkeder, slik Langskip er et eksempel på, for en rekke teknologier. Batterier, som vil vokse betydelig over de nærmeste årene, er knapt nevnt, sier Hauge.

– Nå som Langskip er en realitet, ventet vi at regjeringen vil følge opp med en plan for de neste fangstanleggene. Det er en stor mangel og henger dårlig sammen med det de omtalte som tidenes klimasatsing for bare få måneder siden, sier han.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, mener skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor må fjernes.

Ørn E. Borgen /
Les også

Svært få tror Norge når klimamålene

– Kunstig skille mellom sektorene

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener det er mye bra med klimaplanen, men ønsker seg sterkere intensivordninger for å kunne bidra til det som han kaller reelle klimakutt.

– Vi støtter at staten bruker sin innkjøpsmakt når det gjelder klimaløsninger som elektriske bilparker og er fornøyd med det som angår transport, sier Lier-Hansen.

– Men vi har dårlig tid og ønsker oss en klimapolitikk som er mer styringseffektiv. Økte avgifter gir ingen garanti for endringer. Vi ønsker sterkere intensivordninger slik at vi i kvotepliktig sektor kan nå de målene vi har satt oss, sier han.

Han forteller at Norsk Industri er klare for å inngå klimaavtaler som leverer reelle klimakutt og vil løfte dette i en dialog med Stortinget.

– Det er et kunstig skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, og dette vises særlig i mandatet til Enova. Vi mener dette skillet må fjernes for å sikre at Norge kan nå målene i 2030, sier Lier Hansen.

Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, mener regjeringen legger frem få konkrete tiltak.

Håkon Mosvold Larsen / NTB
Les på E24+

Statsbudsjettet: Norge når klimamålet 20 år for sent

Savner konkrete tiltak

Handelsorganisasjonen Virke savner en sterkere kobling mellom klimapolitikken og sirkulær økonomi.

− Skal norske forbrukere og arbeidstagere flest, hvor halvparten jobber i handels- og tjenestenæringen, bli med på det grønne skiftet trengs det skatte- og avgiftsgrep og regelendringer som gjør det lønnsomt å velge grønt, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Han mener regjeringen legger frem få konkrete tiltak, og skyver tiltakene foran seg til strategien for sirkulær økonomi som kommer i mars.

− Høy karbonpris er en nødvendig og kraftig pisk for å kutte utslipp, men vi savner gulrøtter, sier Horneland Kristensen.

− Vi trenger flere tiltak for å fremme biodrivstoff, for eksempel differensiering i bompengesystemet, og offentlig støtte til utbygging av ladetilbudet langs vei. Her er regjeringen for lite konkrete. Dette vil gjøre det mulig og lønnsomt for forbrukerne og virksomhetene å velge grønt, sier han.

For klimaminister Sveinung Rotevatn til E24 er dette en historisk dag.

Berit Roald / NTB

Avhengig av andre partier for godkjennelse

− Jeg er veldig fornøyd med planen, sier klimaminister Sveinung Rotevatn til E24.

Han omtaler klimaplanen som veien til en historisk omstilling.

− Dette var en ekstremt krevende prosess med mange interesser som skal lyttes til og målet har hele tiden vært å få nok samlede kutt. Det har vi klart, men det skal også gjennomføres. Dette er kun en plan, sier Rotevatn.

Siden Solberg-regjeringen ikke har flertall i Stortinget er den avhengig av å få med seg Frp eller andre partier for å få godkjent klimameldingen.

Flere av opposisjonspartiene på Stortinget ønsker seg en mer ambisiøs og konkret plan.

Les også

Ap om klimaplanen: – For svak

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Klimautslipp
  3. NHO
  4. Norsk Industri
  5. Bellona

Flere artikler

  1. Dette er Solbergs klimaplan

  2. Miljøorganisasjoner ønsker seg en bredere klimaplan: – Den skjermer oljen

  3. Nullutslippssoner får grønt lys

  4. Annonsørinnhold

  5. Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

  6. Erna Solbergs klimaplan vil trolig gi dyrere flybilletter: – Vil helt klart slå ut