Staten slår alarm om Oslos milliardprosjekt

Oslo kommunes prestisjeprosjekt for CO₂-fangst går mot ny kostnadssmell. Den planlagte oppstarten i mars 2026 kan også bli forsinket.

Byrådsleder Raymond Johansen (t.h.) og statsminister Jonas Gahr Støre (nr. 2 f.h.) besøkte fangstanlegget for CO₂ på Klemetsrud i fjor vår. Da var Hafslund Oslo Celsios adm. direktør Knut Inderhaug (t.v.), styreleder Liv Monica Stubholt og prosjektdirektør Jannicke Gerner Bjerkås (bak Støre) verter.
Publisert:

Statsforetaket Gassnova har ansvar for å bidra til at Norge når målene for fangst og lagring av CO₂.

Totalt har staten lovet å satse inntil 20 milliarder kroner på tre pågående, norske CO₂-prosjekter (se faktaboks).

Nå har Gassnova slått full alarm om prosjektet for å fange CO₂ ved det store forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Gassnova har «en betydelig bekymring rundt prosjektets modenhet, fremtidige kostnader og ferdigstillelsesdato». Det går frem av et brev som før jul ble sendt til selskapet Hafslund Oslo Celsio (Celsio), som eier og driver prosjektet.

Celsio er indirekte eid med 60 prosent av Oslo kommune.

Les på E24+

Oslos befolkning må ta mer av regningen for CO₂-fangst på Klemetsrud

Jubel i fjor sommer

Etter flere år med økte budsjetter og utsettelser av planlagt oppstart, ble det i fjor sommer besluttet å bygge fangstanlegget.

Å få til CO₂-fangst i Oslo har vært et mål for byrådsleder Raymond Johansens (Ap) helt siden han vant valget i 2015. Uten dette anlegget blir det umulig å nå byrådets klimamål.

Med olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i spissen, ble det i juni i fjor signert avtaler mellom staten, Oslo kommune og de andre eierne av Celsio.

Da ble det sagt at de totale kostnadene ikke skal overstige 9,1 milliarder kroner. Planlagt oppstart for CO₂-fangsten ble satt til mars 2026.

Men nå kan altså både dette siste budsjettet og tidsplanen ryke.

Gassnova mener at det er «en betydelig risiko for at prosjektet blir forsinket med tilhørende økte kostnader».

Olje- og energiminister Terje Aasland signerte i fjor sommer avtalen om statsstøtte til fangstanlegget på Klemetsrud. Bak fra venstre: Prosjektdirektør Jannicke Gerner Bjerkås, adm. direktør Knut Inderhaug, byråd Victoria Marie Evensen og Hafslund Oslo Celsios styreleder Liv Monica Stubholt.

Mener endringene må til

Det som ligger bak Gassnovas alarmbrev, er en rekke endringer i prosjektet den siste tiden.

Jannicke Bjerkås har ledet Celsios CO₂-prosjekt i en årrekke. Hun forsvarer de siste endringene med at de er nødvendige for ta ned risikoen i prosjektet.

Hun mener at dersom Celsio ikke gjør noe nå, vil risikoen for senere kostnadsøkninger og forsinkelser bli enda større.

– Vi er i en tid hvor det er krevende med store prosjekter både i Norge og Europa. Vi har krig i Europa, voldsom inflasjon, økende energi- og materialpriser og lange leveringstider, fremholder Bjerkås.

– Det vil selvfølgelig virke inn på dette prosjektet, som med alle andre prosjekter i Europa.

Ifølge Bjerkås er problemene de har møtt på knyttet til det å gjennomføre et stort prosjekt på knappe arealer med samtidig drift av forbrenningsanlegget. Ikke om teknologien de bruker i fangsten av CO₂.

Oslos innbyggere har mest på spill

Hvor store økte kostnader Oslos innbyggere og staten må påregne, vil ikke Bjerkås si noe om nå:

– Vi jobber nå med å få fullstendig oversikt over hva endringene i prosjektet vil få å si for både tidslinje og kostnader. Planen er at denne oversikten skal være klar i slutten av mars.

Innenfor dagens kostnadsramme på 9,1 milliarder kroner har Oslo kommune forpliktet seg til å dekke 4,5 milliarder kroner. Noe av dette er direkte finansiering og resten er gjennom eierandelen i Celsio.

Staten sa i fjor ja til å ta inntil 3,1 milliarder kroner av regningen. Resten faller på de nye, private minoritetseierne av Celsio.

Hvis rammen på 9,1 milliarder kroner sprekker, må partene forhandle på nytt om ekstraregningen.

Flere endringer gir problemer

Prosjektets organisasjon har mange endringer å slite med som de ikke hadde forutsett i fjor sommer

  • Det første er at den planlagte kaien i Oslo havn for utskiping av fanget CO₂ må flyttes fra planlagte Kneppeskjær til Sjursøya like ved. Det øker kostnadene.
  • Videre risikerer fangstanlegget at det ikke vil få nok strøm vinteren 2026/2027. Dette skyldes at strømnettet i området ikke blir utbygd i tide. Det kan igjen gi stopp i anlegget ved en kald vinter
  • Det må til slutt også gjøres en rekke endringer på selve anlegget. Dette for å ta ned risikoen for at det eksisterende forbrenningsanlegget må stanse opp mens fangstanlegget for CO₂ bygges like ved siden av.

Celsio har også endret hele modellen for gjennomføringen av prosjektet og med det kraftig økt staben.

– Vi har bemannet opp prosjektets organisasjonen betydelig utover det vi hadde planlagt. Ved årsskiftet var vi 36 årsverk, og det kommer ytterligere ressurser inn i prosjektet. Det er nærmer seg en dobling av antall årsverk målt mot den opprinnelige planen, sier Bjerkås.

Gravearbeidene for det kommende fangstanlegget for CO₂ på Klemetsrud pågår for fullt like ved det store forbrenningsanlegget.

Ba Celsio sette på vent

Gassnova mente i sitt brev at forholdene er så alvorlige at Celsio burde vurdere å sette hele prosjektet på vent. Dette inntil det er gjort nye, kvalitetssikrede anslag på kostnadene.

Men det vil ikke Celsio gjøre. E24 kunne ved selvsyn se at gravearbeidene pågikk for på Klemetsrud denne uken.

– Er status nå å fortsette arbeidet?

– Vårt utgangspunkt er at å sette prosjektet på pause neppe vil være hensiktsmessig eller nyttig. Dette fordi det vil gi tilsvarende forsinkelser i andre enden, svarer Bjerkås.

– I tillegg er det fare for å miste gode ressurser ved å sette egen organisasjon, og leverandører på pause.

Opp til statsråden

Heller ikke hos Gassnova vil man si noe om hvor mye kostnadene kan øke i denne runden. Administrerende direktør Roy Vardheim viser i en e-post til Celsios kommende rapport i mars.

– Hvilke virkemidler har Gassnova overfor et slikt prosjekt? Kan Gassnova holde tilbake statsstøtte om ikke bekymringene dere har adressert løses?

– Virkemidlene ligger i hovedsak hos Olje- og energidepartementet (OED). Dette fordi departementet er industriaktørenes motpart i avtalene om tilskudd. (...) Vi gir våre råd til OED, og gjennomfører tiltak i samråd med departementet, er svaret fra Vardheim.

Det blir altså statsråd Aasland, som med et smil signerte avtalen om statsstøtte i fjor, som snart må ta stilling hva staten vil gjøre, dersom Oslo kommunes prestisjeprosjekt på ny sprekker med store beløp.

Høyre reagerer

-Det er svært viktig at bystyret nå blir løpende orientert om hvor mye kostnadene øker med og hva Oslo kommunes andel blir. Vi må så raskt som mulig få vite hva dette betyr for innbyggerne i Oslo, sier Eirik Lae Solberg, bystyremedlem og byrådslederkandidat for Høyre.

-Enda en gang går et prosjekt Oslo kommune er tett involvert i på en kostnadssmell. Det kan ikke bare fortsette og fortsette. Oslo kommune må få kontroll på kostnadene sine.

-Det var Høyre, Venstre, og KrF-byrådet som opprinnelig satte i gang prosjektet med karbonfangst på Klemetsrud. Jeg er svært urolig hvis dette viktige klimatiltaket nå settes i fare, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet