Forsker om landbrukets klimaplan: Bygger på uferdig teknologi

Torsdag lanserte landbruket en egen klimakalkulator. Men utslippene baseres på en avtale som ikke er stor nok til å nå klimamålene.

Landbruksnæringen har en egen klimaplan hvor de skal redusere utslipp uten å redusere bruken av norsk matjord eller redusere antall dyr. Tiltakene når ikke målene, mener klimaforsker.

Åserud, Lise / NTB scanpix
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:,

Landbruket har, som andre sektorer, et ansvar for å redusere klimagassutslipp.

Torsdag lanserte næringen en egen klimakalkulator som skal beregne detaljerte klimaavtrykk fra norsk matproduksjon.

I første omgang blir kalkulatoren tilgjengelig for bønder som driver med melkeku, korn og gris.

Tidligere i år lanserte jordbrukets organisasjoner en klimaplan basert på klimaavtalen med regjeringen, med mål om å kutte jordbrukets samlede klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorden tilsvarende fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen ti år.

Men uten å redusere bruken av norsk matjord, eller redusere antall dyr.

– Landbrukets klimaplan viser at de samlede tiltak som teller for selve jordbruket som sektor ikke når opp til fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter, sier klimaforsker Bob van Oort ved Cicero.

Han mener også at planen i noen grad bygger på kunnskap og teknologi som ikke er utviklet ennå.

– Vi har ikke foreløpig noen metoder eller utgangspunkt for å måle karbonlagring i jord som kan fange opp fremskritt på dette punktet, sier von Oort.

Han mener derimot at tiltakene er viktig for skyggeregnskapet, med utslipp i andre jordbruksrelaterte sektorer som transport, bygg og skog- og arealbruk.

Les på E24+

Landbruket kan kutte klimagasser med 20 prosent

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag mener det er mulig å redusere nok utslipp ved å endre dyrefôr, avle på sunne dyr og ta i bruk teknologiske løsninger.

Foto: Eivor Eriksen / Norges Bondelag

Vil redusere utslipp uten å redusere kjøtt

Vi mener det er fullt mulig å redusere utslippene og bevare biologisk mangfold uten å kutte kjøttproduksjon, sier lederen for Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

På spørsmål om hvordan det er mulig trekker han frem hvordan det jobbes for å forbedre dyrefôr, avle på ytterligere friske og sunne dyr, ta i bruk teknologiske løsninger, samt teste ut tilsetningsstoffer i foret som kan bidra til metanutslipp.

Klimakalkulatoren ett av flere tiltak som skal være med på å senke utslippene. Den er utarbeidet av eierne i prosjektet Klimasmart Landbruk, som blant annet består av Norges Bondelag, Tine, Nortura, GENO, Q-meieriene og Norgesfôr.

For jordbrukssektoren viser miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 at det finnes visse muligheter for utslippskutt gjennom forbedrede produksjonsprosesser og gjødselhåndtering, slik Landbrukets Klimaplan legger vekt på, men at disse potensielle kuttene ikke er store nok til å nå klimamålene.

Derimot viser utredningen at en reduksjon i produksjon og forbruk av drøvtyggerkjøtt vil kunne gi betydelige utslippskutt. Dette tiltaket alene står for 2,9 millioner tonn av de totalt 5,1 millioner tonnene som er utredet.

– Klimaavtalen mellom jordbrukets organisasjoner og regjeringen er styrende for landbrukets klimaforpliktelse, ikke klimakur-rapporten, sier nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Les også

Fleire investerer i tilleggsnæringar: Bondebrør satsa på kjøtskjering

Klimaforsker Bob von Oort ved Cicero forsker for tiden på mulighetene for norsk matproduksjon med redusert kjøtt.

Foto: Cicero

Forsker på mulighetene for norsk landbruk

– At Bondelaget mener at norsk matproduksjon kan bli mer bærekraftig uten å kutte kjøttproduksjon er nok sant, for de planlegger å gjennomføre mange kutt. Spørsmålet er vel om tiltakene er målbare og rapporterbare, og om hele potensialet utnyttes og om «mer bærekraftig» er nok, sier van Oort.

Han mener det avhenger av hva som skjer i andre ikke-kvotepliktige sektorer samt hvor mye av de nasjonale kuttene tas gjennom kvotehandel i Europa.

