Kenyansk domstol om norskstøttet vindkraftanlegg: «Ulovlig»

Afrikas største vindkraftanlegg fikk landrettigheter på en ulovlig måte, slår en historisk dom fra Kenya fast. Norad og KLP har spilt en sentral rolle i prosjektet.

I Loiyangalani, 545 kilometer utenfor hovedstaden Nairobi i Kenya, står Afrikas største vindkraftanlegg. Anlegget har blitt løftet fram som et vellykket prestisjeprosjekt av blant annet tidligere utenriksminister Børge Brende.

Nå sier en kenyansk domstol at tillatelsene til selskapet Lake Turkana Wind Project er «irregulære» og «ulovlige». Grunnen er at urfolk ikke har fått mulighet til å uttale seg under søknadsprosessen.

Inntil tidligere i år eide norske Norfund og KLP 12,5 prosent av vindkraftselskapet.

Både Norfund og KLP har støttet prosjektet siden 2011, og har ifølge Bistandsaktuelt spilt en sentral rolle i prosjektet.

Pressekontakter fra Norfund og KLP presiserer til E24 at de ikke lenger er medeiere.

– Av den grunn, og at rettsprosessen fortsatt pågår, kan vi dessverre ikke kommentere saken utover at det er en lei situasjon at prosjektet er involvert i en rettsprosess, sier direktør for samfunnsansvar Heide Finskas i KLP.

– Av hensyn til rettsprosessen, kan vi ikke kommentere ytterligere på selve saken så lenge det ikke er en rettskraftig dom, sier samfunnskontakt Per Kristian Sbertoli i Norfund.

Investerte 152 millioner norske kroner

Vindkraftanlegget i Kenya kom på plass i 2018 og står i dag for rundt 17 prosent av landets kraftproduksjon.

I utviklingsfasen bidro Norfund med et lån på rundt 17 millioner kroner.

Beløpet ble senere omgjort til egenkapital da KLP ble medeier i selskapet i 2014.

Til sammen har Nordfund bidratt med 77,6 millioner kroner til prosjektet. KLP har totalt investert 74,6 millioner kroner.

Domstolen i Kenya påpeker at den lokale befolkningen ved området ikke har fått uttalt seg under søknadsprosessen, og at vindkraftselskapets tillatelser dermed ble ervervet på en ulovlig vis.

Rettelse: I den opprinnelige saken stod det «urfolk og den lokale befolkningen», men dommen presiserer ikke at urfolk ikke har fått uttalt seg, selv om det bor flere urfolksgrupper i området.

Fylkesstyret i byen Marsabit i Kenya har fått 12 måneder til å korrigere prosessen.

Dersom dette ikke blir gjort vil tillatelsene bli kansellert og landområdet gitt tilbake til lokalsamfunnet.

NRK skriver at dommen har en klar parallell til Fosen-saken i Norge, hvor norsk Høyesterett ugyldiggjorde godkjenningen av to vindkraftanlegg i Trøndelag.

Vil trolig anke saken

– Har dere vært klar over problemstillingene knyttet til urfolk og lokale?

– Det ble gjennomført grundige analyser av mulige negative miljø og sosiale konsekvenser av prosjektet, og utviklet et omfattende planverk for å begrense slike, og urfolksspørsmålet ble berørt som en del av dette, sier Sbertoli fra Norfund.

Han presiserer at dommen sier eksplisitt det ikke har vært brudd på kulturelle og miljømessige rettigheter som følge av prosjektet.

– Det å involvere lokalbefolkningen og problemstillinger knyttet til urfolk har vært en viktig del av utviklingen av prosjektet hele veien. Det er noe som har inngått i analyser og planer som er utarbeidet for å ivareta både miljø og sosiale forhold som følge av prosjektet, sier Finskas i KLP.

I en e-post til E24 skriver vindkraftselskapet Lake Turkana Wind Project at de ikke ønsker å kommentere dommen ettersom de fortsatt jobber med å prosessere informasjonen, men at de har sendt inn en varsel om anke.

Solgte seg ut i sommer

På spørsmål om hvorfor Norfund og KLP valgte å selge seg ut tidligere i år, svarer Sbertoli at Norfund ikke lenger anså sitt eierskap som nødvendig for at prosjektet kunne utvikle seg videre, og at de ønsket å frigjøre kapital til nye utviklingsprosjekter.

– Norfund har bidratt til å utvikle prosjektet til det nå er i drift, med levering av en stor andel av Kenyas energiforbruk med fornybar energi, som blant annet erstatter dyr og svært forurensende strøm fra oljefyrte kraftverk, sier samfunnskontakt Sbertoli.

Han presiserer at kjennelsen fra domstolen i første rekke handler om at retten mener det er begått en prosedyrefeil i forbindelse med myndighetenes prosess rundt tildeling av land, og at dommen pålegger myndighetene et ansvar for å rette opp dette.

– KLP solgte seg ut som følge av at prosjektet hadde gått fra en utviklings- til en driftsfase, sier Finskas fra KLP.

– Vi gjorde denne investeringen sammen med Norfund i sin tid, og når Norfund ikke anser deres eierskap som nødvendig for at prosjektet skal kunne utvikle seg videre, vil de selge seg ut for å frigjøre kapital til nye investeringer med større utviklingseffekt i tråd med Norfunds oppdrag, sier hun.