FN-topp om ny klimarapport: – Fortsatt «kode rød»

En ny rapport fra FN viser at klimautslippene må nå toppen før 2025, og deretter gå kraftig ned. FN-topp Sanda Ojiambo mener Norges næringsliv til havs kan overføres til andre land.

Sanda Ojiambo, administrerende direktør for FNs organisasjon Global Compact.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

– Vi står midt i en klimakrise. Da er det viktig å sørge for at selskaper forplikter seg til realistiske mål og faktisk gjennomfører dem, sier Sanda Ojiambo.

Hun er administrerende direktør i FN-organisasjon Global Compact. Fra hjemmekontoret i Kenya og hovedkontoret i New York leder hun FNs arbeid med å få selskaper til å kutte klimautslipp og verne om menneskerettigheter.

I dag er over 15.000 selskaper medlem av organisasjonen. Dette inkluderer innflytelsesrike selskaper som Microsoft, Blackrock og det norske Oljefondet.

Mandag kom tredje og siste delrapport fra FNs klimapanel sjette hovedrapport, som viser at det haster å komme seg over fra en fossil til en fornybar økonomi.

– Det er fortsatt «kode rød», men den er ytterligere forverret som følge av krigen i Ukraina, sier Ojiambo.

– Sammen med klimaendringene truer krigen mat- og energisikkerhet i hele verden, sier hun, og trekker frem at selskaper spiller en viktigere rolle enn noensinne.

FN-organisasjonen har et Norge-kontor på Majorstuen. Ojiambo er på besøk for å snakke med norske myndigheter og toppledere i norsk næringsliv.

Havvind og shipping

Ojiambo løper fra møte til møte i Oslo. Hun skal møte utenriksminister Anniken Huitfeldt, fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran og en drøss med næringslivsledere.

Hun roser den norske regjeringen for å være tydelige på hvor alvorlige klimaendringene er.

– Jeg berømmer Norge for lederskap og budskap rundt klimakrisen. FN gjør sin del ved å samle folk til klimatoppmøter, men det er viktig å se på hva ulike land lover og hva de faktisk gjør, sier hun.

– Alle må ta et ansvar for å takle klimakrisen, sier Ojiambo.

Av næringer forventer hun flere satsinger på grønn shipping og havvind.

– Norge har den fjerde største shippingflåten i verden, og det som skjer her kan overføres og skaleres til andre land, sier Ojiambo, og peker på hva Norge har fått til med elferger.

Skryter av Tesla

Spesielt er hun optimistisk til fornybarrevolusjonen i transportsektoren. I dag kjører hver sjette kjørende nordmann en elbil.

Under hennes besøk i Oslo testet FN-toppen en Tesla for første gang.

– Det var fantastisk, sier Ojiambo og håper at den samme overgangen fra fossilt til fornybart vil skje til havs også.

Her sammen med Kim Noguera Gabrielli, som er administrerende direktør i UN Global Compact Norge.

Hun har troen på det hun kaller «grønne korridorer», hvor havner samarbeider på tvers av land for å bygge ut ladestasjoner og tilgang til grønn drivstoff.

Les også

Klimaforskerne har aldri vært sikrere: – Mer intenst for hver grad temperaturen øker

Ser mot grønne næringer til havs

Satsinger på bærekraftig fiske, dyrking av tang og tare, grønnere shipping, havvind og samarbeid på tvers av havner for å bygge infrastruktur til grønn drivstoff er også svært viktig, mener Ojiambo.

Hun mener det er viktigere enn noensinne å demonstrere at selskaper kan ha en positiv innflytelse på samfunn verden over.

– Selskaper har mye tillit blant folk, og med den tilliten kommer ansvar. Gjennom pandemien har folk sett opp til selskaper for å løse mange av problemene vi har møtt, sier hun.

De største industriene og de rikeste landene må bidra til at en omstilling over fra fossilt til fornybart går raskere, påpeker Ojiambo.

Sanda Ojiambo tok over rollen som leder for FNs Global Compact, etterfulgt av Lise Kingo av Danmark, i mai 2020.

Handler om sikkerhet

I august i fjor kom klimarapporten som FNs generalsekretær kalte «kode rød for menneskeheten».

Den slo fast at klimaendringene foregår i alle verdens regioner og de skjer raskere enn på mange tusen år.

Uten raske kutt i utslippene av drivhusgasser, vil oppvarmingen gi stadig mer ekstreme konsekvenser.

– Hva skjer hvis selskaper ikke setter vitenskapelige klimamål?

– Det er skremmende. Det er stor risiko knyttet til å ikke gjøre noe. Det er en klar link mellom klimaendringer og sikkerhet, sier Ojiambo.

– På et praktisk nivå vil et velmenende selskap operere i mer enn hundre år. Selskaper må tenke over om de vil ta gode avgjørelser og bærekraftige valg som gjør at de kan holde seg gående, sier hun.

Klimafinansiering

Noe av det viktigste for FN og Ojiambo, er at rike og innflytelsesrike land bidrar til klimafinansiering for mindre utviklede land.

Allerede under klimatoppmøtet i København i 2009 ble det vedtatt at rike land skulle gi penger til fattige land: Innen 2020 skulle fattige land få til sammen 100 milliarder dollar årlig. Løftet har ikke blitt innfridd.

– Det grønne skiftet er ikke lett, selv ikke med all teknologien og kunnskapen i et land som Norge. Spørsmålet er hvordan det spiller ut for resten av verden, for land som ikke har midler til omstilling, sier hun.

Ojiambo mener dagens rapport understreker hvor viktig det er å forplikte seg til realistiske klimamål, og til klimafinansiering og klimatilpasning.

– Jeg mener rapporten ikke bare viser at forpliktelser må innfris, men at en dobling av klimafinansieringen som har blitt lovet, må til. Nå, mer enn noensinne, må en rettferdig omstilling bli prioritert i et raskt tempo, sier hun.

Les også

Unge etter klimarapporten: Oppgitt, lei og forbanna

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. FN
  2. FNs klimapanel

Flere artikler

  1. Greenpeace om FNs klimarapport: – Norsk olje står i veien

  2. Forbud mot billig kjøtt og rødt kort til utslippslandene. Her er ukens oppsummering.

  3. Norge diskuterer utveksling av hydrogen med Tyskland

  4. Ny rapport fra FNs klimapanel: Utslippene må toppe seg i 2025

  5. Gullrush for olje og gass: – En bortkastet sjanse