Det er helt klart mulig å oppnå større kutt ved å redusere konsum og produksjon av særlig drøvtyggerkjøtt. Men det har også større konsekvenser enn for klima alene, og politikk må ta hensyn til mange mål samtidig, sier van Oort.

Akkurat hva som er balansen mellom etterspørselen av kjøtt, produksjon med lavest mulig utslipp i Norge versus andre land vi importerer fra og mulighetene for norsk matproduksjon med redusert kjøtt er spørsmål som vi forsker på nå.

Han mener derimot at klimakalkulatoren er et bra tiltak.

– Verktøy som hjelper bonden og jordbruket med å dokumentere hvor mye kutt man får ved effektivisering og andre tiltak på gårdsnivå er helt essensielle, så klimakalkulatoren er et velkommen og nødvendig produkt for å måle utviklingen i utslipp, sier van Oort.

Les også

Norge signerte naturerklæring forrige uke: – I statsbudsjettet er det glemt

Jobber med å forbedre regnskapet

I Landbrukets klimaplan har vi basert oss på best tilgjengelig kunnskap og i stor grad kunnskap hentet fra Klimakur 2030. Mens det er riktig som CICERO påpeker at noen av disse tiltakene ikke fanges opp i dagens utslippsregnskap, så skyldes det i stor grad mangelfull bokføring, ikke mangelfull klimaeffekt, sier rådgiver Elisabeth Sæther fra Norges Bondelag.

Hun mener at klimaavtalen med regjeringen også anerkjenner dette og fastslår en ambisjon om at utslippseffekten av slike tiltak over tid skal inngå i utslippsregnskapet. Sæther opplyser om at det er nedsatt en egen arbeidsgruppe bestående av embedsverk, forskere og jordbrukets organisasjoner for å jobbe med forbedring av regnskapet.

– Selv om kartet ikke er tilpasset terrenget enda, kan ikke vi vente med å implementere klimaløsninger vi vet fungerer, sier hun.

Sæther mener at CICERO bommer på at Landbrukets klimaplan baserer seg på uferdig teknologi.

– Vi kan ikke forutsette at verden vil stå stille mot 2030. Klimakur 2030-rapporten forutsetter utvikling av teknologi, for eksempel innenfor brenselscelleteknologi og batteriteknologi. På samme måte forutsetter Landbrukets klimaplan en teknologiutvikling innenfor klimaløsninger som biokull og tilsetningsstoffer i husdyrfôr, sier hun.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener løsningen på klimaendringene vil kreve kollektive atferdsendringer.

Berit Roald, NTB scanpix

– Hele samfunnet må legges om

E24 har stilt klima- og miljøministeren spørsmål om det er mulig å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig uten å kutte kjøttproduksjon.

– Det er absolutt mulig å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig gjennom tiltak som bonden selv kan gjøre. Men det er ikke slik at alt kan løses på den enkelte gård. På veien til lavutslippssamfunnet må hele samfunnet legges om, sier Sveinung Rotevatn.

Han mener det trengs innsats på flere nivåer.

– Løsningen på klimaendringene vil kreve kollektive atferdsendringer. Derfor er endringer av forbruk også en del av intensjonsavtalen regjeringen har med jordbruket om reduksjoner og opptak av klimagasser, sier Rotevatn.

– Når vi målet om å redusere matsvinnet, trenger vi for eksempel ikke å produsere like mye mat nasjonalt og globalt. Målet vi har satt oss om at befolkningen i større grad skal følge de offisielle kostholdsrådene, betyr det at etterspørselen etter rødt og bearbeidet kjøtt blir lavere, sier han.

Les også

Ville dyrke norsk rucola med ny teknologi: – Nye aktører slipper ikke til i grøntmarkedet

Her kan du lese mer om

  1. Landbrukspolitikk
  2. Omstilling
  3. Klimapolitikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Ny kalkulator skal gje meir klimavenleg norsk mat

  2. Betalt innhold

    Statsbudsjettet: Norge når klimamålet 20 år for seint

  3. Betalt innhold

    Gir strykkarakter til Arbeiderpartiets siste klimafremstøt

  4. Annonsørinnhold

  5. Laks banker biff og kylling: Mowi topper bærekraftskåring

  6. IEA fornøyd med norsk CO₂-rensing: – Norge viste lederskap