Kravene om grønne, statlige milliarder: Frykter dårlige prosjekter med liten klimaeffekt

Presset på staten om å subsidiere grønne tiltak kan i verste fall føre til sløsing og dårlige prosjekter, frykter økonomer. – Ikke lett å si nei, sier rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger.

Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det grønne skiftet er i gang, og staten har allerede satt av milliarder til storsatsinger som CO₂-rensing, reduserte elbilavgifter og Equinors flytende havvindprosjekt Hywind Tampen.

Økonomer frykter et økende press mot staten om å bruke store milliardsummer på det grønne skiftet, også prosjekter med begrenset effekt.

Norge har satt seg ambisiøse klimamål, og mange mener at staten må hjelpe nye bransjer i gang.

– Ønsket om en mer aktivistisk stat for å omstille økonomien og peke ut vinnere og tapere, den er sterkere enn jeg kan huske helt tilbake til 60-70-tallet, sier samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita til E24.

– Åpner man slusen på at man kan ha egne ordninger for grønne subsidier, så er jeg redd at pengene kommer til å renne fort ut, og at det blir mange dårlige prosjekter med liten effekt, sier han.

Samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita.

E24 har i det siste omtalt en rekke krav om grønne statlige milliarder:

  • SV ønsker opp mot 55 milliarder til en statlig grønn investeringsbank
  • Zero ønsker 25 milliarder til et fond for fornybar energi i utviklingsland
  • Næringslivet ønsker milliardstøtte til prosjekter som havvind, elektrifisering av industrianlegg og CO₂-rensing

Se flere eksempler på grønn statlig pengebruk og krav om milliardstøtte i listen nederst i saken.

Les også

Vil at staten skal være pådriver i grønt skifte: – Kan forene den rødgrønne siden

– Velger minste motstands vei

Juel tror politikerne vil oppleve økt press på å gjøre unntak fra handlingsregelen og lage egne kvoter for grønne investeringer. Han er ikke mot et grønt skifte, men mener at det er bedre å avgiftsbelegge utslipp slik at folk og bedrifter endrer atferd, enn å subsidiere grønne tiltak.

– Det er for eksempel forslag om at staten bør dekke CO₂-fangst på Klemetsrud. Det er en fare for at man ønsker å vise frem at man gjør noe stort, heller enn å se om dette er den mest effektive måten å få ned klimautslippene, sier han.

– Da subsidierer man heller enn å avgiftsbelegge utslipp. Dette vil være populært, mens det å avgiftsbelegge ting ikke er populært. Man velger minste motstands vei, og velger prosjekter som blir dyre i forhold til effekten. Så blir det samtidig mindre penger til våre barn og barnebarn, sier han.

Les også

Toppøkonom: Ta Equinor av børs

Les også

Vil ikke ta Equinor av børs

Frykter sløsing med penger

Også rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger er bekymret for at presset om statsstøtte kan føre til uheldige investeringer.

– Hvis sterke interessegrupper slår seg sammen så er det ikke så populært å stå imot. Her snakker vi potensielt om at næringslivet, fagbevegelsen og miljøbevegelsen står sammen. Da er det ikke lett å si nei, sier Mohn til E24.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger.

UiS-rektoren ser en tendens til at jo lettere tilgjengelig pengene er, jo mer blir man fristet til å bruke. Og jo mer man bruker, desto dårligere blir det siste prosjektet, påpeker han.

– Da er jeg redd for at det settes i gang dårlige prosjekter, rett og slett. Er man rik på penger, er det vanskeligere å demme opp for sløsing, sier Mohn.

– Jeg er derfor opptatt av at man skal være kvalitetsbevisst i valget av statlige satsinger, og at man gjør grundige samfunnsøkonomiske vurderinger. Man må veie nytten opp mot kostnader i vid forstand. Det er forskjell på lønnsomhet fra næringslivets side og fra samfunnets perspektiv, sier han.

Mohn peker på at klimatiltak kan ha uheldige sider som ikke regnes med. Som eksempel peker han på bruk av kraft fra land til norsk sokkel. Dette kutter utslipp, men kan også gi dyrere strøm for landbasert industri og vanlige strømkunder.

– Det er en typisk indirekte virkning som ikke uten videre vurderes i det enkelte prosjektet, sier han.

Les også

Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

– Kommer ikke av seg selv

SV er blant dem som er villige til å bla opp mye for å omstille norsk økonomi. Nylig la partiet frem sin «Ny Grønn Deal», med forslag om en statlig investeringsbank på opptil 55 milliarder og milliarder til havvind og hydrogen – finansiert av økt skatt, statlige låneopptak og penger fra Oljefondet.

– Vi må vri de store maskinene i økonomien i riktig retning, slik at de store pengesummene bidrar i det grønne skiftet, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

Han mener at det ikke er nok med avgifter på utslipp, og at noen potensielle nye eksportnæringer vil trenge statsstøtte for å komme i gang. Han trekker frem hydrogen og flytende havvind, som ennå ikke er lønnsomme uten subsidier.

