Oljepengene

Mener Oljefondet krasjer med klimamålene: – Klimarisiko må være styrende

Mange av Oljefondets investeringer i blant annet bilindustrien er ikke i tråd med klimamålene, viser en analyse bestilt av WWF Verdens naturfond. – Klimarisiko må integreres i hele forvaltningen, sier WWF-rådgiver.

En ny analyse fra Influencemap viser at selskapene Oljefondet eier i blant annet bilbransjen fortsatt ikke har planer som er i tråd med Parisavtalen, tross omstillingen i bransjen. Illustrasjonsbildet viser produksjonen av Porsche-konsernets første elektriske bil, Taycan.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Oljefondets mandat er å skape høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko.

Men flere miljøorganisasjoner frykter at norske oljepenger i dag investeres i selskaper og bransjer som kolliderer med klimamålene fra Parisavtalen. De vil derfor legge om fondets mandat.

Stefano Esposito, rådgiver for bærekraftig finans i WWF Verdens naturfond.

Regjeringen vurderer for tiden Oljefondets klimarisiko. WWF mener at klimarisiko bør være førende for fondets investeringsstrategi.

I dag er mange av Oljefondets investeringer ikke i tråd med klimamålene, ifølge WWF.

De har fått organisasjonen Influencemap til å analysere Oljefondets investeringer innen olje og gass, bilindustrien, kullbransjen og kraftbransjen.

– Analysen viser at selskapene i Oljefondets portefølje samlet sett har 15 prosent avvik fra et scenario som er i tråd med klimamålene, sier Stefano Esposito, rådgiver for bærekraftig finans i WWF, til E24.

Det er fondets investeringer innen olje og i bilindustrien som avviker mest fra Parismålene, ifølge analysen fra Influencemap.

Figuren under viser hvor langt unna ulike bransjer er å være i tråd med Parisavtalen, ifølge InfluenceMaps kartleggingsverktøy. Analysen er gjort av selskaper hvor fondet var investert ved inngangen til 2021.

– Kan påvirke selskapene

WWF mener at Oljefondet må sette klimahensyn først, og droppe selskaper som har planer som ikke er i tråd med Parismålene, eller øke trykket for å få selskapene til å endre planer.

– Det finnes ulike strategier for å endre dette avviket. Man kan selvsagt påvirke selskapene til å tilpasse sine planer slik at de kommer i tråd med Parisavtalen. Man kan også selge seg ned i de verste og kjøpe seg opp i de beste selskapene, sier Esposito.

Han mener problemet for Oljefondet er at det ikke kan avvike så mye fra veikartet det følger, den såkalte referanseindeksen. Dagens investeringsmandat tar ikke noe eksplisitt hensyn til klimaendringene og klimarisiko, mener Esposito.

– Derfor mener vi at klimarisiko må integreres i hele forvaltningen, og dermed være styrende for blant annet hvilke selskap fondet skal kjøpe seg inn i, sier han.

Dagens veikart (referanseindeksen) speiler stort sett verdensmarkedet. WWF mener imidlertid at finansmarkedet ikke har priset klimaendringene riktig, og at dagens veikart derfor vil lede fondet til å investere i selskaper som bidrar til en verden som ikke er bærekraftig.

WWF viser til Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk av 87 sentralbanker og tilsynsmyndigheter, der Norges Bank også er med. NGFS sier ifølge WWF at «det er en sterk risiko for at klimarelaterte finansielle risikoer ikke er fullt ut reflektert i verdivurderinger».

Utreder klimarisikoen i fondet

Oljefondets klimarisiko blir nå utredet av en ekspertgruppe ledet av Martin Skancke. WWF har kommet med sine innspill til utvalget. I mars ba departementet også Norges Bank om å utrede klimarisikoen i fondet.

WWF peker på at Oljefondet har begrenset handlingsrom til å inkludere klimarisiko innenfor dagens mandat. De vil integrere klimarisiko i mandatet.

– Dagens oppsett betyr at det er banken som forvalter som tar ansvar for å håndtere klimarisiko og ikke eieren av fondet. Her må politikken ta ansvar og jobbe for en strukturell endring i mandatet, sier Esposito.

WWF mener regjeringen bør vurdere om fondet burde ha en referanseindeks som ikke inneholder noen klimaskadelige selskaper.

– Et første tiltak er å se på referanseindeksene og om fondet bør få nye indekser som er i tråd med Parisavtalen. Og så må man utrede ulike alternativer for å gjøre hele fondet klimatilpasset, som for eksempel å øke de direkte investeringene i fornybar energi eller andre aktivaklasser som ikke finnes ennå, sier Esposito.

– Bruk av referanseindeksene er standard i finansbransjen. Disse brukes for å styre investeringene og måle suksess. Men vi stiller spørsmål ved hvor lurt det er å måle suksess mot en verden som peker mot katastrofale klimaendringer, sier han.

– Hva slags konsekvenser kan dette få for fondets utvelgelse av selskaper?

– Det kommer an på hvilken løsning man går for. Hvis man vil velge en strengere, Paris-tilpasset indeks, så vil det nok redusere antallet selskaper i fondet. Særlig hvis selskapene ikke er flinke til å tilpasse seg Paris-målene. Da kan man for eksempel kompensere det med å øke i andre aktivaklasser, sier han.

Ønsker fondet inn i allianser

Den siste tiden har mange investorer gått sammen for å påvirke selskaper til å endre sine klimastrategier, som et alternativ til å selge seg ned.

– Det er flere store finansinstitusjoner som har signert Net Zero Assets Owner Alliance og tilsvarende initiativer. De fleste ønsker ikke å redusere investeringsuniverset for mye, og går derfor heller sammen om å påvirke selskapene, sier han.

– Oljefondet bør absolutt være med på denne typen initiativer, men det bør være et tillegg til å endre investeringsmandatet. Det er krevende å tilpasse et så stort fond til Parisavtalen, så det må gjøres flere tiltak samtidig. Det er et valg som må tas, som ikke bare bør overlates til Norges Bank, sier Esposito.

Bruker kjent klimaverktøy

Analysene fra Influencemap er basert på verktøyet Pacta, som er utviklet av 2° Investing Initiative. Det er det samme verktøyet som Finansdepartementet nylig har tilbudt norske finansaktører å teste ut for å analysere klimarisikoen i sine porteføljer.

– Metoden som er brukt er basert på selskapenes produksjonsplaner. Dette handler om hvor mye olje og gass et selskap har tenkt å produsere i årene fremover, hvor mye kull et vil kraftselskap bruke, hvor stor andel elbiler en bilprodusent planlegger å lage, sier Esposito.

Utregningene er basert på IEAs Beyond Two Degrees Scenario, som gir en 50 prosent sjanse for å begrense global oppvarming til 1,75 grader over førindustrielt nivå.

Parisavtalens mål er å begrense oppvarmingen til 1,5-2 grader.

Les også

Tusenvis av selskapsmøter hvert år: Vil vite hva Oljefondet oppnår

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Bærekraft
  3. WWF
  4. Oljefondet
  5. Statens pensjonsfond utland
  6. Finansdepartementet
  7. Klimapolitikk

Flere artikler

  1. Vil at Oljefondet skal sette mål om nullutslipp

  2. Vil at Oljefondet skal eie færre selskaper

  3. Utvalg foreslår nullutslippsmål for Oljefondet: – Dette er kjempebra

  4. KLP rigger seg for Parismålene, men beholder «skitne» aksjer: – Skal ikke være mulig å bare løpe fra noe

  5. Nytt grep skal sikre bærekraft i Oljefondet: – En naturlig videreutvikling