Den grønne omstillingen krever en ny farge. La oss begynne å snakke om rød hydrogen!

Løsningen som kan bli veldig viktig i fremtiden, er rød.

Det grønne skiftet
  • Siri Kalvig
    Siri Kalvig
    PhD Administrerende direktør i Nysnø Klimainvesteringer AS
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Den fargeløse gassen hydrogen er et hett tema for tiden. Ny bruk av grunnstoffet øker sjansene for å nå klimamålene. Planene for utbygging er store og krevende.

Både grå-, blå-, grønn- og turkis hydrogen er populære kallenavn for å skille de forskjellige produksjonsmetodene fra hverandre. Men en løsning som kan bli viktig for fremtiden mangler fargelegging. Hydrogen med negative CO₂-utslipp er nå synlig i horisonten. Jeg kaller det rød hydrogen.

Les på E24+

Siri Kalvig har tjent godt på sine grønne aksjer – nå må hun selge

Store ambisjoner

Før jeg går nærmere inn på hydrogen med røde CO₂-tall vil jeg minne om at 2020 ble året da en rekke nasjoner og bedrifter lanserte egne forsterkede klimamål.

Listen over nasjoner og selskaper som konkretiserte sine ambisjoner er lang. Kanskje har Microsoft det mest ambisiøse målet? De har bestemt seg for å bli karbonnegative i 2030. Og innen 2050 skal de rett og slett ta vekk alle karbonutslipp som selskapet direkte eller indirekte har vært med på å skape siden selskapet ble etablert i 1975!

Støvsuger atmosfæren

EUs forslag til ny europeisk klimalov skal sikre at Europa blir et klimanøytralt kontinent innen 2050.

Å være klimanøytral vil si at det ikke skal være noen netto utslipp til atmosfæren. Det finnes flere veier til målet. Forskjellige teknologiløsninger og forskjellig politikk. Men kommer vi for sent i gang med utslippsreduksjonene vil vi måtte ta igjen det tapte i form av større andel negative utslipp for å nå målene i Parisavtalen.

Negative utslipp vil si at vi trekker CO₂ ut av atmosfæren. Dette kan for eksempel gjøres ved å installere vifter som formelig suger klimagassen ut av luften. Deretter må den fangede CO2CO2-en lagres på en forsvarlig måte, uten fremtidige utslipp. Det kan høres ut som science fiction, men det finnes allerede 15 anlegg i operasjon verden over. Teknologien kalles DAC (Direct Air Capture).

Vi er fortsatt på et tidlig teknologisk stadium for DAC. Men dette er et område som jeg tror kommer til å få stor oppmerksomhet jo nærmere de forpliktende målene om karbonnøytralitet kommer.

Fremtidsteknologi

Når Microsoft lanserer et mål om å ta vekk karbonutslipp de historisk har vært med på å skape må de altså ta i bruk metoder for å få til negative utslipp. De tar ansvar for å være med å utvikle denne fremtidsteknologien. Blant annet gjennom det nye investeringsfond initiativet; Climate Innovation Fund som startet opp i 2020. Microsoft har forpliktet å investere en milliard dollar i fremtidens klimateknologi.

Den grønne omstillingen krever altså røde karbondioksidtall.

Naturens fabrikk

Og som sagt finnes det ikke bare én teknologi. Et tre er naturens egen form for direkte CO₂-fangst fra luften. Det er også den mest effektive måten å fange klimagass på. DAC-teknologien, med de store viftene som beskrevet over, er nemlig veldig energikrevende!

I naturen binder treet karbon gjennom fotosyntesen. En samling av tre, en skog, blir dermed en naturlig DAC-fabrikk. Derfor er omfattende treplanting og skogbevaring viktige tiltak for å få opp farten i klimagassreduksjonen.

Å brenne tre, eller annen biomasse, kan også være en metode for å få til negative utslipp. Forutsetningen er at en klarer å fange og lagre CO₂-utslippene. Bioenergi med fangst og lagring kalles for BECCS (Bioenergy karbon capture and storage).

Biogass

En lite omtalt metode som vil bidra med negative utslipp er hydrogenproduksjon ved hjelp av biogass med fangst- og lagring av CO₂ (såkalt bio-CCS). Da oppnår vi negative utslipp fordi biogass nettopp er laget av reststoffer fra både planter og dyr som tidligere i livssyklusen fanget karbonet gjennom naturlige prosesser. Avfall fra både trevirke, akvakultur og landbruk kan bli verdifull biogass som enten kan brukes direkte, eller som inngang til teknologi som omdanner gass til hydrogen.

Det norske selskapet ZEG Power skal bygge et hydrogenanlegg på CCB Energy Park på Kollsnes. De har utviklet teknologi for produksjon av hydrogen fra gass med integrert fangst av CO₂. Når utgangspunktet er naturgass kalles dette blå hydrogen. Tilsvarende teknologi kan brukes på biogass. Da får vi det vi kan kalle rød hydrogen.

Les på E24+

Slik kapret de noen av dagens mest attraktive stillinger

Hydrogenets tiår?

I podkasten ‘The Bumpy Road to a Hydrogen Economy’ slår investoren Shayle Kann fra Energy Impact Partners fast at hvert tiår ser ut til å ha bli farget av noen utvalgte klimateknologier. 1990-tallet var det vind, 2000-tallet sol, 2010-tallet batterier og 2020-tallet ser ut til å bli hydrogen. Stemmer dette, så vil det ligge til rette for at hydrogenøkonomien, som flere har etterlyst og jobbet for lenge, endelig skal få sitt tiår.

De fleste har nå for alvor tatt innover seg at oljenæringen er en solnedgangsindustri. Da lover det bra at horisonten farges av rene hydrogenvarianter.

Nysnø Klimainvesteringer, der Siri Kalvig er toppsjef, har investert 30 millioner kroner i selskapet ZEG Power.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Hydrogen
  3. Utslipp
  4. CO2
  5. Klimautslipp
  6. Fornybar energi
  7. Biogass

Flere artikler

  1. Hvor er Norges strategi for negative utslipp?

  2. Investeringsdirektør etter klimarapport: – Selskaper ser til Norge

  3. Vil lage nye produkter av CO₂ i Porsgrunn: Får 400 millioner fra EU

  4. EU kan strupe støtte til gass

  5. Leder Yaras ferske satsing på ammoniakk: – Et vell av nye muligheter

  6. «Seaspiracy»: – Det finnes ikke bærekraftig fiskeri