Solkraft-partnere jakter arealer i Sør-Norge: – Forventes å ha langt lavere konfliktnivå enn vindkraftverk

Hafslund og Magnora venter lav lokal motstand mot solkraftprosjektene som er under planlegging for bygging. Grunneiere som avgir areal kan få en andel av inntektene fra solparkene.

SOLKRAFTANLEGG: Bildet viser en solpark på den tidligere flybasen Marville-Montmedy øst i Frankrike. Hafslund og Magnora ønsker å bygge solparker som kan produsere 1.000 megawatt solkraft i 2027. Et anlegg på 7 megawatt kan gi om lag 6,4 gigawattimer kraft i året, nok til å dekke forbruket til 320 husholdninger.
Publisert:

Nylig varslet Hafslund og Magnora at de sammen etablerer et solkraftselskap.

Selskapet er helt i startfasen og det er fremdeles mye som skal på plass for å nå produksjonsmålet om 1000 megawatt solkraft fem år frem i tid. Nå handler det først om å finne ut hvor solkraftprosjektene skal bygges, og få aktuelle grunneiere med seg.

– Jeg tror mange grunneiere vil sette pris på en kjent lokal aktør, som Hafslund og Magnora, sier daglig leder Erik Sneve i Magnora.

– Jeg tror at for norske grunneiere er det veldig bra at vi har med Hafslund, som er interessert i å bygge ut solparker og ta ansvar både i eierskapet og driften av dem. Innenfor vind har vi sett utenlandske fond som ikke nødvendigvis har noen kontaktpersoner, og som ikke kan tilby de samme fordelene som en lokal aktør som Hafslund kan tilby norske grunneiere, sier han.

Les på E24+

Støre øker skatten på naturressurser. For noen er dette selve drømmeskatten.

Det nye solkraftselskapet, som ennå ikke har fått navn, skal eies 40 prosent av Magnora og 40 prosent av Hafslund. De resterende 20 prosentene eies av Magnoras porteføljeselskap Helios.

Partnerne har i en god stund jobbet med å sondere terrenget i den sørlige delen av Norge for å finne gode areal.

– Det er en liten forretningshemmelighet akkurat hvor vi legger inn støtet, sier Sneve.

SATSER PÅ SOL: Daglig leder Erik Sneve i Magnora.

Han sier at solparken blir liten sammenlignet med de største prosjektene internasjonalt. Det er aktuelt å bygge flere mindre parker, men det er fremdeles store areal som skal avgis - sammenlignet med takmontasjer.

– Vi har identifisert et par dusin potensielle prosjekter og er i dialog med grunneiere, nettselskaper og kommuner. Så vi har kartlagt markedet godt, og vi vet hvor vi har lyst til å starte å jobbe, sier Sneve.

– Dette handler om å finne de riktige arealene, og finne de riktige grunneierne, som ønsker å inngå et samarbeid med oss for å bygge sol, sier Hafslunds visekonsernsjef Martin S. Lundby, som har ansvar for solkraftsatsingen fra Hafslunds side.

Les også

Vindkraftbygging ebbet ut – kunne gitt strømprisfall

Grunneiere kan få inntekter fra solparkene

Bjørn Drangsholt, som blir administrerende direktør i det nye selskapet og som har lang erfaring med utvikling av fornybarprosjekter fra blant annet Statkraft, sier at de grunneierne som det allerede er i kontakt med, er positive til prosjektet.

– Jeg har snakket med en rekke grunneiere, blant annet lokale bønder som har store skogsarealer. En solpark som bygges inne i skogen, forventes å ha et langt lavere konfliktnivå enn vindkraftverk, sier Drangsholt.

– Det er ikke store inngrep i naturen. Vi bygger ikke store veier, vi kjører med lette kjøretøy - små firhjulinger - kontra å måtte bygge store veier for å få frem de store vindturbinene, sier han.

Les også

Nå får Norge sitt første store solkraftverk

Grunneiere som går med på å avgi areal, vil kunne samarbeide med Hafslund og Magnora på ulike måter, forteller Drangsholt og Sneve.

– Vanligvis foretrekker våre svenske grunneiere å få en andel av inntektene fra solparkene uten å ta så mye risiko, sier Sneve.

– Vi tror den modellen vil fungere i Norge, men Hafslund vil kunne spille en viktig rolle for å tilby alternative utviklingsmodeller for norske grunneiere.

BLIR SJEF: Bjørn Drangsholt blir administrerende direktør i det nye solkraftselskapet til Magnora og Hafslund.

Drangsholt presiserer at det er snakk om å leie arealene, ikke kjøpe dem.

– Når det hele har nådd sin levetid, demonterer vi anlegget og bringer arealet tilbake slik det var opprinnelig, sier han.

