Klimaforhandlingene i boks: – En fornærmelse mot planeten

Klimatoppmøtet COP27 i Egypt har kommet til enighet om en slutterklæring. Reaksjonene er blandede.

JUBLER FOR ENIGHET: Klima og miljøminister Espen Barth Eide på plass i Egypt.
Publisert:

Klokken 05 var avtalen i klar, nesten to døgn på overtid.

–Formuleringen rundt utslippsreduksjon kunne vært enda bedre, der jobbet vi med å endre formuleringene. Vi er passe fornøyd, det er ikke historisk, men det er ikke dårlig, sier klima og miljøminister Espen Barth Eide til VG.

KLIMATOPPER: Eide møter Kinas klimautsending Xie Zhenhua.

Tidligere i natt ble landene enige om å opprette et fond for tap og skade. Dette fondet skal kompensere fattige land for skade skjedd som følge av klimaendringer.

– Vi er veldig fornøyd med fond for tap av skade, sier klimaministeren.

Uttrykket «tap og skade» brukes om klimaødeleggelser som det ikke er mulig å tilpasse seg eller unngå. Et eksempel er havnivåstigningen som truer Maldivene og andre lavtliggende øystater.

I over to uker har nærmere 200 av verdens land forhandlet om nye klimatiltak under klimatoppmøtet COP27 i den egyptiske byen Sharm el-Sheik. Hvilke temaer som har vært viktig kan du lese om lenger ned i saken.

Delte reaksjoner

Sluttdokumentet nevner verken olje eller gass.

Uteblivelsen skjer til tross for oppfordringer fra flere land om å fase ut bruk av fossile energikilder som forårsaker store mengder karbonutslipp.

Reaksjonene er delte om sluttresultatet.

FNs generalsekretær António Guterres ønsker klimaenigheten velkommen.

– Jeg anerkjenner innsatsen fra delegatene og representanter for sivilsamfunnet som kom til Sharm el-Sheikh for å presse ledere til reell klimahandling. Det er det vi trenger, sier Guterres.

Samtidig understreker han at «planeten fremdeles oppholder seg på akuttmottaket».

EGYPT: Statsminister Jonas Gahr Støre og FNs generalsekretær António Guterres under klimatoppmøtet 8. november.

Laurence Tubiana, en av arkitektene bak Parisavtalen, sier toppmøtet ikke var forgjeves, og sikter til fondet som ble opprettet for å hjelpe sårbare land.

Australias forhandler Kristen Tilley er blant de mindre fornøyde:

– Vi er dypt skuffet over at noen har forsøkt å begrense ambisjonen rundt klimautslipp.

Også EUs klimasjef Frans Timmermanns sier samtalene til slutt stagnerte etter for mange forsøk på å gå tilbake på det som ble avtalt i Glasgow (det forrige klimatoppmøtet).

– Vi burde gjort mye mer. EU kom hit for å få avtalt en kraftig ordlyd, og vi er skuffet over at vi ikke greide det.

– Neste år blir viktig

WWF Verdens naturfond mener verdens ledere ikke leverer nok for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Resultatet er en fornærmelse mot planeten og de sårbare landene, skriver generalsekretær Karoline Andaur i en pressemelding.

Frederic Hauge i miljøorganisasjonen Bellona mener det er gledelig at det kom på plass en klimaavtale i Sharm El Sheikh, men sier det er for mange formuleringer som er dårlige og uklare:

– Det viktigste gjennombruddet på klimaforhandlingene er teksten om kompensasjon av tap og skade. Dette er en seier for de fattige land. Men vi er svært skuffet over at det er ingen reell fremgang på formuleringene om utslippskutt. Neste års COP i Dubai være svært viktig, både for løse alle flokene og for å gjennomrette Paris-avtalens evne til å løse klimakrisen, skriver han i en e-post til VG.

Her kan du lese mer om hva som har stått på spill under årets klimatoppmøte.

LEDER: Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet er skuffet over hva de omtaler som en svak formulering om utfasing av fossilt og utslippskutt. De berømmer den norske delegasjonen for arbeidet med avtalen for tap og skade, og innsatsen for å forbedre slutterklæringen på fossilt.

– Dere må handle hjemme, høre på faglige råd fra FN og IEA, og slutte å lete etter og bygge ut nye olje- og gassforekomster, sier leder Truls Gulowsen, i en kommentar rettet mot Norge.

Barth Eide sier det ikke vil hjelpe om enkeltland slutter på dagen.

– Det Naturvernforbundet burde glede seg over er at alle vestlige oljeproduserende land ønsker utfasing. Hjemme jobber vi hver dag med denne omstillingen, som er en global dugnad.

Disse temaene har vært viktige under årets klimatoppmøte:

  1. Penger til å finansiere klimatilpasning og utslippskutt, samt kompensasjoner til land som rammes spesielt hardt av klimaendringene.
  2. Tiltak for å nå 1,5-gradersmålet, som går ut på at den globale oppvarmingen helst ikke skal gå over 1,5 grader celsius i forhold til førindustriell tid innen år 2100.
  3. Utfasing av fossile energikilder. Dette var også et svært betent tema under forrige COP-konferanse i Glasgow.

Det såkalte 1,5-gradersmålet ble vedtatt i Parisavtalen fra 2015. Forskere har anslått at en oppvarming på mer enn 1,5 grader vil medbringe alvorlige konsekvenser for mennesker og dyreliv på kloden.

Dersom den globale klimapolitikken følger dagens kurs, går verden mot å bli 2,8 grader varmere ved starten av neste århundre, ifølge den årlige rapporten fra FNs miljøprogram.

Klimaendringene kan allerede merkes i store deler av verden, og denne sommeren så tørke, hetebølger, flom og ekstremvær som overrasket flere forskere.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet