Melkerester kan bli til nye korker på kartongene

Her er fire grønne saker du må få med deg.

Tine skal finne ny bruk for 150 millioner liter rester som går til spille.
  • Marie Misund Bringslid (Bergens Tidende)
Publisert: Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Dette kan bli verdens første el-rute

Slik kan elflyet se ut

En elfly-rute mellom Stavanger og Bergen er økonomisk bærekraftig. Det viser en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt. Ruten kan bli den første kommersielle i verden med elfly. Takeoff er planlagt i 2026.

Rapporten slår fast at ruten vil ha god samfunnsnytte. Kundegrunnlaget for ruten er 550.000 passasjerer i året, og et flertall av befolkningen er positiv til elfly. Innledningsvis vil det være snakk om relativt små fly som kan ta ni passasjerer og to piloter. Lyse og BKK har allerede meldt seg på satsingen for å sørge for ladekapasitet på Flesland og Sola.

I vinden: Det amerikanske flyselskapet United satser på svenske elfly. Sammen med regionflyselskapet Mesa Air Group og et av Bill Gates sine fond har bestilt 100 elfly fra Göteborg-baserte Heart Aerospace.

2. DNB-sjef tror ikke på lønnsomhet uten bærekraft

Konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen.

Før følte DNB-sjef Kjerstin Braathen seg som «hår i suppen» når hun snakket om bærekraft. Nå vil alle kundene har rådgivning og hjelp. Det fortalte konsernsjefen til meg da jeg traff henne på en av hennes første forretningsreiser til Bergen etter pandemien.

Braathen har en ny grønn agenda, og vil gjøre kundene mer bærekraftige med både pisk og gulrot. Banken skal stille strengere utslippskrav, men også skaffe 1500 milliarder kroner i finansiering av bærekraftig omstilling.

De siste årene har pengestrømmene bevegd seg i en grønnere retning, og noen av verdens største kapitalforvaltere, som Blackrock, har satt miljø, klima og bærekraft på agendaen. Børsen har vært preget av en grønn bølge, og stadig flere selskaper satser knallhardt på nye industrieventyr som karbonfangst, hydrogen og batterifabrikker.

Sitatverdig: – Jeg tror mange nå tenker at de ikke kan tjene penger uten et grønt skifte. Det er ikke noe lønnsomhet på sikt uten bærekraft. Det tror jeg alle ser, sier konsernsjefen.

3. Opptur for solcellebransjen

Det er stor interesse for å legge solceller på industritak.

Solcellebransjen opplever sterk vekst fra næringslivet. Pågangen fra privatpersoner har også økt betraktelig etter at strømprisene gikk opp i sommer og høst.

Ifølge Solenergiklyngen har importen av solcellemoduler til Norge har vokst med 45 prosent frem til august, sammenliknet med samme periode i fjor.

Også i andre deler av verden har solpanelene fått stadig større betydning. I Shropshire i England er det planer om å bygge en stor solcellefarm som skal gi nok strøm til 9000 boliger, melder BCC. I Sør-Frankrike bruker en vinbonde solcellepanel til å beskytte vindruene mot klimaendringer, som i verste fall kan føre til at smaken på fransk vin endrer seg. Panelene holder druene varme i kjølige perioder og beskytter dem når det er stekende sol, ifølge France 24.

Grønn gevinst: Selskapet Solcellespesialisten melder om 151 prosent vekst i år, målt i antall kilo solcellemoduler som er importert. Gründer Carl Christian Strømberg forteller at han har økt budsjettet sitt til 200 millioner kroner i år fra 105 millioner i fjor.

4. 150 millioner liter melkerester til spille

Tine vil finne ny bruk for rester fra meieriet.

Når melk blir til ost eller smør, blir det igjen restråstoff som kjernemelk eller myse. Mesteparten av dette blir brukt i nye produkter, men hvert år blir 150 millioner liter restråstoff til dyrefôr eller avfall.

Nå har Tine bestemt seg for å finne ny bruk for restene i samarbeid med oppstartsselskapet Resourcer. I restråstoffet fra Tine er det fett, protein og laktose. Dette er verdifulle ressurser som kan brukes til for eksempel menneskemat, farmasi eller i plastproduksjon.

Gründer Håvard Hansgård i Resources ser for seg at restråstoffet muligens kan brukes til å lage korker på melkekartonger i fremtiden. I dag produseres korkene av restprodukt fra sukkerrørsproduksjon.

Derfor er det viktig: Så mye som en tredjedel av all mat blir kastet, og globalt står matproduksjon for en tredjedel av klimautslippene. Bedre bruk av restråstoff er én måte å redusere utslippene. EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen er en av de som har tatt til orde for at mat må bli en større del av klimapolitikken.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Elfly
  2. Bærekraft
  3. Fornybar energi
  4. Kjerstin Braathen
  5. Sol

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Slik tror DNB-sjefen vi kan fylle gapet etter oljenæringen

  2. 150 millionar liter som kjem til meieriet, når aldri butikken

  3. Høye strømpriser kan true EUs nye klimaplan

  4. Tilbake fra ferie? Disse grønne sakene må du få med deg.

  5. Her er hydrogen den nye oljen

  6. Sjeføkonom tror høy oljepris kan gi mer til grønn omstilling