– Ingenting har erstattet jobbene vi mistet

Ross Galbraith tar imot skrot fra klimakonferansen i Glasgow, og bruker det til å hjelpe mennesker i nød. Den tidligere industribyen preges av høy arbeidsledighet og dårlig helse.

GLASGOW, SKOTTLAND (E24): En ti minutters spasertur unna klimakonferansen i Glasgow står Ross Galbraith og stabler noen trelignende kreasjoner i enorm garasje.

Alt her inne stammer fra overskuddsmaterialer. Stål fra et lokal skipsverft har blitt til en bardisk, gammel julepynt til et nabolags julekreasjoner, og gamle gymapparater har blitt til et helsestudio og bokserom.

– Vi tar imot alt mulig, og så finner vi ut av hvordan det best kan hjelpe noen i nød, sier Galbraith.

I 22 år har Galbraith drevet veldedighetsorganisasjonen Glasgow the Caring City sammen med sin far. De hjelper rundt 10.000 mennesker hver måned – både lokale skotter og flyktninger ute i verden.

Galbraith gir bort eller leier ut alt av oppussingsutstyr, sykler, møbler og biler.

– Mange har slitt med å komme seg frem til jobb i tide på grunn av all trafikken som klimatoppmøtet skaper. Så vi har gitt ut gratis sykler, noen av dem elektriske, slik at de kan komme seg frem, sier Galbraith. Selv bor han kun en spasertur unna området.

Høy arbeidsledighet

Siden slutten av 90-tallet har tidligere gruve- og skipsverftssamfunn i Skottland slitt med arbeidsledighet og høy grad av dårlig helse og lav utdanning.

Storbyen Glasgow har den laveste forventede levealderen i Skottland. Det er estimert at menn lever til alder av 73,1 år og kvinner 78,3 år. Til sammenligning er forventet levealder for menn 81,5 år og 84,9 år for kvinner i Norge.

Det samme året som faren til Ross grunnla Glasgow the Caring City, ble regjeringsinitiativet The Coalfields Regeneration Trust etablert.

– Inntektsnivå, utdanningsnivå, helse og levetid – de er alle lavere i tidligere gruvesamfunn, sier Stuart Douglas fra Coalfields Regeneration Trust.

Han jobber for veldedighetsorganisasjonen som investerer i lokale prosjekter som kan skape nye arbeidsplasser, og oppfordrer unge til å drive med sport eller ta utdanning.

Selv etter 22 år med arbeid for å forbedre helse, arbeidsferdigheter og jobbmuligheter, finnes det fortsatt 5,7 millioner mennesker i Storbritannia som møter store sosiale og økonomiske utfordringer.

Og nå kommer også klimakrisen i form av økonomiske utfordringer og hyppigheten av ekstremvær til å prege fattige folks liv, trekker Douglas frem.

– Det er store problemer fra fortiden som vil hjemsøke oss. Tidligere gruvearbeidere føler ikke at de blir lyttet til, og nå bekymrer de seg for endringene som kommer, sier han.

Gigantiske busser

Inne i garasjen til Galbraith er store London-busser hovedattraksjonen.

– Det er en enkel måte å lage studioplass på. Du kan kjøpe byggematerialer og isolasjon, eller du kan kjøpe en buss. Og så parkerer du den og så er du ferdig, sier han.

Galbraith gjorde en deal med et busselskap og kjøpte fire busser for prisen av to.

Interiøret er skrapet ut og gjort om slik at kunstnere, fotografer og andre kreative med lite penger kan jobbe gratis inne i bussen. En bar er skrapt ut av et vindu. På disken står en pakke med Smirnoff Ice.

– Til og med alkoholen er gjenbruk, sier Galbraith og smiler. Politiet leverer beslaglagte varer til garasjen med jevne mellomrom.

Inntil en stolpe står en stabel av esker med desinfeksjonsmiddel. Det har Galbraith fått gratis av selskapet L’Oréal. Og i et annet hjørne står såpestykker innpakket. Glasgow the Caring City mottar rundt 2,5 millioner overskuddssåper hvert år som de igjen sender ut til utviklingsland som har behov for det.

