FNs klimapanel: Rødt kort til utslippslandene

FN slår fast at verdens gass- og oljeforbruk må kuttes med henholdsvis 60 og 45 prosent innen 2050. Dette kommer til å berøre norsk industri i høyeste grad.

Utfasing av kull og andre fossile brensler går altfor tregt, mener FNs klimapanel.
Publisert:

1. «Et skammens dokument»

FNs generalsekretær António Guterres mener klimarapporten avslører «et stort gap mellom utslippsforpliktelser og virkeligheten».

FNs generalsekretær António Guterres åpnet uken friskt, med følgende utsagn: «Dette er et skammens dokument.» Han snakket om den nye rapporten fra FNs klimapanel. Og det var ikke kvaliteten på språk og kommasetting han var opptatt av, men tilstanden til medlemslandenes klimapolitikk.

I en kronikk i Washington Post skriver han at klimarapporten er «en oppramsing av brutte klimaløfter» som avslører «et stort gap mellom utslippsforpliktelser og virkeligheten».

Guterres viser til at selv med målene landene meldte inn før klimatoppmøtet i Glasgow i høst, er kloden på vei mot en global oppvarming på 2,8 grader ved slutten av dette århundret. Det er et godt stykke over 1,5-gradersmålet, som er målet i Parisavtalen.

FNs klimapanel slår fast at det finnes nok kapital i verden til å finansiere det grønne skiftet. Men det er to problemer: Det investeres for lite i utslippsreduserende tiltak og tilpasning, og altfor lite i utviklingsland.

2. Klimapanelets resept

Den globale bruken av kull må kuttes med hele 95 prosent innen 2050, mener FNs klimapanel.

Aldri en klimarapport uten krav, mål og et lite snev av håp om bedring:

  • Den globale bruken av kull, olje og gass må kuttes med henholdsvis 95 prosent, 60 prosent og 45 prosent innen 2050.
  • Uten bruk av karbonfangst- og lagring (CCS) må reduksjonene bli enda større.
  • Nesten all elektrisitet i 2050 må komme fra null- og lavutslippsteknologier som fornybar energi eller fossil energi med CCS.
  • Alle sektorer bør kutte minst halvparten av sine utslipp de neste 30 år. Det krever omfattende omlegging i energiproduksjon, industri, transport og forbruk.
  • Økt satsing på grønn energi og elektrifisering. Energieffektivisering og bruk av energibærere som hydrogen.
  • Elektrifisere transportsektoren og forbedre batteriteknologi. Utvikling av hydrogen og bærekraftig biodrivstoff med lavt klimaavtrykk for fly, skip og landtransport.

3. Så hvordan går det her hjemme, da?

Det bør blant annet bli forbudt å selge billig kjøtt, mener Zero.

Ikke helt strålende, skal man tro miljøorganisasjonen Zero. Organisasjonen har finregnet på alle tiltak som er foreslått av regjeringen, Miljødirektoratet og norsk industri. I praksis har regjeringen sagt at Norge skal halvere klimautslippene innen 2030, altså på mindre enn åtte år. Med dagens politikk og tiltak vil Norge bare oppnå å kutte «en liten tredjedel», mener Zero, som naturlig nok har noen forslag til skjerpelser:

Industrien: Kan kutte ved hjelp av karbonfangst og økt brukt av hydrogen. Og staten må subsidiere mellomlegget mellom fossile og grønne løsninger.

Olje- og gassnæringen: Pålegges en «omstillingsavgift» på seks kroner pr. oljefat. Avgiften skal finansiere utslippsfrie tiltak, som f.eks. havvind.

Transport: Flere ladepunkter og stasjoner for hydrogen og biogass, og økt statlig støtte til el-lastebiler. Krav om at kun elfly skal operere på korte innenlandsruter.

Maritime næringer: CO₂-avgiften for sektoren bør gå inn i et fond, som skal finansiere ombygging av skip og installere flere ladestasjoner og landstrøm. Krav om nullutslipp i alle havner innen 2026.

Jordbruk: Forbud mot å selge billig kjøtt.

4. «Det går for tregt»

Krigen i Ukraina har skapt økt press for høyere tempo i det grønne skiftet.

Undertegnede var blant de 1500 som fylte Grieghallen i Bergen til randen tirsdag, da årets utgave av Vestlandskonferansen ble sjøsatt, under tittelen «Kvantespranget». Mange av deltakerne fra industri og næringsliv karakteriserte omstillingen til grønn industri og næringsliv i Norge med følgende ord: «Det går for tregt.»

De aller fleste viste til advarslene i FNs siste klimarapport. Pluss krigen i Ukraina, som har skapt økt press for høyere tempo i det grønne skiftet, over det meste av verden.

At Europa fremdeles er avhengig av russisk gass og olje, er et av krigens største paradokser. Så grønn omstilling er i enda større grad blitt en hastesak.

Stina Soewarta leder EU-kommisjonens representasjon i Danmark. Hun oppsummerte stemningen for det grønne skiftet i EU på denne måten: «Det går på speed.»

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet