Fergene har klart det. Men det grønne skiftet på sjøen går tregt.

Norge må trolig se langt etter å nå skipsfartens ambisiøse klimamål. Det trengs 900 nye «grønne» skip innen 2030 for å halvere utslippene.

Tre av dem fem fergene som går mellom Horten og Moss er nå elektriske. Men utenfor fergesektoren er det få grønne fartøyer.
  • Arnfinn Mauren - Aftenposten
Publisert:

Nyvinningene får oppmerksomhet. I fjor fikk Oslofjorden verdens største elferge.

– Den går stillere, og det er bra med mindre utslipp.

Slik svarer passasjerer om bord på Bastø Electric på spørsmål om hvordan det er å reise elektrisk mellom Horten og Moss.

Fergen er en av tre batteridrevne ferger som nå trafikkerer denne strekningen. Når ladesystemet også i Moss er på plass om noen uker, kan fergene lades på begge sider av fjorden. Da vil utslippet fra fergesambandet være redusert med 75 prosent.

Lignende kutt har det vært på mange fergestrekninger langs kysten.

Ser ingen ny bølge etter fergene

Fergerevolusjonen kan gi et inntrykk av at det grønne skiftet i skipsfarten går med full fart. Det gjør det ikke. Bak fergene kommer det ingen armada av utslippsfrie skip.

– Fergene representerte den første bølgen av grønnere fartøyer, men vi ser ingen bølge nummer to.

Det sier Magnus Eide. Han er prosjektleder for Grønt Skipsfartsprogram. Over 100 bedrifter er med i dette programmet, og så langt har det vært involvert i over 40 pilotprosjekter.

Bygger fortsatt fossile skip

Norge har satt som mål å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. For å nå disse målene er det beregnet at Norge trenger 700 nye lavutslippsskip og 400 nullutslippsskip.

Ifølge en oversikt fra klassifiseringsselskapet DNV var statusen ved utgangen 2021 følgende: Norge har 139 skip med lav- og nullutslippsskip.

Blant disse er det 59 som har nullutslippsdrift, i hovedsak ferger og mindre passasjerfartøyer. Dette er dobbelt så mange som det var i 2019, men det er ikke en takt som vil fortsette.

I 2021 var det bare 46 skip med grønn teknologi i ordreboken til norske rederier. Det er 32 færre enn for tre år siden.

Norske redere bygger nemlig fortsatt konvensjonelle skip som skal operere på fossilt brennstoff i 20–30 år. Ifølge Sjøfartsdirektoratet er to av tre nybygg fortsatt fossile.

– Vi må opp mange omdreininger for å nå målene, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Barometeret synker ned mot mørkerødt

DNV har annethvert år laget et barometer for grønn omstilling av skipsfarten, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Det siste barometeret tegner et bilde av en næring med «lavt omstillingstrykk». Rapporten oppsummerer situasjonen slik:

  • Nåværende virkemidler har ikke resultert i nødvendig omstilling.
  • Utslippene går ikke tilstrekkelig ned til å nå 2030-målet.
  • Fergene har ledet an, men nullutslippsskip uteblir i andre flåtegrupper.

– Pilen er lenger nede på barometerets røde område enn den var for to år siden. Tiden begynner å bli svært knapp, mener Eide.

Det har tatt åtte år å elektrifisere fergene, inkludert båtene i indre Oslofjord (i bakgrunnen). – Men innenfor andre flåtegrupper går det tregt, mener prosjektleder Marius Eide i Grønt Skipsfartsprogram.

I tillegg til fergene, er det grønne skiftet kommet lengst innenfor andre passasjerskip:

  • Color Line satte inn en hybridskip på Sandefjord-Strømstad i 2019.
  • Kystrutens skip, på strekningen Bergen-Kirkenes, kan gå inntil fire timer på batteri.
  • Hurtigruten er i gang med å oppgradere sine skip. Tre av dem får batteripakker.
Kystrutens nye skip Havila Castor var det første skipet i sitt slag som seilte inn Geirangerfjorden på batteri. Fra 2026 må alle skip gjøre dette.

Skal bygge hydrogendrevet frakteskip

Innenfor andre fartøygrupper er det langt mindre som skjer. Det mest omtalte prosjektet, er et hydrogendrevet frakteskip som Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri tok initiativet til.

Daglig leder Arild Hoff i Egil Ulvan Rederi i Trondheim forteller at prosjektet lever og at intensjonen er at fartøyet skal være ferdig i 2024.

– Det er sendt ut tilbud til både norske og utenlandske verft. I løpet av året vil vi være klare til å signere en byggekontrakt, opplyser Hoff.

Statsforetaket Enova støtter også utviklingen av både ammoniakkdrevne tank- og bilskip og hydrogendrevne containerskip og fiskefartøy.

De første kan bli sjøsatt i løpet av tre-fire år, men det vil trolig ta tid før resten av flåten følger etter.

Verdens første hydrogendrevne lasteskip kommer i drift i 2024. Det skal seile på langtidskontrakt for Heidelberg Cement og Felleskjøpet Agri.

Kunne fått til mer ved å stille krav

Det er ikke mer enn ni år siden Norge fikk den første elektriske fergen. Nå er det rundt 60 av dem. Elektrifiseringen har i stor grad skjedd som følge av anbudskrav fra Statens vegvesen og fylkeskommunene.

Myndighetene har imidlertid ikke tatt i bruk det samme verktøyet for andre fartøygrupper.

– Det er liten forståelse blant politikerne for hva som er mulig å gjøre. Vi mangler virkemidler for å kunne rulle ut teknologien, mener Frederic Hauge i Bellona.

Det står nemlig ikke lenger på teknologien, ifølge Magnus Eide. Utfordringen ligger i å innføre den. Eide trekker frem de to fremste virkemidlene:

  • Offentlig innkjøpsmakt.
  • Støtte til å dekke merkostnadene.

– Det handler om politisk vilje. Hvis det hadde vært vilje, kunne vi fått til ganske mye, mener Eide.

Nye landstrømanlegg benyttes ikke

Men på ett punkt er Norge i rute, og vel så det. Det gjelder utbyggingen av landstrømanlegg, som kan bidra til at skipene skrur av motoren når de ligger ved kai.

Kystverket har registrert 162 slike landstrømanleggNår et skip ligger til kai, har det fortsatt behov for energi. Dette er blitt dekket med hjelpemotorer som benytter oljebasert drivstoff. Ved å koble seg til strømnettet på land (landstrøm) kan energibehovet dekkes med elektrisitet.. Ytterligere 41 er under planlegging eller utbygging.

Det bygges landstrømanlegg langs hele kysten, for å redusere utslippene mens skipene ligger til kai. Dette anlegget i Ålesund er blant de største og skal betjene cruiseskip når det er ferdig til høsten.

Men flere av anleggene har knapt vært i bruk. Nylig skrev avisen Helgelendingen om anlegget i Mosjøen. Det har fungert i to år, men ingen båter har hittil koblet seg på.

Kystverket bekrefter at det kan være relativt stor bruk av landstrøm i noen havner, mens det kan være i lite bruk i andre.

– Årsakene til dette kan være at skipene som anløper havnene ikke er tilpasset bruk av landstrøm, forklarer avdelingsleder Tore Relling i Kystverket.

Han mener én faktor kan påvirke bruken: Krav til rederiene.

– Vi ser i dag at enkelte oppdragsgivere, som eksempelvis Equinor, stiller krav til rederiene om bruk av landstrøm.

Les også

Slik kan vi redde Norge ut av klimaknipen

Les også

Vil ikke heve fornybar-ambisjonene etter knalltall

Les også

Tar grep for å sikre mer solkraft i borettslag: – Et veldig løft

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Skipsfart
  2. Utslipp
  3. Ferger
  4. Bedriftsroboten: Skipsbygging
  5. Det grønne skiftet
  6. Ferge
  7. Fornybar energi

Flere artikler

  1. Klimapakke lar vente på seg: – Ikke aktuelt at staten tar hele risikoen

  2. Krig og inflasjon fyrer opp under Europas kullkraftverk: – Billig å starte opp, men dyrt å drifte

  3. Advarer om stor usikkerhet: – Grønne skip legges på is

  4. Statkraft kan produsere 50 prosent mer i 2030: – Må øke våre ambisjoner for å henge med

  5. Enova gir milliardstøtte til hydrogen