Regjeringen: Kraftmangel skal ikke ødelegge for klimamål

Regjeringen henger etter klimamålene for 2030 og inngår nå partnerskap med næringslivet for å få fart på klimakuttene. Næringsminister Jan Christian Vestre vil ikke la kraftmangel torpedere klimamålene.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (t.v.) og næringsminister Jan Christian Vestre inngår nå klimapartnerskap med næringslivet og fagforeningene for å kutte utslipp. Utsiktene til kraftunderskudd skal ikke stå i veien for klimakutt, mener de.
Publisert:

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) tar mot E24 på Eides kontor i Kongens gate i Oslo for å presentere et nytt klimagrep.

Regjeringen inngår nå en intensjonsavtale om klimapartnerskap med arbeidsgiverne i NHO, Spekter, Virke, KS, Kystrederiene og Norges Rederiforbund, og arbeidstagerne i LO, YS, Unio og Akademikerne.

– Dette er tenkt som et nytt verktøy for det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Målet er å finne ut hva som trengs for å utløse klimakutt i ulike bransjer, og hvordan staten kan bidra.

– Vi ønsker et mer formalisert samarbeid mellom næringslivet, partene i arbeidslivet og myndighetene om hvordan vi kan kutte utslipp enda raskere, på en måte som også styrker verdiskapingen og investeringene i Norge og får opp eksporten, sier Vestre.

Avtalen blir startskuddet for en rekke forpliktende partnerskap mellom staten og ulike bransjer, som prosessindustrien, luftfarten eller olje og gass. Hver enkelt bransje skal så langt det er mulig sette tallfestede og tidfestede kuttmål.

Les også

Tviler på at Norge når 2030-klimamål: – Det ser avgjort ikke sånn ut

Langt unna klimamålet

Dagens avtale skal bidra til å løse en stor utfordring: Norge ligger bare an til å kutte klimautslippene med 25 prosent innen 2030, ifølge regjeringens egen klimaplan Grønn Bok. Målet er 55 prosent.

– I 1990 var utslippene 51 millioner tonn, i 2021 var de 49 millioner tonn. Så vi har brukt 32 år på å kutte to millioner tonn. Selvfølgelig kunne vi begynt for lenge siden. Men nå er vi her, og vi har syv år på kutte ned til 23 millioner tonn, sier Vestre.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide peker på at Grønn Bok og styringssystemet er med på å synliggjøre hva som mangler for å nå klimamålene. Klimatiltakene skal trappes opp, understreker han.

– Vi legger jo til politikk som til slutt skal ta oss til 23 millioner tonn, sier Eide.

Les også

Norges skjerpede 2030-klimamål: – En formidabel utfordring

– Kommer til å være annerledes

Norge bør trappe opp satsingen på klimakutt og grønn industri, mener klima- og miljøministeren, og viser til det store bildet.

– EUs Klar for 55-pakke og USAs Inflation Reduction Act viser at de mener alvor med at de skal nå disse utslippskuttene, og de omstrukturerer hele økonomien for å nå dem. Det er den økonomien vi er med i, sier Eide.

Han mener Norge må henge seg på megatrenden med grønne satsinger, hvor også Kina satser stort.

– Hvis vi skal henge med, så er dette både klimapolitisk og næringspolitisk riktig. Veldig mye kommer til å være annerledes om bare syv år, og de som tviler på det har ikke fått med seg kraften i den omstillingen, sier Eide.

– Vil stille opp

Regjeringen lovet allerede i Hurdalsplattformen å sette i gang klimapartnerskap med næringslivet.

Dagens intensjonsavtale blir ifølge Vestre et rammeverk for å inngå mer konkrete bransjevise partnerskapsavtaler. Disse skal gå i detalj om hva som skal til for å kutte utslipp i den enkelte bransjen.

– Vi tenker å begynne i bransjer hvor potensialet for utslippskutt er størst. Vi vil identifisere hva som skal til for å kutte, og staten vil stille opp med sin verktøykasse, sier Vestre.

Partnerskapene skal blant annet diskutere hvordan avgifter, regelverk og reguleringer kan sikre klimakutt, og ha dialog om statlige tilskudd-, låne- og garantiordninger. Utvikling av infrastruktur for transport og energi blir også et tema i partnerskapene.

Les også

Regjeringen anslår 60 milliarder kroner for å dra i gang grønn industri

– Styrer mot et kraftunderskudd

Flere aktører har i det siste pekt på utfordringen med at klimatiltak og ny, grønn industri krever svært mye strøm. Strømforbruket i Norge ligger an til å øke mye, mens det nesten er stans i kraftutbyggingen. Norge ligger ifølge Statnett an til kraftunderskudd i 2027.

