Nå presser hun på for sterkere klimatiltak

Her er fire grønne saker du må få med deg.

Dronning Elizabeth skal på klimatoppmøtet i Glasgow.
  • Marie Misund Bringslid (Bergens Tidende)
Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Kongefamilien kaster seg inn i klimadebatten

Det britiske kronprinsparet delte ut klimapris.

Det er bare en drøy uke igjen til klimatoppmøtet i Glasgow. Til tross for at det omtales som det viktigste klimamøtet siden møtet i Paris i 2015, er det mange toppledere som uteblir.

Det er knyttet stor spenning til hva det er mulig å oppnå på klimatoppmøtet i Storbritannia. I år skal FN-landene for første gang melde inn nye mål om klimakutt i henhold til Parisavtalen, men det er fortsatt mange land som ikke har gjort dette. I USA jobber president Joe Biden på spreng for å ha noe nytt å melde, men sliter med å sikre støtte til den grønne politikken, ifølge New York Times.

Klimaaktivist Greta Thunberg sier hun tviler på effekten av toppmøtet, og har skrevet en kronikk om at verden mangler klimaledere. En rekke norske aktører skal også delta på toppmøtet, og Frederic Hauge i Bellona sier han velger å være optimist.

Hype? Klimatoppmøtet har imidlertid fått uventet drahjelp fra noen Storbritannias største influensere. Dronning Elizabeth, prins Charles og prins William har alle tatt til orde for sterkere klimatiltak. Dronningen overrasket mange da hun ble overhørt å kritisere globale ledere for å snakke, men ikke handle. Etter planen er det hun som skal ønske velkommen til toppmøtet i Glasgow, som starter 31. oktober.

2. Høyeste strømpriser noensinne

Strømmen har vært rekorddyr denne uken.

De siste ukene har strømprisen nådd nye rekordhøyder. Tirsdag kostet det rundt 250 kroner å lade en Tesla helt opp fra tomt batteri. De skyhøye prisene fikk den ferske regjeringen til å love at de vil øke bostøtten for å hjelpe de som sliter med å betale strømregningen.

Også i EU har det vært heftige diskusjoner om skyhøye strømpriser og hvordan det skal gå når stadig mer av samfunnet skal elektrifiseres for å kunne nå klimamål. Sent torsdag kveld ble stats- og regjeringssjefene enige om at det er medlemslandene selv som må ta tak i de høye prisene.

Kort fortalt: De siste dagene har imidlertid strømprisen holdt seg på et lavere nivå. Det skyldes vind og varmere vær i Europa. De høye prisene fører til at vannkraftproduksjonen øker og magasinene blir tommere og tommere. Til Teknisk Ukeblad sier en av Norges fremste energiforskere, Erik Marstein, at Norge bør bygge ut mer solkraft i fremtiden. Med en tørr og god sommer kunne man ha spart mer vann i magasinene, forklarer han. NVE forventer også at strømprisen vil ligge høyere i tiårene fremover.

3. Betong skal bli grønnere

Byggeindustrien har store klimautslipp fra betong.

Betong er en klimaversting. Hvis betong var et land, ville det ha vært den tredje største utslipperen av klimagasser i verden, skriver NTB. Kun Kina og USA slipper ut mer klimagasser enn det fiktive landet betong.

Nå har betongindustrien som mål å bli karbonnøytral innen 2050. I oktober ble det vedtatt av utslippene skal kuttes med 25 prosent innen 2030. Det vil utgjøre fem milliarder CO₂ i løpet av et tiår.

Ja, men: For å nå målet er industrien i stor grad avhengig av teknologi som karbonfangst- og lagring. Dette er teknologi som fortsatt er under utvikling, blant annet gjennom prestisjeprosjektet Langskip. Etter planen skal klimagassen CO₂ fanges og sendes på skip til Øygarden, der den skal lagres før den sendes videre til permanent lagring under havbunnen i Nordsjøen. Fredag ble det også kjent at Elkem vil teste nytt anlegg for karbonfangst i Rana.

4. Sjekk de elleville hydrogenplanene

Slik kan et undersjøisk hydrogenlager ser ut.

Smelteverket Tizir i Tyssedal er et av de største utslippspunktene i landet. Industriproduksjonen krever enorme mengder kull og slipper ut hele 271.000 tonn CO₂ årlig.

Nå har en rekke industriaktører i Hardanger Hydrogen Hub med blant annet Tizir og TechnipFMC, gått sammen om et krafttak på klimafronten. Ambisjonen er å etablere storstilt hydrogenproduksjon fra ren vannkraft i Tyssedal. Gassen skal så ned i et gigantisk hydrogenlager på fjordbunnen.

I smelteverket trenger man hydrogen for å gjøre prosessen utslippsfri. Det er ikke mulig å gjøre det bare med vannkraft. I en fersk rapport slår Statkraft fast at vi ikke vil lykkes med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader uten å satse på hydrogen.

Dette blir dyrt: Hele prosjektet i Tyssedal vil trolig koste et tosifret tall milliarder kroner. Skal planene realiseres, vil det i så fall bli nødvendig med et spleiselag mellom industrien, staten og EU.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Greta Thunberg
  2. Frederic Hauge
  3. Karbonfangst
  4. Global oppvarming
  5. Klimautslipp
  6. Langskip
  7. Omstilling

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Slik kan eit av Vestlandets største klimagass­utslepp bli historie

  2. En vifte som suger klimagass ut av luften? Ja, du leste riktig.

  3. – Det finnes ikke ett eneste regnestykke som når 1,5-gradersmålet uten denne teknologien

  4. Klimatoppmøtet bør ta grep der markedet ikke duger

  5. Betalt innhold

    Klimamøtet i Glasgow: – Et vendepunkt for menneskeheten

  6. Vurderer Equinor og Statkraft til statlig hydrogenselskap