DNB skal skaffe 1500 mrd. til det grønne skiftet. Samtidig skjerpes kravene til kundene.

DNB-sjef Kjerstin Braathen vil påvirke oljeselskaper innenfra. Hun vil ikke ekskludere, i motsetning til konkurrentene Handelsbanken og Storebrand.

Det var gode forhold for vindkraft på DNBs terrasse i Bjørvika. DNB-sjef Kjerstin Braathen (i midten) hadde invitert Aker-sjef Øyvind Eriksen og Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim til samtale om det grønne skiftet.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert:

– De siste 18 månedene har vi beveget oss lenger i det grønne skiftet enn vi klarte de ti foregående årene.

Det sier DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen.

Hun snakker om omstillinger i næringslivet og nye grønne arbeidsplasser.

Klimapolitikken har vært med oss i flere tiår. Gjennom 2020 og 2021 har næringslivet og Børsen koblet seg på for fullt. Alle snakker om havvind, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og elektrifisering av sokkelen.

DNB erklærer at de kaster seg inn med alle sine kapitalkrefter. Nå har styret i Norges største bank besluttet å gire opp den grønne satsingen:

  • Frem mot 2030 er målet å bidra med i alt 1500 milliarder kroner i finansiering av det banken kaller «bærekraftig omstilling».
  • Summen omfatter lån fra banken og DNBs tilrettelegging når kundene henter inn aksjekapital og lån ute i markedet.

Inntil nylig var ambisjonen 550 milliarder til fornybar energi og grønn eiendom. Det nye målet er nesten like mye som DNBs samlede utlån til kundene ved utgangen av 2020.

Skal bli strengere med kundene

I tillegg har DNB-styret satt opp tallfestede mål om å redusere utslippsintensiteten hos kundene. Egne mål er satt opp for næringer som olje, skipsfart og eiendom.

Utslipp målt i forhold til produksjon skal ned.

– I den nye strategien for bærekraft kommer DNB til å stille enda strengere klimakrav til bedrifter som ønsker finansiering. Spesielt de som i dag bidrar til høye klimautslipp, sier Braathen.

Hun sier kundene vil merke det hun kaller «et taktskifte».

– Vi vil stille spørsmål, formulere forventninger og omsette det til krav for at kundene skal oppnå gode vilkår hos oss.

– Kan det bli snakk om å nekte finansiering?

– I noen tilfeller kan det bli aktuelt, sier DNB-sjefen.

Trio med store ressurser

Braathen har invitert Hydro-sjefen Hilde Merete Aasheim, Aker-sjefen Øyvind Eriksen og Aftenposten for å presentere den nye strategien. Hydro og Aker er blant DNBs største kunder.

De tre store selskapene har formidable ressurser i form av arbeidskraft, kapital, teknologi og kunnskap. All tre snakker med grønn glød om omstillingene som er i farta.

Akers konsernsjef Øyvind Eriksen serverer Hydros konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
Akers konsernsjef Øyvind Eriksen serverer DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen.

De tre er fullt ut enige om det vakre i koblingen mellom antatt smart kapital fra DNB og kunnskapen i de to industribedriftene.

Eriksen gir et eksempel.

– DNB er store innen shipping. Aker Clean Hydrogen, Yara og Statkraft er partnere i et prosjekt som jobber med produksjon av grønn ammoniakk på Herøya. Det vil primært gå til kunstgjødsel, men kan også bli drivstoff for skip. Kombinasjonen av DNBs kunnskap om shipping og partnernes kunnskap om industri og teknologi kan gjøre at prosjektet blir realisert, sier han.

Men de to industriselskapene er kontroversielle i miljøbevegelsen. Hydro har betydelige utslipp både i Norge og Brasil.

– Vårt karbonavtrykk er bare en femtedel av det kullbasert aluminium fra Kina har. Og det skal videre ned, kontrer Aasheim.

Det desidert mest verdifulle selskapet i Aker er oljeselskapet Aker BP. Dette er et selskap mange røster i debatten helst vil stenge.

DNB ekskluderer ikke olje

DNB og de andre bankene står i valget mellom å ekskludere eller inkludere oljeselskapene.

Handelsbanken er en av de største bankene i Norge. De har nettopp besluttet at deres fond ikke lenger skal plassere kundenes penger i olje- og gasselskaper.

Storebrand forvalter nesten 1000 milliarder kroner av kundenes spare- og pensjonspenger. Forvalteren har ekskludert oljeselskapene Exxon Mobil og Chevron fordi de aktivt jobber mot Parisavtalen.

Braathen vil ikke gjøre som sine konkurrenter.

– Vi tror ikke ekskludering av «brune» selskaper er veien for å nå lavutslippssamfunnet. Vi mener det vil ha en større klimaeffekt hvis vi hjelper disse selskapene med finansiering til å kutte utslipp og omstille virksomheten, sier hun.

Men selskaper som utvinner kull er ekskludert fra DNBs virksomhet.

– Skyldes forskjellsbehandlingen at det ikke koster dere noe å ekskludere kull, mens oljeselskaper er store og lønnsomme kunder?

– Det handler om å bruke DNBs påvirkningskraft overfor de energisektorene der vi faktisk har kunder og investeringer, og hvor vi kan legge til rette for kapital til omstilling, sier hun.

Et eksempel: I 2019 signerte Hydro en låneavtale på 1,6 milliarder dollar med DNB og flere andre banker. Renten vil synke fremover hvis Hydro når sine mål om utslippskutt i 2025 og 2030.

DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen skal frem mot 2030 skaffe 1500 milliarder kroner til det grønne skiftet.

Enkel klimapolitikk

Braathen mener det blir for enkelt for DNB å fremstå som grønn ved å holde seg unna oljeselskapene.

Hun bruker BP som eksempel. BP skal kutte 55 millioner tonn CO2-utslipp pr. år:

– Gjennom å selge aktiviteten sin i Alaska i fjor kvittet de seg i en fei med 8 millioner tonn utslipp. Det er gode nyheter kun for BPs klimaregnskap. Utslippene fra oljefeltene i Alaska forsvinner ikke.

Den nye eieren i Alaska er Hilcorp, et selskap som ifølge Braathen spesialiserer seg i å kjøpe olje- og gassfelt ingen andre vil ha.

Les på E24+

Oljeutvinningen vil synke mot 2030. Da skal vi leve av Oljefondet.

Les også

Norge står i spagat mellom olje og grønt. Slik vil DNB samle beina.

Det politisk skiftet

Sammen med «det grønne skiftet» har det kommet et «politisk skifte». Budskapet er at grønt skifte krever er mer aktiv stat i næringspolitikken.

Aasheim vil ha staten med på pilotprosjekter. Ny teknologi må først testes i praksis i relativt liten skala for de virkelig store investeringene vedtas.

– Det gjelder fornybar kraft, som havvind, batterier og hydrogen. Staten må være med for å avlaste risikoen ved å utvikle teknologien, sier hun.

Les også

NHO og LO tror på 30.000 batterijobber: – Det må til en milliardsatsing

Les også

Vil satse nær 200 milliarder på fornybar energi

Det endret seg i fjor

Eriksen har vært konsernsjef i Aker i noe over 12 år.

– De første 11 årene forbauset det meg hvor lite engasjement det var blant de fleste politikerne for industripolitikk. Det endret seg under pandemien i fjor. Plutselig var ikke arbeidsplasser en selvfølge, sier han.

Eriksen sier han nå opplever en helt annen interesse.

– Jeg håper valgkampen denne høsten også vil dreie seg om dette.

Les også

Storebrand bekymret for klimarisiko: Krever at Equinor skjerper klimamålene

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Omstilling
  2. Fornybar energi
  3. Kjerstin Braathen
  4. Øyvind Eriksen
  5. Hilde Merete Aasheim

Flere artikler

  1. Dette venter industritoppene fra den nye regjeringen

  2. Miniseilbåt skal ut på stort oppdrag

  3. Betalt innhold

    De slipper ut millioner av tonn klimagasser. Slik skal de bli grønne.

  4. Kronikk: Markedet i miljøets tjeneste

  5. Hydro vurderer å hente penger til hydrogen