Offshore-vindmøller ved Kriegers Flak i Østersjøen

Fornybarsamfunnet trenger politikere som tør å ta krafttak

Valgkampen går nå inn i siste fase. Selv om klima har blitt en hovedsak, skyver politikerne fortsatt utfordringene foran seg, uten evne eller vilje til å ta de vanskelige beslutningene.

  • Gørill Husby Moore
    Gørill Husby Moore
    Partner og Lead Energy & Climate Rud Pedersen
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Så langt har hverken Høyre eller Arbeiderpartiet tegnet et realistisk veikart for massiv utbygging av fornybar kraft i Norge som vi vil trenge fremover. Grønne næringslivsaktører trenger tydelig politikk og forutsigbare rammevilkår for å investere de store summene det er behov for.

IEA-rapporten Net-zero 2015 er tydelig på at det kreves en betydelig utbygging av fornybar energi, som sol- og vindkraft, for å kunne erstatte de gigantiske mengdene fossil energi som verden bruker i dag. Dette gjelder også for Norge. Vi har, gjennom vår nye samarbeidspartner Aurora Energy Research, gjort analyser av det fremtidige energibehovet for Norge, og konklusjonen er tydelig.

Kraftbehovet fremover

Norge trenger 14 TWh mer kraft innen 2030, og 48 TWh mer kraft innen 2050. Vi må altså legge opp til en økning på 11 prosent sammenlignet med dagens nivå innen 2030 og planlegge for en økning på hele 35 prosent innen 2050. Den ekstra etterspørselen kommer fra elektrifisering av transportsektoren, primært elbiler (økning på 6 TWh), produksjon av grønt hydrogen (økning på 23 TWh), batterifabrikker (økning på 5 TWh) og datasentre (økning på 7 TWh). Elektrifisering av sokkelen kommer i tillegg til dette.

Elektrifiseringen og overgangen til fornybarsamfunnet innebærer at Norge vil trenge langt mer kraft. Debatten i valgkampen så langt mangler imidlertid perspektivene på hvor denne skal komme fra, og hva alternativene er. Hva er konsekvensene av å velge eller velge bort utbygging av ulike former for fornybar energi? Skal vi velge vind på land, vind til havs eller oppskalere allerede utbygget vannkraft?

Den politiske debatten tar ikke i tilstrekkelig grad innover seg hvor mye fornybar kraft vi vil trenge fremover i Norge. Særlig ikke med tanke på de store grønne industrisatsningene politikerne derimot snakker mye om. Tallgrunnlaget viser tydelig at å velge bort ett alternativ, for eksempel utbygging av vind på land, vil føre til sterk økning av andre alternative kraftkilder. Det mest rasjonelle vil dermed være et både-og, ikke et enten-eller.

To aktuelle scenarier for Norge

Aurora Energy Research har i samarbeid med Rud Pedersen Public Affairs sett på aktuelle scenarier for Norge i forhold til fremtidig energibehov. Vi har sett på hvordan disse vil påvirke energibehovet i fremtiden, og hvordan det forholder seg til den aktuelle politiske debatten.

Det første scenariet er at Norge bestemmer seg for ikke å bygge ut ytterlige landbasert vindkraft. Det innebærer at utbyggingen av landbasert vind stopper når påbegynte prosjekter, og allerede tildelte konsesjoner står ferdig. Konsekvensen er at kraftbehovet dermed må derfor dekkes inn av andre kilder, som vannkraft.

Det vil imidlertid kreve en voldsom oppskalering av eksisterende anlegg og utbygging av nye vannkraftverk. Det være nødvendig med ytterligere 3 GW vannkraftkapasitet, noe som betyr ytterligere utvidelse av kapasiteten med hele 10% sammenlignet med dagens nivå.

Men kraftbehovene må likefullt dekkes. Da trengs det modige politikere som våger å ta et krafttak.

Det andre scenariet er at Norge velger å bygge ut noe ny landbasert vind utover dagens tildelte konsesjoner, tilsvarende 27 TWh, i kombinasjon med havvind og vannkraft. Dersom vannkraftkapasiteten ikke økes, vil imidlertid vindkraft på land måtte produsere ytterligere 4 TWh.

Gitt dagens politiske klima, forventer Aurora at tilleggsforsyningen av fornybar kraft for Norge innen 2050 vil komme fra begrenset utbygging av landvind, fra vannkraft og fra havvind. Havvindproduksjon i denne perioden øker med 10 TWh, og det er forventet at halvparten av det annonserte offshorepotensialet vil bli bygget. Vannkraftproduksjonen kan øke med 12 TWh, ettersom det er ytterligere potensial i Norge for å øke vannkraftproduksjonen.

Naturvern vs klimatiltak

Når naturvern settes opp mot klimatiltak, blir det et krevende politisk landskap der ingen vil sitte igjen med svarteper og ta de vanskelige valgene. Samtidig vet vi at det haster. Fortsatt tar utforming og implementeringen av ny politikk lang tid, og partier skal bli enige om forlik. Innstramninger på landbasert vindkraft har satt en stopper på ny utbygging. Kommunene har fått mer politisk makt og nasjonale behov er satt i baksetet.

Den første høringsrunden på veilederen for havvind indikerer at også dette kommer til å bli kontroversielt politisk. Nok en gang står konflikten natur og klima i sentrum for de krevende valgene vi som samfunn nå ta fremover.

Men kraftbehovene må likefullt dekkes. Da trengs det modige politikere som våger å ta et krafttak.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Energi
  2. Elektrifisering
  3. Stortingsvalget 2021
  4. Fornybar energi
  5. Vannkraft
  6. Vindkraft
  7. Havvind

Flere artikler

  1. Klimakampen handler om mer enn vindkraft og norsk natur

  2. Betalt innhold

    De slipper ut millioner av tonn klimagasser. Slik skal de bli grønne.

  3. Krever tiltak for å sikre nok strøm: – Nå ringer alarmbjellene

  4. Studie: Solenergi kan dekke nær halvparten av USAs behov innen 2050

  5. Råvareanalytiker foreslår 100 mrd. i året til havvind: – Vi må tenke mye, mye større