KULLKRAFT: Dette bildet viser et kinesisk kullkraftverk, beliggende i Datong i den nordliggende Shanxi-provinsen. Bildet er fra 2015.

GREG BAKER / AFP
Det grønne skiftet

Kina: Grønn vekst i annen rekke

Kinas nye femårsplan gir økonomien førsteprioritet, og er ikke ambisiøs nok til å få fortgang i utslippsreduksjonen som krever for å lykkes i det grønne skiftet.

  • Gørild Heggelund, Iselin Stensdal og Anna Valberg
    Gørild Heggelund, Iselin Stensdal og Anna Valberg
    Seniorforsker, forsker og informasjonselder ved Fridtjof Nansens Institutt
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Sist uke samlet Kinas politikere seg i den årlige nasjonale folkekongressen for å stake ut kursen for de neste årene i den 14. femårsplanen (2021-2025).

Statsminister Li Keqiang rapporterte på åpningsdagen 5. mars om regjeringens arbeid siste år og planer for de neste, og la fram den 14. femårsplanen. I litt under en uke skal delegatene drøfte overordnede strategier og underordnede mål som er satt. Kina har allerede mål om å nå utslippstoppen før 2030 og bli karbonnøytral i 2060, samt å forbedre luftkvaliteten så raskt som mulig. Planutkastet som nå ligger på bordet sender blandede signaler for klima og miljø.

Selv om vi nå ser at Kina er «back in business» etter covid-19, har også kinesisk økonomi blitt sterkt påvirket av pandemien. Offisiell statistikk viser at Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP), energiforbruk og produksjon av stål, sement og aluminium økte i 2020 til tross for pandemien. Beregninger viser også økte karbonutslipp. Dette betyr at landet tok i bruk infrastrukturprosjekter med høyt energibruk og høye utslipp for å få i gang økonomien igjen.

Sett denne? NASA-bilder viser coronaeffekten i Kina: – Dramatisk fall

I forlengelsen av dette er den viktige indikatoren i den 14. femårsplanen mål om økonomisk vekst satt til seks prosent for 2021, og ikke for hele femårsperioden som har vært vanlig ved tidligere planer. Det ble ikke satt noe tak for det totale energiforbruket. Dette vil kunne gi rom for økte utslipp, da Kinas økonomi er kullavhengig.

Kull utgjorde 56,8 prosent av det totale energiforbruket i 2020 som er en liten nedgang fra 2019. Videre ble det satt bindende mål for karbonutslipp (18 prosent) per enhet av BNP innen 2025, som er samme nivå som i den siste femårsplanen. Vi tolker den nye femårsplanen slik at det å holde de økonomiske hjulene i gang har fått førsteprioritet. Det er ikke ambisiøst nok til å få fortgang i utslippsreduksjonen.

Implementering av politikk er utfordrende også i Kina. I provinsene har man ulike interesser og forskjellige hensyn å ivareta. For kullprovinsene er kull fortsatt en viktig kilde til vekst og arbeid. Men Kina har for mange kullkraftverk, og flere er i ferd med å bygges ut. Dette skjer med støtte fra lokale myndigheter, men ikke med støtte fra toppen. Nylig ble den nasjonale energiadministrasjonen i Kina kritisert for nettopp å ikke ha gjennomført politikk om redusert kullkraft. Heldigvis ser det ut til at sentralmyndighetene søker mot et grønt skifte.

Det mest positive klimamålet i den nye femårsplanen handler om fornybar energi. Innen 2025 skal 20 prosent av energimiksen komme fra ikke-fossile kilder. Tidligere har 20 prosentmålet vært forespeilet i 2030, men president Xi Jinping annonserte nylig 25 prosent innen 2030. Kina produserer 66 prosent av verdens solcellepaneler; og vindturbinprodusenter står for en tredjedel av verdensforsyningen. Kina satser også sterkt på utvikling av elektriske biler, har verdens største marked for elektriske biler, og står for nær halvparten av antall globale elbiler. Kina gjør som Norge, og har en ordning med subsidier til elbil-kjøp. Byer som Shenzhen med 12 millioner innbyggere har for eksempel en helelektrisk bussflåte på 16 000 kjøretøy. Dette gir grunn til optimisme.

Kinas kvotemarked kom endelig i gang i februar i år. 2 225 kraftselskaper, de fleste kulldrevne, ble tildelt utslippskvoter. At karbonhandelen kommer i gang er en positiv utvikling, selv om vi ikke kan forvente store reelle utslippskutt de første årene. Å sette en pris på utslipp er en av flere viktige faktorer å følge med på i Kina.

Norge har et godt samarbeid med Kina når det gjelder arbeid med karbonmarkedet, og har bidratt til utviklingen av Kinas kvotemarked gjennom et mangeårig samarbeidsprosjekt. Norge er også en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å få kontroll over kjemikalier som forurenser naturen, og også forskning har fått en viktigere plass enn før. Det er viktig med et fortsatt samarbeid med Kina på disse områdene. Myndighetene lytter til eksperter og setter inn målrettede tiltak som monner over tid. Kina setter seg ofte realistiske mål i femårsplanen. Kanskje når de målene tidligere enn lovet.

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Koronaviruset
  3. Kullkraftverk
  4. Økonomi
  5. Elbil
  6. Utslipp
  7. Klima og miljø

Flere artikler

  1. Globale CO2-utslipp på vei opp etter corona-fall i 2020

  2. Bitcoin-feber kan velte Kinas klimamål

  3. Ønsker fornybarfond på 25 milliarder: – Dette er investeringer som lønner seg

  4. EUs grønne omstilling vil endre Norges eksportmarked

  5. Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles