Det grønne skiftet

Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen

CO2-utslippene begynner å smerte etter et kraftig prishopp på CO2-kvoter i EU den siste tiden. – Kvoteprisen har blitt veldig høy, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv.

Dette bildet er fra Yaras virksomhet i Porsgrunn. Selskapet har planer om å kutte utslippene på ammoniakkfabrikken her med 800.000 tonn CO₂-ekvivalenter i året, ved å erstatte gass med grønt hydrogen.

Poppe, Cornelius / NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

EUs kvotehandelssystem ETS skal presse bedrifter til å ta grep og kutte utslipp, men i mange år var det overskudd av kvoter, og prisene lå på svært lave nivåer.

Det var rett og slett billig å slippe ut CO2.

De siste årene har dette endret seg. CO2-kvoteprisen økte fra rundt 100 kroner tonnet i 2018 til 250 kroner tonnet i fjor. I starten av 2021 har prisen hoppet videre til over 400 kroner tonnet.

– Kvoteprisen har blitt veldig høy. Den har steget med rundt 60 prosent på tre måneder. Det er en kjempevekst, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv til E24.

– Det skjedde et skifte i 2018 da kvoteprisen begynte å stige. Det har vært relativt høye kvotepriser både i 2019 og 2020. Jeg tror mange har fått tilbake troen på EUs kvotesystem de siste to-tre årene, etter at prisene hadde vært lave i mange år, sier Sørhus.

Når det blir dyrere å slippe ut klimagasser, blir det også mer attraktivt å kutte utslippene. Det kan for eksempel skje ved å skifte energikilde eller ta i bruk utslippsreduserende produksjonsteknologi.

Strammere marked og spekulasjon

Oppgangen i kvoteprisene i EU skyldes flere ting, tror analytikeren.

– Det første er at EU har strammet inn sine kuttmål til 55 prosent innen 2030, noe som vil kreve en innstramming i kvotemarkedet. I tillegg har det også vært kaldt de siste månedene, noe som fører høyere kraftbehov og høye gasspriser, og som smitter over på karbonprisene, sier Sørhus.

Refinitiv-analytiker Ingvild Sørhus.

Refinitiv

– I tillegg ser vi også interesse fra andre aktører i karbonmarkedet enn de som selv har CO2-utslipp. Blant annet har det kommet til hedgefond som spekulerer i at det vil bli en knapphet i dette markedet. De fleste analytikerne tror at prisen skal opp på sikt, legger hun til.

Refinitiv anslår at kvoteprisen vil stige til 89 euro per tonn i 2030. For en bedrift med utslipp på én million tonn betyr det at utslippskostnaden vil øke fra om lag 400 millioner kroner til om lag 900 millioner kroner i året (med mindre bedriften får tildelt gratiskvoter).

– Havner fort i bakleksa

Regningen blir imidlertid mindre for konkurranseutsatte selskaper som får gratiskvoter, noe som gjelder mange norske bedrifter. Tabellen nederst i saken viser norske bedrifters utslipp og hvor mange gratiskvoter de fikk i 2019.

Sørhus tror utsiktene til økte kvotepriser vil skape et press på å kutte utslippene.

– Med den usikkerheten vi ser rundt CO2-prisen, så havner du fort i bakleksa hvis du ikke tenker på hvordan bedriften din skal omstille. Det at det også har kommet på plass et mål om klimanøytralitet i 2050 bidrar også til at det er mer tydelig hvor man skal, sier Sørhus.

Skjermes mot CO2-kostnadene

En rekke norske bedrifter er omfattet av EUs kvotehandelssystem. Prishoppet slår imidlertid ikke fullt inn for mange av dem, fordi EU tar hensyn til at de er utsatt for internasjonal konkurranse.

Mange kvotepliktige bedrifter i industrien og luftfarten får tildelt en del CO₂-kvoter gratis, slik at de ikke skal risikere å tape mot konkurrenter som holder til i områder hvor de slipper å betale for utslippene sine.

I tillegg finnes det et system for CO2-kompensasjon, som kompenserer bedriftene for at CO2-kvotesystemet i EU gjør kraftprisen dyrere.

En av de kvotepliktige bedriftene i Norge er Norsk Hydro. Selskapet oppgir at det årlig slipper ut totalt 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Europa. Av dette er selskapet tildelt 2,15 millioner frikvoter, og så kjøper det inn CO2-kvoter for resten.

– Noen titalls millioner euro

Yara er en av Europas største industrielle gassforbrukere, og slipper ut mye CO2 i sine prosesser. Selskapet slapp ut over 17 millioner tonn CO2 i 2019.

Selskapet får gratiskvoter som dekker det meste av de norske utslippene, men tror det må ut med noen hundre millioner kroner i året i CO2-kvoter fremover.

– Vi forventer at tildelte kvoter og faktiske utslipp vil være om lag i balanse i 2021. For kommende år er det sannsynlig at vi vil måtte kjøpe noen kvoter, skriver Yara i en e-post til E24.

– Vi kan ikke i dag gi presise anslag, men for Yara totalt forventer vi årlige utgifter på noen titalls millioner euro ut over 2020-tallet, skriver Yara.

Selskapet har store ambisjoner om utslippskutt. Denne uken meldte Yara om et samarbeid med Kjell Inge Røkkes grønne børsselskap Aker Horizons og kraftkjempen Statkraft. De vil erstatte gass med grønt hydrogen på ammoniakkfabrikken i Porsgrunn og kutte CO2-utslippene med 800.000 tonn.

– Yara skal redusere sine totalutslipp med 30 prosent innen 2030, og vi har en ambisjon om å være klimanøytrale i 2050, skriver Yara.

Les også

Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030

Sparer mye på landstrøm

Oljebransjen betaler både CO2-kvotepriser og en særnorsk CO2-avgift. Per i dag er disse til sammen på rundt 900 kroner tonnet. Samtidig får også oljebransjen en viss andel gratiskvoter (se tabell nederst i saken).

Økende CO2-kostnader vil gjøre det mer attraktivt for selskapene å hente strøm fra land i stedet for å bruke gasskraft på plattformene – såkalt elektrifisering.

– Generelt gir økt pris på CO2-utslipp sterkere incentiver til å gjennomføre prosjekter for redusert CO2-utslipp, skrev energiselskapet Equinor i en e-post til E24 denne uken.

Ifølge Oljedirektoratets Kraft fra land-rapport fra i fjor kan elektrifisering kutte de årlige utslippene på sokkelen med hele 4,9 millioner tonn CO2 innen midten av 2020-tallet, inkludert nye prosjekter som Troll B og C og Sleipner.

Med dagens CO2-kvotepriser vil dette spare oljeselskapene for to milliarder kroner i året. I tillegg sparer de godt over to milliarder kroner i året på den særnorske CO2-avgiften.

Regjeringen har foreslått å øke den samlede CO2-kostnaden (CO2-kvoter og norsk CO2-avgift) til 2.000 kroner tonnet i 2030. Det vil koste Equinor 400 millioner dollar (3,4 milliarder kroner) mer i 2030 enn det selskapet tidligere hadde antatt, oppgir selskapet til E24.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. CO2
  3. Refinitiv
  4. Elektrifisering
  5. Fornybar energi
  6. Klima
  7. Klimakvoter

Flere artikler

  1. Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030

  2. Dette er Solbergs klimaplan

  3. Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

  4. Annonsørinnhold

  5. Fredag la regjeringen frem sin klimaplan. Her er seks ting du bør vite for å henge med.

  6. Widerøe-sjefen: Økt C02-avgift truer rutenettet vårt