Det grønne skiftet

Erna, vi må snakke om mat

Jeg vil at norsk matpolitikk skal handle om mer enn bare kjøtt, slik at det blir lukrativt å være grønn bonde.

  • Gunhild A. Stordalen
    Gunhild A. Stordalen
    Grunnlegger og arbeidende styreleder i EAT
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Mat er så ubeskrivelig viktig. Verdens fremste forskere er enige: Mat, klima, biologisk mangfold og helse deler politisk skjebne. Hva vi spiser, hvor mye vi kaster og hvordan maten er produsert kan løse flere av våre aller største globale problemer. Det har FN omsider skjønt, og kaller i år inn til tidenes første toppmøte om matsystemer til høsten.

Men her hjemme er politikerne tause.

For Erna og regjeringen støtter storskala kjøttproduksjon med venstre hånd, og kjemper for helse og klima med den høyre. I Klimaplanen nekter Erna å gå inn i konkrete virkemidler for at kosthold og klimapolitikk skal henge sammen, til tross for at matproduksjonen utgjør 9 prosent av de norske fastlandsutslippene. Denne tankegangen støttes i det store og hele av opposisjonen, spesielt Sps Trygve Slagsvold Vedum.

Landbrukspolitikken overstyrer matens betydning for klimamål og folkehelsen. Slik står norsk matpolitikk fast på bås.

Les også

Ny kronikkserie på E24: Derfor satser vi på «Det grønne skiftet»

Overforbruk og overproduksjon

Kjøtt i seg selv er ikke problemet; husdyr spiller en sentral rolle i et bærekraftig landbruk, der mat produseres på naturens premisser, lagrer karbon i jorda og bevarer biologisk mangfold. Drøvtyggerne gjør at vi kan utnytte arealer som ikke egner seg til annet enn gress.

Problemet er mengden kjøtt. Det er overforbruket og overproduksjonen i store deler av verden, inkludert Norge, som er drepen for klimaet, det biologiske mangfoldet og folkehelsa. Dessuten, norske kuer spiser ikke bare gress; en gjennomsnittlig ku spiser 1/3 kraftfôr. Som ofte inneholder mye importert soya fra Brasil.

Les også

Gunhild Stordalens Eat inngår Reitan-samarbeid

Bøndene er heller ikke problemet, snarere tvert imot. Pandemien har vist at de er bærebjelken for selvforsyning. Norsk mat er verdensledende innen både kvalitet og lavt forbruk av antibiotika. Bonden og fiskeren spiller nøkkelroller i distriktsutvikling, kulturlandskap, og ikke minst folkehelsa og klima.

På tross av det stuper antall gårdsbruk. Bare de store klarer seg, og mange bønder må ha ekstrajobb. Men med 3 prosent landbruksareal og lange vintre kan vi ikke konkurrere mot frodige landbruksregioner lenger sør. I Norge trenger vi støtteordninger. Men det er nettopp disse ordningene som nå bremser den grønne omstillingen, og mislykkes i å stoppe flukten fra næringen.

«Et kjøttdeigspisende folk»

«Nordmenn er et kjøttdeigspisende folk», sa Erna Solberg da Klimaplanen hennes ble lagt frem. Hvorfor? Vel. Det er billig, mange liker smaken og er vant til det. Men: mer grønt og mindre kjøtt er også godt, samtidig som det er så utrolig mye bedre for klimaet og helsa vår. Bønder produserer kjøtt fordi dagens støtteordninger legger opp til det. Et skjevt system sørger for at grønt ikke lønner seg. Ansvaret for det må regjeringen ta.

Fisk, sjømat og planter fra havet er også en del av løsningen. Som leder av Havpanelet viser Erna til mulighetene i en bærekraftig, blå økonomi. “Skal vi mette verden, må flere spise mat fra havet”, sier hun, og har selvsagt helt rett. Men selv nordmenn spiser mindre fisk, ifølge siste kostholdsundersøkelse.

Skandaløst dårlig

Vi er stolte over å ha en statsminister som spiller bærekraftsball med statsledere fra hele verden. Men hun må også rydde i egen bakgård, og på egne tallerkener. Nordmenn kan fortsatt spise kjøttdeig, men vår nasjonale matkultur kan da vitterlig være langt mer mangfoldig. Så langt har ingen norske partier utmeislet en helhetlig matpolitikk. Det er skandaløst dårlig.

En god start er et fond for å fremme og skalere opp grønt landbruk, samt å gjøre det mer attraktivt for unge å satse på en fremtid som bonde, eller havbruk og fiske. Om Erna samtidig fjerner moms på frukt og grønt, øke skatt på sukker og ultrabearbeidet mat, og innretter sine offentlige innkjøp i tråd med dagens nasjonale kostholdsråd, er vi på god vei til et grønt skifte også på tallerkenen.

Jeg håper å se en norsk statsminister på talerstolen under FN-toppmøtet i høst, som viser internasjonalt lederskap og deler en ambisiøs handlingsplan for mat. Mat kan løse flere av menneskehetens største problemer, men da kan ikke politikken stå på bås. Vi trenger et skikkelig vårslipp, og vi må begynne med oss selv.

Dette er en del av E24s kronikkserie på det grønne skiftet. Vi har spurt utvalgte gjesteskribenter hva som blir viktigst i det grønne skiftet i 2021. Hver uke kan du lese en ny kronikk.

Les på E24+

Dette er de mest populære aksjene i de grønne fondene

Les også

Den grønne omstillingen krever en ny farge. La oss begynne å snakke om rød hydrogen!

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Kjøtt
  3. Landbruk
  4. Klimapolitikk
  5. Erna Solberg
  6. Gunhild Stordalen

Flere artikler

  1. Reagerer på manglende kjøttgrep i klimaplanen

  2. Sp vil ha statlig grønt investeringsselskap på 100 milliarder

  3. Dette er Solbergs klimaplan

  4. Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

  5. Betalt innhold

    Oljejobben gjør gårdsdriften mulig