– Vi har bare en ansatt, og det er meg. Men vi har mange frivillige og store ambisjoner.

«Just Transition»

Både Galbraith og Douglas kjemper for det de kaller en «Just transition» – en rettferdig omstilling for mennesker som ikke har jobb, eller som sliter med å få jobb i Skottland.

– Denne industrielle omstillingen har pågått i 40 år. Vi har gått fra kull og skip til ny teknologi, men ingenting har erstattet alle jobbene vi mistet, sier Galbaith.

Han står på det hjemmelagde kjøkkenet i garasjen og serverer kaffe mens han legger ut om hvordan fattigdom preger flere byer i Skottland.

– Jeg vokste opp i en tid hvor det fortsatt var travelt på skipsverftene. Men så stengte politikerne ned gruvene og skipsverftene samtidig, og det var ingen plan for omstillingen. Folk visste ikke hvordan de skulle reagere, sier han.

Den daværende statsministeren Margaret Thatcher har blitt et «dårlig ord» ifølge Galbraith. Massiv arbeidsledighet fulgte. Strøm ble dyrt. Det henger fortsatt igjen, påpeker han.

I mai fikk Skottland sin første omstillingsminister. Richard Lochead skal sørge for at en grønn omstilling skjer på rettferdig vis.

–Jeg ønsker ideen om en omstillingsminister velkommen. Mange familier er fortsatt fanget i den arven av arbeidsledighet og dårlig helse, sier Galbraith.

– Dette med rettferdighet og grønn omstilling må gå hånd i hånd. Vi må ha begge deler.

Rengjørere og klimaaktivister

Under den store demonstrasjonen i Glasgow 6. november tok fagforeningsfolk fra rengjøringsbransjen og klimaaktivister til gatene sammen for å kreve arbeidsrettigheter og klimarettferdighet.

Søppeltømmere og gaterengjørere streiket i forkant av klimakonferansen i Glasgow på grunn av en lønnskonflikt mellom fagforening og byledelse i storbyen.

– Vi må vaske opp rotet etter regjeringen, sa aktivist Malcom Strong under demonstrasjonen til E24.

– Mens alle klappet for helsetjenesten under pandemien, hentet rengjørere søppel uten takk, sier Galbraith om situasjonen.

Han mener regjeringer verden over må sørge for å se på verdien av avfall og de som gjør noe med det.

– Vi må bruke avfall bedre. Avfall kan bli til penger, og penger er motivasjon. Hvis du lar folk lage penger ut av avfall, så får du et mer sirkulært system, sier Galbraith.

Klimakrisens konsekvenser

Et levende tre har blitt plassert utenfor utgangen hos Galbraith. Treet kommer rett fra klimakonferansen og var et av dem som var å se bak tidligere president Barack Obama på et bilde.

Galbraith har en ledende rolle i å sørge for at konferansen ikke produserer avfall. Derfor tar han imot alt av møbler, trær og kreasjoner som kan komme hans vei.

– Etter min mening har klimakonferansen her i Glasgow vært mislykket i den forstand at den ikke har klart å vise hvordan klimaendringene endrer folks liv, sier han.

Han mener det er lite kunnskap om hva klimakrisen gjør med folk flest.

– Og fordi det er mangel på kunnskap om dette tenker folk at klimaendringene ikke påvirker dem. Men sannheten er at det gjør det. Det henger sammen med hvordan strømprisene øker og mat blir dyrere, sier Galbraith.

– Alle disse små tingene henger sammen med klimaendringene, men ingen putter det sammen. Vi snakker mer om Bidens privatfly og milliardavtaler. Det er ikke rart at folk fortsatt er skeptiske, sier Galbraith.

I løpet av helgen venter han store mengder overskuddsprodukter som klimakonferansen ønsker å bli kvitt.

Rettelse: I en tidligere versjon av saken stod det at menn med god helse lever til en alder av 54,7 år og kvinner 57,6 år. Disse tallene er forventede friske leveår, altså snittalderen for når folk selv rapporterer at helsen deres blir dårlig.