Dette blir viktigst i det grønne skiftet

2021 kan bli avgjørende for klima og det grønne skiftet. Her er de fem viktigste tingene som gir håp og muligheter.

  • Nina Jensen
    Nina Jensen
    CEO REV Ocean
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

1. Klimakrisen er en nasjonal forretningsmulighet

For å halvere verdens utslipp innen 2030, må vi kutte over 7 prosent hvert eneste år. Den beste måten er å gjøre grønn industri og grønne investeringer mer lønnsomme og attraktive enn de forurensende.

Kina har nå som mål å bli karbonnøytralt innen 2060. Totalt over 110 land som representerer mer enn 70 prosent av verdensøkonomien, har satt nullutslippsmål for 2050. Klimatiltak ses nå som avgjørende for å redde egen økonomi og velferd, ikke som et globalt straffetiltak.

Norge har åpenbare naturgitte, teknologiske og kompetansemessige forutsetninger for å eksportere grønne løsninger som karbonfangst og - lagring ( CCS,), havvind, hydrogen, utslippsfrie skip og mye mer. Men vi må investere raskt og målrettet for å gjøre dette til en mulighet for norske bedrifter.

2. Mer havvind, mindre fossilt

Å erstatte fossil energi med fornybar energi og andre nullutslippsløsninger er avgjørende for å nå klimamålene. Heldigvis går den globale omstillingen mye raskere enn forventet. Det gjør også at konkurransen om grønne vekstmuligheter øker.

Storskala satsning på havvind er vår største mulighet. Vi har vindressursene, arealene, teknologien og kompetansen, men tiden er i ferd med å løpe fra oss. Sitatet fra Lenin «det er tiår der ingenting skjer og uker der tiår skjer», passer i så måte ekstremt godt.

Les også

Sirkulær økonomi er klimadebattens «missing link»

De landene som satser støtter industrioppbygging og energiproduksjon for å sikre at investeringene - og dermed arbeidsplassene - havner på deres sokkel. Storbritannia har mål om å bygge ut 40-75 GW havvind innen 2030, og EU vil høste 450 GW fra havvind innen 2040. I kontrast har vi i Norge åpnet for 4,5 GW.

Ifølge Havpanelets nye rapport kan det produserer så mye som 40 ganger mer energi fra havet. Menon Economics anslår at flytende havvind kan gi inntil 128.000 årsverk i Norge de neste 30 årene, samt skape verdier for mellom 10 og 117 milliarder kroner. Med industriell satsing på bærekraftig havvind kan energinasjonen Norge akselerere overgangen til fornybar energi og skape verdifulle arbeidsplasser.

3. Styrk satsingen på karbonfangst

FNs klimapanel og IEA er enige om at karbonfangst og -lagring er viktig for å nå målene i Parisavtalen. Norge har verdens største testanlegg for CO2-fangstteknologi og i 2020 ble det fattet viktige beslutninger for å befeste en global posisjon på feltet. Men det trengs mer.

Analyser fra Sintef viser at ved å bygge en fullskala og internasjonal industri for karbonfangst og -lagring, vil det med alle ringvirkninger kunne skape mellom 30-40.000 nye arbeidsplasser i Norge frem mot 2050. Regjeringen bør legge til rette for infrastruktur for karbonlagring, øke risikobalansert finansiering, øke pris på utslipp, og fremme karbonfangst og lagring i viktige markeder.

4. Følg pengestrømmene

Det har skjedd mye i kapitalmarkedet det siste året, og stadig flere investorer og forvaltere er opptatt av miljø, klima og bærekraft. Pengestrømmene bidrar til å gjennomføre endringer i holdninger og handlinger som politikere og «klimaaktivister» ikke har maktet alene.

Kapitalmarkedet og nye strategier fra industriselskaper bidrar til å løse utfordringer i samspill med myndigheter og klima- og miljøinteresser. Sterke krefter driver utviklingen i riktig retning. Kapitaleiere er opptatt av å investere i morgendagens bedrifter. Og norske bedrifter må få økende fart i arbeidet med å integrere klimarisiko i sin økonomiske beslutningstaking. Det tiltrekker kapital.

Les også

Erna, vi må snakke om mat

5. Sats på naturbaserte løsninger

Tareskogen har en anslått verdi på inntil 15 millioner per år per kvadratkilometer, og kan bli en milliardindustri i fremtiden. Tare kan også være en viktig klimaløsning og kan potensielt bidra til CO₂-reduksjon på opp mot 25 tonn per hektar. Norskekysten er godt egnet for taredyrking, og allerede i 2050 er produksjonen estimert til å kunne ligge på rundt 20 millioner tonn.

Tare kan erstatte plast i f.eks. emballasje, erstatte mer klimaintensive råvarer i mat-, dyre- og fiskefôrproduksjon, brukes til å produsere biomasse til biodrivstoff og ta opp CO₂ fra atmosfæren for å nevne noe. Utvikling av storskala og bærekraftig taredyrking, gjerne kombinert med havvind og andre industrieventyr til havs bør derfor raskt utforskes.

Dette er en del av E24s kronikkserie på det grønne skiftet. Vi har spurt utvalgte gjesteskribenter hva som blir viktigst i det grønne skiftet i 2021. Hver uke kan du lese en ny kronikk.

Les også

Orkla satser på matproduksjon av tare: – Litt større risiko enn en ny pizza

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klima
  2. Fornybar energi
  3. Klimapolitikk
  4. Klima og miljø
  5. Rev Ocean
  6. Nina Jensen

Flere artikler

  1. 30 millioner nye jobber innen ren energi

  2. Det blir ingen grønn omstilling uten nok kraft

  3. Kapitalens rolle i det grønne skiftet

  4. Betalt innhold

    De slipper ut millioner av tonn klimagasser. Slik skal de bli grønne.

  5. Hvordan redusere klimagassutslipp raskere