EUs nye klimapakke: Milliarder i spill for norsk industri

Mye står på spill når EU-kommisjonen skal presentere den rekordstore reformpakken «Fit for 55». Hverdagen kan endre seg radikalt for norske industriaktører.

KLIMAREFORM: Onsdag vil EU-kommisjonen presentere en ny reformpakke med 12 klimalover som vil påvirke industri verden over.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert: Publisert:

Onsdag legger EU-kommisjonen frem sin «Fit for 55»-pakke: trolig den største reformpakken fra EU noensinne.

Med nye lovforslag skal EU gjøre det grønne skiftet til virkelighet og sørge for at medlemslandene klarer målet om 55 prosent kutt i klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivå innen 2030.

Pakken vil inneholde 12 lovforslag som blant annet omfatter direktiv for fornybar energi, reform av kvotehandel og en ny karbonskatt.

Selv om ikke alle forslagene omfatter EØS-landet Norge, vil pakken kunne endre hverdagen dramatisk, også for nordmenn, og norske selskaper som Hydro, Equinor, Yara og Statkraft.

Radikale markedsendringer

Ifølge fagansvarlig i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset, er det to ting på overordnet nivå som er ekstra viktig for Norge:

1. Gassmarkedet kommer til å endre seg radikalt. Hvis Norge skal fortsette å eksportere energi til Europa de neste tiårene, må det gjøres på en annen måte. Schjølset trekker frem grønt og blått hydrogen, havvind, grønn ammoniakk og batterier.

I dag selges hele 95 prosent av all norsk gass i rør til Europa. I 2020 eksporterte Norge gass for 116 milliarder kroner.

– Det vil være store muligheter for norske aktører som kan levere fornybar energi og grønn teknologi til Europa. Så Norge vil eksportere mindre gass, men forhåpentligvis mer grønn teknologi de neste årene, sier Schjølset til E24.

STRAMMERE KLIMAPLAN: Stig Schjølset, fagansvarlig i miljøstiftelsen Zero, peker på at Norges klimaplan må forsterkes.

2. Rammene for klimapolitikken i Europa kommer til å endre seg – det gjelder dermed også norsk klimapolitikk. Endringene kan kreve en strengere norsk klimaplan enn den regjeringen presenterte tidligere i år.

Hvilke tiltak ser du for deg at Norge må innføre?

– Mye vil handle om å gjennomføre og forsterke klimaplanen for 2030: Øke CO2-avgiften, sørge for fornuftig bruk av biodrivstoff, få nullutslippsløsninger i tungtransporten og sette strengere krav til offentlige innkjøp som elbusser og elferger, sier han.

– Spørsmålet er hvor fort det vil gå. Når EU øker målene så må kanskje klimaplanen forsterkes. Norge må trolig øke ambisjonsnivå for 2030, sier Schjølset.

Les også

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

Regjeringen skeptisk til karbontoll

Et av de største lovforslagene som ventes i pakken, er en internasjonal karbontoll (CBAM).

Ifølge lekkede dokumenter vil kommisjonen foreslå å innføre toll på varer produsert i land med høyere klimautslipp enn det EU har ambisjoner om, skriver Bloomberg.

Men det er ikke den norske regjeringen spesielt optimistiske til. I et brev innsendt til EU har regjeringen bedt om å få beholde den nåværende CO2-kompensasjonen til kraftkrevende industri.

Dette mener Schjølset er pussig.

– Karbontoll er et sterkt virkemiddel for å pushe andre land til å kutte utslipp, sier han.

– Karbontoll kan bli et viktig grep

Schjølset trekker frem at land som Kina allerede har etablert egne kvotesystem. Foreløpig har ikke disse like strenge regler som EUs kvotesystem. Men nå får Kina og andre land et sterkt insentiv til å skjerpe sin klimapolitikk, for alternativet blir en toll ved EUs grense.

– Hvis EU kan bidra til at andre land også skjerper sin klimapolitikk, oppnår man enda mer. Karbontoll kan derfor bli et viktig grep for å få ned de globale utslippene. Norsk industri er godt kompensert med støtteordninger. Jeg tror frykten å tape konkurransefortrinn er overdrevet. Målet med karbontollen er at det skal bli likt konkurransegrunnlag globalt, sier Shjølset.

Han får støtte av seniorrådgiver Lina Strandvåg Nagell i Bellona.

– Vi må intensivere utslippskutt, og løsningen er ikke å oversubsidiere markedsaktører med høye CO2-utslipp. Dette må norsk industri helhjertet omfavne. Dersom man mener at norsk industri og produksjon bidrar til å begrense klimaendringene, at den er relativt ren og pen, vil dette være et enormt konkurransefortrinn i EUs indre marked, sier hun.

Les også

Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe

KARBONTOLL GIR KUTT: Lina Strandvåg Nagell jobber for Bellona i Brussel og følger tett med på EUs klimapolitikk. Hun mener norsk industri må omfavne den nye karbontollen.

– Norge må tilpasse seg EU

Lina Strandvåg Nagell mener en velutformet klimapakke med treffsikre ordninger for å håndtere karbonlekkasjer, vil kunne utgjøre forskjellen på vektskålen for å nå nødvendige utslippskutt.

– Norge, som en økonomi svært involvert i fossil energi, vil måtte tilpasse seg ikke bare de deler av det nye lovverket som har EØS relevans, men også tilpasse seg etter endringer i etterspørsel etter norsk olje og gass som resulterer fra EUs økte klimaambisjoner og mål, sier hun til E24.

Hun mener planens realisme vil avhenge av hvorvidt ambisjonsnivået i «Fit for 55» matcher ambisjonsnivået i «European Green Deal», og hvorvidt man klarer å samle politisk enighet.

– Det er nettopp derfor signaleffekten av pakken som kommer i morgen er så viktig, og norsk industri bør benytte denne muligheten til å sette alt inn på å bli så konkurransedyktige som mulig – å bli en av fremtidens vinnere, sier Nagell.

Les også

Hva kan vi vente fra EU onsdag 14. juli?

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Fornybar energi
  3. Klimautslipp
  4. EU

Flere artikler

  1. EU lanserer ny klimapakke. Dette betyr den for norsk næringsliv.

  2. Nybø om EUs klimapakke: – Må tjene penger samtidig som vi kutter utslipp

  3. Mener Norge må gjøre langt større klimakutt: – En klimabombe

  4. Russland vurderer skatt på karbon etter press fra EU

  5. Statsbudsjettet viser at klimamål er utenfor rekkevidde: – Gjenstår et stort gap