– Du kommer ikke bort fra at du må bruke budsjettmidler for å endre Norges retning. Og der må vi være villige til å tenke utover det som er normaltenkningen i norsk økonomi. Vi står overfor en investeringstid. Det grønne skiftet kommer ikke av seg selv, sier han.

– Økonomer ser fare for sløsing?

– Noen prosjekter vil kunne være sløsing. Det skjer sløsing i dag også. Det blir viktig å ha en veldig tydelig prioritering på alle måter. Hva skal vi bruke arbeidskraften til, hva skal den elektriske kraften brukes til, og hva skal statens penger brukes til. Alt dette blir viktig i det grønne skiftet, sier Fylkesnes.

– Prosjekter som gir stor verdiskaping, arbeidsplasser, kutter utslipp og gir mye klimakutt per kraftenhet, det er gode prosjekter. Det blir ekstremt viktig å prioritere, og det er også derfor vi tar til orde for en mer aktiv stat, legger han til.

Les også

Frp vil si nei til mer elektrifisering av oljefelt: – Dette vil koste skjorta

NHO: Staten må legge til rette

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har stått langt fremme med krav om statlige støtteordninger og tilrettelegging, blant annet gjennom rapporter som Grønne elektriske verdikjeder.

NHO er også med i en allianse med blant andre Equinor, Statkraft og Aker som krever milliardsubsidier av havvind.

Direktør for politikk og samfunnskontakt Gjermund Løyning i NHO.

– Norske bedrifter har sett de store markedsmulighetene som finnes i det grønne skiftet, og går nå foran med tunge investeringer og industrielle satsinger. Slik skal det også være. Samtidig må staten ta rollen som langsiktig tilrettelegger, sier direktør for politikk og samfunnskontakt Gjermund Løyning i NHO.

Han påpeker at staten kan legge til rette gjennom lover, reguleringer og virkemidler. Bidrag til teknologiutvikling, risikoavlastning og infrastruktur samt krav i offentlige innkjøp kan være med på å drive frem ny grønn industri i Norge, påpeker Løyning.

– Denne type tiltak bør legge til rette for at vi fortsatt kan lede an på områder der vi har kompetanse og naturgitte fortrinn. Slik sett må både staten og næringslivet sammen drive det grønne skiftet frem, sier han.

Les også

Gigantallianse ber staten sette fart på norsk havvind: – Det haster ganske mye

NHO avviser at en eventuell milliardstøtte til nye havvindprosjekter bare vil tjene næringslivet og ikke staten.

– Det er lite sannsynlig. Dette er en betydelig industrimulighet som vil bidra til sysselsetting, aktivitet i leverandørindustrien og skatteinntekter, sier Løyning.

Sintef har anslått at det kan skapes titusener av årsverk i norsk havvind, og EU har satt i gang en storsatsing med mål om 300 gigawatt kapasitet i 2050.

– Dette er et kjempemarked, sier Løyning.

Les også

Høyre-topp advarer mot «blind tro» på elektrifisering

Vil ikke subsidiere ulønnsomme industrier

NHO er opptatt av at det skal være samfunnsøkonomi i det grønne skiftet, og at det skal gagne både bedriftene og samfunnet.

– Staten bør ikke ta en unødvendig stor rolle, og vi skal ikke subsidiere industrier som ikke kan bli lønnsomme, sier Løyning.

Han mener at samfunnet vil tjene på ny, grønn og lønnsom norsk industri som gir positive klimaeffekter, arbeidsplasser og skatteinntekter. NHO vil heller ikke at man skal hente ut mer fra Oljefondet til dette.

– Grensen vil i utgangspunktet også gå i hvert enkelt statsbudsjett. Her dreier det seg om å gjøre prioriteringer innenfor det handlingsrommet som finnes, sier han.

– Norge har forutsetninger for å ende som vekstvinner i det grønne skiftet, men vi kan også lett ende som en av de store taperne. Her må staten ta sin rolle som langsiktig strateg, korrigere for markedssvikt og legge til rette ved konkurransedyktige betingelser for norsk industriutvikling, sier Løyning.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klaus Mohn
  3. Torgeir Knag Fylkesnes
  4. Klima
  5. Havvind
  6. Universitetet i Stavanger
  7. Utslipp

Flere artikler

  1. Kravene om grønne milliarder: – Må ikke gi fri tilgang til kredittkortet

  2. Norge bruker 4 milliarder krisekroner til grønt skifte: – Katastrofalt dårlig

  3. Vil at staten skal være pådriver i grønt skifte: – Kan forene den rødgrønne siden

  4. Frykter fastlåst politisk situasjon: Mener havvind kan løse flokene i det grønne skiftet

  5. Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030