Det kan ifølge selskapet føre til at strømprisene blir så høye at investeringer i omstilling og ny industri stanser opp. Statnett har derfor etterlyst mer kraft.

– Kan dere i det hele tatt nå disse målene?

– Selv de mest pessimistiske anslagene peker på kraftoverskudd i noen år til. Men vi har ment over tid at vi styrer mot et kraftunderskudd. Det var grunnen til at vi ganske tidlig i regjeringsperioden satte i gang en gigantisk satsing på havvind, sier Vestre.

For å sikre nok kraft satser regjeringen også på vindkraft på land, oppgradering av vannkraft og økt kapasitet i saksbehandlingen, påpeker han.

– Men det er jo et betimelig spørsmål. Vi lurer jo på hvorfor kraftnasjonen Norge som har bygget hele sin industrialisering på ren, rimelig fornybar energi og hatt det som fortrinn i 100 år nå har kommet i en situasjon hvor vi reelt sett diskuterer om vi styrer mot kraftunderskudd, sier Vestre.

Les også

Nytt varsku fra Statnett: Tror strømbruken skyter i været

– Ikke en show stopper

Frp etterlyste i forrige uke en plan for hvordan Norge kan balansere et økende kraftbehov med tilstrekkelig produksjon. Vestre vil ikke la kraftmangel bli en hindring for regjeringens planer.

– Vi skal ikke la kraft være en show stopper for det grønne skiftet, sier han.

– Det har blitt mer felles forståelse i Norge for at det må bygges ut mer fornybar energi, slik var det ikke for noen år siden, sier Vestre.

– Men det er ikke uten problemer?

– Nei, og det skal gjøres smart. Sist stoppet det på grunn av folkelig motstand og ble ikke håndtert på klokt vis. Men det har forhåpentligvis mange lært av siden sist. Vi er optimister og tror vi skal få det til, sier Vestre.

Energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland

Tror regningen havner hos strømkundene

Energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland mener regningen for partnerskapet kan ende opp hos landets strømkunder.

– Næringsministeren og klima- og miljøministeren er begge tydelige på at regjeringens vei til utslippskutt går gjennom en rekke elektrifiseringsprosjekter frem mot 2030. Samtidig har de ingen konkret plan for å styrke kraftproduksjonen tilsvarende i perioden. Resultatet av denne feilslåtte politikken vil bli enda høyere strømregning for folk flest og for industrien, sier Halleland.

Les også

Regjeringen med vindkraft-forslag: – Lokalsamfunnene skal bli mer involvert

– Løses ikke bare med pengedryss

Eide peker på at klimatiltak kan styrke konkurranseevnen for norsk industri. Han mener det trengs nullutslippsløsninger fra for eksempel prosessindustrien, og viser til at tyske bilprodusenter ønsker å kjøpe aluminium, stål og andre komponenter med lave utslipp.

– Skal vi beholde de arbeidsplassene, må vi være med og vinne det kappløpet, sier klimaministeren.

Regjeringen anslo i fjor at den må stille med 60 milliarder kroner i lån og garantier for å få fart på ny, grønn industri. Men det å utløse klimakutt og etablere grønne jobber handler ikke nødvendigvis bare om penger, påpeker Eide.

– Noen ganger er penger fra staten riktig svar. Det hender. Men du bør ikke komme dit før du har sjekket andre muligheter. Det er ikke penger nok til alle tiltak. Noen ganger kan man endre regler eller skatter for å utløse tiltak, uten at det trengs mer statlige penger. Dette løses ikke bare med pengedryss, sier han.

Les også

Statnett varsler kraftig økt strømbehov: Frp etterlyser helhetlig energiplan

Dansker leverte 400 anbefalinger

I Danmark har regjeringen og næringslivet drevet med klimapartnerskap i flere år. Sverige og Finland har også lignende samarbeid, ifølge Vestre og Eide.

Danmark har så langt inngått 14 klimapartnerskap med sektorer som kraftforedlende industri, luftfarten, finansbransjen og energibransjen. Partnerskapene ledes av toppsjefer i selskaper som Novo Nordisk, Mærsk, Ørsted, Aalborg Portland, Grundfos, SAS og Aarsleff.

I 2020 leverte de danske partnerskapene mer enn 400 anbefalinger. Ifølge Dansk Industri er noen av disse innarbeidet i politiske avtaler, mens andre utestår.

Les også

Kravene om grønne, statlige milliarder: Frykter dårlige prosjekter med liten klimaeffekt

Les også

Etterlyser havvindmål for 2030

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om