Dette er Solbergs klimaplan
Regjeringen vil gjøre det langt dyrere å slippe ut CO₂, og det kan øke prisen på bensin og flybilletter. Det kommer frem i regjeringens ferske klimaplan.
Fredag ble planen lagt frem av statsminister Erna Solberg (H), klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
– Det neste tiåret skal vi omstille Norge og forberede oss på å være et nullutslippsland innen 2050, sier Rotevatn.
Blant tiltakene som trekkes frem er høyere CO₂-avgifter, som isolert sett kan bidra til dyrere bensin, diesel og flybilletter. Elbilavgiftene skal fortsatt være gunstige, og regjeringen vil stille krav om lavutslipp i skipsfarten.
Dette er noen av tiltakene som skal bidra til å nå regjeringens overordnede mål om å mer enn halvere de norske utslippene innen 2030.
«Med denne planen vil Norge samlet sett være på god kurs til å nå det forsterkede klimamålet om 50–55 prosent kutt innen 2030, samt det langsiktige målet om 90–95 prosent kutt innen 2050», skriver regjeringen i planen.
Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen
– Kutte utslippene, ikke utviklingen
Klimaplanen skal bidra til kutt av både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp, blant annet ved å øke CO₂-avgiftene til et langt høyere nivå enn i dag.
Blant annet vil oljebransjen få en samlet kostnad for CO₂-utslipp på 2.000 kroner tonnet innen 2030, fra rundt 800 kroner i dag. Dette inkluderer den samlede kostnaden av CO2-kvoter og den særnorske CO2-avgiften.
Regjeringens plan skal også bidra til å øke opptaket av CO₂ og redusere utslippene fra skog og annen arealbruk.
– Vi vil legge til rette for at vi får grønn og bærekraftig vekst. Vi sier derfor at vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen, sier statsminister Erna Solberg.
– Økonomisk vekst og verdiskaping er ikke et hinder for å nå de norske klimamålene, det er faktisk en forutsetning, sier Solberg.
– Vi trenger næringsutvikling også. Det blir ikke et grønt skifte med røde tall, sier kunnskapsminister Guri Melby.
Klimatiltak kan gi 200 kroner dyrere bensintank
Slik vil de kutte
Når det gjelder konkrete tiltak sier regjeringen at den vil øke avgiftene for utslipp av klimagasser, men samtidig senke andre skatter og avgifter for dem som rammes.
«Slik gjør vi det mer lønnsomt å velge klimavennlig», skriver regjeringen.
Dette er noen sentrale forslag til tiltak i klimaplanen:
- CO2-avgiften, som i dag er på rundt 590 kroner per tonn, økes til rundt 2.000 kroner frem mot 2030
- Økningen i CO2-avgift for luftfarten kan ifølge regjeringen gi høyere billettpriser for innenriks luftfart, og økte kostnader for private og næringslivet
- Et avgiftsnivå på 2.000 kroner per tonn CO₂ vil også «isolert sett øke prisen på drivstoff» som bensin og diesel, ifølge regjeringen
- Regjeringen legger opp til at bilavgiftene og andre virkemidler fortsatt skal stimulere til reduserte klimautslipp og innfasing av nullutslippsbiler
- Fra 2022 blir det krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av personbiler og lette varebiler, og fra 2025 gjelder det samme for bybusser
- Fra 2023 skal det være lavutslippskrav til fergeanbud og noe senere for alle nye hurtigbåtanbud, og fra 2024 blir dette kravet trinnvis innført for servicefartøy i havbruksnæringen
- Bruk av fossile brensler til energiformål i industri utenfor kvotesystemet skal gradvis utfases frem mot 2030
- Bruk av fossil gass til midlertidig byggvarme og byggtørk skal fases ut frem mot 2025, bl.a. pga. økt CO2-avgift. Hvis det blir behov for det, vil regjeringen «fortløpende vurdere et eventuelt forbud»
- Regjeringen vil spisse Enova som verktøy for å finansiere klimakutt
- Regjeringen vil erstatte fossilt drivstoff med bærekraftig biodrivstoff i veitransport, anleggsdiesel, luftfart og skipsfart, blant annet gjennom omsetningskrav
- Regjeringen vil følge avtalen med landbruket om klimakutt. Den vil også gjøre det enklere for folk å velge sunn mat, men planen varsler ikke noen egne avgifter for å kutte forbruket av rødt kjøtt
Dette er regjeringens utslippsbudsjett frem til 2030 for ikke-kvotepliktig sektor, som blant annet består av landbruk, bygg, avfall og transport. Millioner tonn CO2-ekvivalenter. Grå søyler er hvor mye som kan slippes ut. Stiplet linje er fremskrivning av dagens utslipp. Blått felt er kutt i transport, gult kutt i andre ikke-kvotepliktige utslipp og grønt felt er kutt landbruket blir kreditert i utslippsregnskapet.
Så mye vil regjeringen kutte
Det sentrale elementet i regjeringens plan er hvordan den skal kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent innen 2030.
«Omregnet til et utslippsbudsjett svarer målet til at vi kan slippe ut maksimalt 201,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over de neste ti årene. Med gjeldende politikk ligger vi an til å slippe ut 218,4 millioner tonn», skriver regjeringen.
«Vi vil derfor innføre ny politikk som kutter norske ikke-kvotepliktige utslipp med minst 16,6 millioner tonn mer over perioden for å komme i mål. Totalt har vi beregnet at planen vi nå legger frem, vil kutte utslippene med 20 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er mer enn vi trenger for å nå 45 prosent-målet i Granavolden-plattformen», skriver regjeringen.
Kuttene avhenger av EUs politikk
Norge samarbeider om kutt med EU. Hvordan Norge vil fordele sine kutt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige sektorer, vil avhenge av hvordan EU utvikler sitt klimaregelverk, påpeker regjeringen.
Det gjelder også hvilken rolle skog og annet arealbruk får i utslippsregnskapet. EUs klimaregelverk er i endring over de neste årene, påpeker regjeringen.
– Samarbeidet med EU åpner opp for fleksible ordninger. Men vi tenker ikke å bare betale andre for å slippe unna. Vi skal kutte mer enn det vi har forpliktet oss til, sier Rotevatn.
– Omstillingen skal være rettferdig i tillegg til å være grønn, sier klimaministeren.
Statsministeren fikk spørsmål på pressekonferansen om regjeringens plan kommer for sent, siden Norge i det siste har ligget etter sine egne klimamål.
– Nei, denne planen kommer ikke for sent. Vi ligger litt i forkant av 2021 og 2022 ifølge planen vår, men vi må ha sterke tiltak og større ambisjoner enn det vi har nå fremover, sier Solberg.
Følger opp «Klimakur»
Regjeringens klimaplan kommer i kjølvannet av den omfattende «Klimakur»-rapporten fra i fjor. Den presenterte en kuttmeny på 60 klimatiltak, inkludert å få folk til å spise mindre kjøtt og sykle mer, og øke avgiftene på drivstoff.
Gjennomsnittsnordmannen spiser et halvt kilo kjøtt og kjøttprodukter i uken. Klimameldingen antyder at folk bør spise mer fisk og grønt og mindre kjøtt, men regjeringen vil overholde sin avtale med landbruket og kommer ikke med egne avgifter på kjøtt.
– Vi har avtale med jordbruksektoren om å kutte utslippene. En høyere CO2-avgift vil bidra kraftig til dette, sier Rotevatn.
Før dagens melding etterlyste flere miljøvernerne at regjeringen tør å gjøre upopulære tiltak. Flere av opposisjonspartiene på Stortinget ønsket seg ambisiøse og konkrete planer, men også de er uenige om avgift på kjøtt.
Siden Solberg-regjeringen ikke har flertall i Stortinget er den avhengig av å få med seg Frp eller andre partier for å få godkjent klimameldingen.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og statsminister Erna Solberg.
