Råvareanalytiker foreslår 100 mrd. i året til havvind: – Vi må tenke mye, mye større

Norge bør satse 100 milliarder kroner i året på havvind frem til 2030, for å erstatte olje- og gasseksport med strømeksport. Det foreslår SEBs sjefanalytiker for råvarer, Bjarne Schieldrop.

Havvindturbiner fra danske Vestas på Norther-prosjektet i Belgia.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Schieldrop presenterer sine tanker på et arrangement ved bransjegruppen Energy Valley på Arendalsuka mandag kveld.

Sjefanalytikeren oppfordrer norske politikere til å tenke mye større og gripe mulighetene til å skape jobber og eksportinntekter fra havvind.

– Vi har en fantastisk, gyllen mulighet til å være djerve og bygge Nordsjøen på nytt, sier Schieldrop.

100 milliarder i året

Bjarne Schieldrop er sjefanalytiker for råvarer i SEB.

Han peker på at den norske olje- og gassbransjens eksport etter hvert vil falle betydelig, og anslår at sysselsettingen fort kan falle med 50 prosent frem til 2035.

I samme periode vil EU og Storbritannia trenge enorme mengder fornybar strøm for å fase ut sin bruk av fossil energi.

Norge kan levere noe av dette gjennom en storstilt utbygging av havvind, mener Schieldrop. Han ber staten gå i bresjen for en mega-satsing på infrastruktur, særlig flytende havvind.

– Staten bør være villig til å legge 100 milliarder kroner på bordet hvert år frem til 2030, for å få ordentlig fart i sakene. For at vi skal kunne få den skalaen som her virkelig trengs, sier han.

Schieldrop etterlyser en samlet satsing på bortimot 1.000 milliarder kroner på særlig flytende havvind, men også hydrogen og CO2-rensing, frem til 2030.

Det tilsvarer rundt åtte prosent av Oljefondet, som i dag er på 12.000 milliarder kroner.

– Det bør bygges kabler til kontinentet, og Norge bør gå i dialog med politikerne i Brussel, Tyskland og Frankrike og si at vi kan tilby dette. Både fordi EU trenger det, men også fordi Norge trenger det som en arvtager til en olje- og gassektor på vei inn i solnedgangen, sier Schieldrop.

Slik kan investeringene på norsk sokkel utvikle seg gitt en stor satsing på blant annet havvind, ifølge SEBs Bjarne Schieldrop.
Les også

Gigantallianse ber staten sette fart på norsk havvind: – Det haster ganske mye

Vil eksportere 1.000 TWh

Schieldrop mener Norge bør ta mål av seg til å eksportere 1.000 terawattimer (TWh) havvindkraft årlig fra Norge til EU.

Det er 100 ganger mer enn det som er forventet med dagens planer, og nesten syv ganger dagens norske kraftproduksjon, som er på om lag 150 TWh.

– Vi må tenke mye, mye større rundt hva Norge kan gjøre, sier Schieldrop.

– Vi må minimum ta sikte på å bygge noe som er tilsvarende olje- og gassektoren i dag, med en effektiv eksport på 1.000 TWh per år. Så langt er planen å produsere rundt 10 TWh havvind i 2030. Vi må tenke hundre ganger så stort, sier han.

Også flere partier på Stortinget ønsker storstilt havvindutbygging. Blant annet har MDG tatt til orde for å bygge ut en kapasitet på 100 TWh, og at Norge bør bruke 30 milliarder i året på havvind.

Slik ser SEBs sjefanalytiker for råvarer Bjarne Schieldrop for seg at statens kontantstrøm kan utvikle seg, gitt en betydelig satsing på havvind. Mens det blir mindre penger fra olje og gass, regner han med at hydrogen og havvind etter hvert kan bidra med mye inntekter til staten.
Les også

MDG-grep kan gi 70 prosent mer kraft innen 2030: Ønsker enormt havvind-løft

– En flodbølge med penger

EUs kraftforsyning var i 2019 på om lag 3.200 TWh, hvorav rundt 40 prosent var fossil kraftforsyning.

For å kutte all fossilbruk trenger EU og Storbritannia ytterligere fornybar produksjonskapasitet på 7.000 TWh innen 2050, anslår Schieldrop.

– For å bygge ut så mye fornybar energi må de bruke mellom 200 og 300 milliarder euro i året. Minst, sier han.

– Vi snakker om en flodbølge med penger som skal må brukes til bygging av ny, grønn energi, enorme beløper som skal investeres i fornybar energi, og det må gå fort. Noe av problemet er at en teknologirevolusjon som normalt sett ville tatt 90 år nå skal gjøres på 30 år. Så vi har dårlig tid. Klimaet gir oss ikke 90 år til å gjøre dette, sier han.

PS! SEB-analytikeren anslår at norsk olje- og gasseksport tilsvarer omtrent 1.000 TWh i strømeksport. Energimengden er om lag 2.400 TWh, men Schieldrop justerer for at olje og gass er mindre effektivt i bruk enn strøm.

En satsing på særlig flytende havvind på norsk sokkel kan gi betydelig sysselsetting, og motvirke effekten av fallende sysselsetting innen olje og gass, tror SEBs Bjarne Schieldrop. FOW står for flytende havvind, mens grønt og blått hydrogen er produsert fra henholdsvis fornybar energi og naturgass.

– Kan gi betydelig sysselsetting

Schieldrop peker på at Norge har alt som trengs av havvindressurser, penger og teknisk offshore-kompetanse til å levere langt mer strøm fra havvind enn det som så langt er planlagt.

– Hvis vi setter oss en ambisjon om å produsere 50 eller 100 TWh per år med havvind, så er jo det et piss i havet mot de 7.000 TWh/år som EU trenger innen 2050, sier han.

Selv med en massiv satsing på havvind anslår han at statens inntekter fra norsk sokkel vil falle betydelig fra rundt 500 milliarder kroner i 2026 til 200 milliarder i 2040, før inntektene stiger frem mot 2060 (se figur).

– Så vi kommer til å få en mørk bølgedal når det gjelder oljeinntekter, selv om vi setter alle kluter inn. Men en slik satsing kan gi betydelig sysselsetting, sier han.

Frem mot 2060 kan flytende havvind og produksjon av hydrogen fra gass og fornybar energi bidra med store mengder energi til Europa, og motvirke fallet i norsk olje- og gassproduksjon, mener SEBs Bjarne Schieldrop. Det forutsetter imidlertid en storsatsing på havvind, mener han.
Les også

Havvind kan dekke mange ganger verdens kraftbehov: – Potensialet er enormt

Rosenrødt bilde, men dystre utsikter

Schieldrops utspill kommer i kjølvannet av en dyster rapport fra FNs klimapanel og en IEA-rapport som tidligere i år sådde tvil om behovet for nye olje og gassutbygginger etter 2021 hvis den globale omstillingen lykkes.

Med dagens priser ser det lyst ut for norsk olje- og gassnæring. Men Schieldrop tror utsiktene mørkner fra rundt 2026, selv i et positivt scenario der produksjonen utvikler seg i henhold til Olje- og energidepartementets prognoser og oljeprisen holder seg varig på 60 dollar fatet.

– For øyeblikket lever vi i en olje- og gassboble hvor alt er rosenrødt. Produksjonen går opp, og prisene er høye. Så snur dette noe voldsomt i 2026, sier han.

– Da er det plutselig ikke noen flere utbygginger, produksjonen begynner å falle, og ifølge Rystads prognoser fra april i år så vil også globale konsumet falle etter 2026 med lavere olje- og gasspriser som konsekvens. Så da begynner det å blåse motvind fra alle kanter, sier Schieldrop.

Han påpeker at hvis IEAs nullutslippsscenario skulle slå til, så vil det også føre til lavere oljepris. Dette scenarioet anslår en oljepris på 35 dollar fatet allerede i 2030, og bare 24 dollar i 2050.

– Det blir lavere produksjon, lavere priser, lavere aktivitet og 50 prosent fall i sysselsettingen. Så her må Norge tenke alternativer, sier Schieldrop.

Les også

Equinor etter klimarapporten: – Norsk sokkel skal spille en viktig rolle

Les også

Etterlyser grønne eksportgrep fra staten: – Dette EM-et må vi være med i

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Fornybar energi
  3. Havvind
  4. SEB
  5. Bjarne Schieldrop
  6. Olje
  7. EU

Flere artikler

  1. Tror på norsk havvindomsetning på 80–100 mrd.: – Satser ganske betydelige ressurser

  2. Skal lede viktig klimatoppmøte: Her sprenger han et kullkraftverk

  3. Shell vil bygge norsk havvind med BKK og Lyse

  4. Går videre med energiøy til nær 300 milliarder: – Et av vår tids største grønne prosjekter

  5. Espedal om havvind-satsing: - Tro på høy avkastning