– Grunneierne får en årlig kompensasjon, og der ser vi på flere modeller.

Lundby sier Hafslund er fleksibel på hvilke avtaler som inngås med grunneierne.

– Her handler det om å gå i dialog med den enkelte grunneier. Forstå hva de er opptatt av, sier han.

Dreining mot sol

Lundby sier at den store fordelen med å bygge ut sol, er at det tar langt kortere tid å utvikle og bygge anleggene enn det gjør innen vannkraft.

– Vannkraftprosjekter tar historisk ti til tolv år. Vi trenger mer kraft før 2030. Og da kan sol være en viktig del av den løsningen, sier han, og viser til at potensialet innen vannkraft i stor grad allerede er tatt ut.

– Skal vi nå den fornybarveksten som skal til for å sikre at Norge når de klimamålene som er satt, må det bygges mye mer fornybar energi fremover enn det som er gjort de siste årene, fortsetter Lundby.

– Derfor har vi satt oss som mål å utvikle 1.000 megawatt solkraft mot 2027. Målet for Hafslund, som er langsiktig bygger og eier av fornybar energi, er å bli eier av så mange av disse prosjektene som mulig. Alt annet likt, vil en slik utbygging gi lavere strømpriser enn vi ellers ville hatt.

Visekonsernsjef Martin S. Lundby i Hafslund leder Hafslunds arbeid med å skape ny vekst.

Lundby mener det blir viktig at alle som ønsker å bygge ut solkraft lærer av prosessene rundt utbygging av vindkraft på land.

– Det er viktig at vi lærer litt av erfaringene fra vindkraft, hvor vi som bransje kanskje ikke har vært flinke nok til å få lokal støtte og lokal aksept. Jeg mener forutsetningen er bedre på sol enn på vind i utgangspunktet, for det er mindre støy og mindre synlig, men det handler også om at vi har veldig fokus på den dialogen med grunneiere og kommuner slik at vi får støtte der ute, sier han.

For Hafslunds del kommer satsingen på solkraft i tillegg til å jobbe frem nye vannkraftprosjekter og se på mulighetene for å bygge ut både land- og havvind, sier Lundby.

Les også

Derfor vil giganten samarbeide med lille Magnora: – Noen av verdens ledende eksperter innen vindutvikling

Magnora har fra før eierskap i 50 solkraftprosjekter i Sverige, men har også mye erfaring innen vindkraft, og har for tiden noen prosjekter innenfor offshore vind i Sverige og Skottland.

Sneve tror mye av motstanden mot landbasert vind er sammensatt, men at den kanskje også skyldes størrelsen på de nye vindturbinene.

– Den motstanden er ikke helt overførbar til sol. Dette er veldig lave installasjoner, et par meter i høyden bare, så vi klarer ikke helt å se samme type motstand, sier han.

Magnora har gjort en gradvis dreining mot solkraft, på bekostning av vind, og har særlig stor tro på at solkraft kan bli en stor suksess i Norge på kort sikt. Sneve peker blant annet på at konsesjonsprosessene er raskere og enklere enn for andre fornybare kilder.

Skatteforslag gir usikkerhet

Det haster med å få i gang prosessene for å få bygget anleggene.

– Vi ønsker å komme i gang raskt. Vi ønsker både å lande avtaler med grunneiere tidlig og få sendt inn den første konsesjonssøknaden så raskt som mulig. Vi er ikke alene om å lete etter disse arealene, så det er en konkurranse om å finne de beste arealene og få begynt byggingen, sier Lundby.

Les også

Kommunen har vind, vann og oppdrett: Budsjettet kan øke med ti prosent

Partnerne har fått på plass finansieringen som trengs for å utvikle anleggene, og Hafslund har en førsterett til å kjøpe ut og bygge hver enkelt park når de er ferdig utviklet.

– Investeringene vil være avhengige av mye for om de er lønnsomme eller ikke, både fysisk med tanke på hvor parkene er lokalisert, men ikke minst regulatoriske forhold og skatt, sier Lundby.

Forrige uke la regjeringen frem et forslag om å øke grunnrenteskatten på vannkraft og innføre den samme grunnrenteskatten på landbasert vindkraft, og i tillegg innføre en ekstraskatt som slår inn når prisen er over 70 øre/kWh.

Selv om ikke solkraft ble nevnt i forslaget, opplever Lundby at det gir en økt usikkerhet for om det kan komme skatteendringer også her.

– Vi er bekymret for at høy skattelegging av fornybar energi, som vi trenger mer av nå for å nå klimamålene og opprettholde et kraftoverskudd i Norge, kan skape utfordringer. For alle investeringene som skal gjøres i årene som kommer, blir - alt annet likt - mindre lønnsomme med økte skatter. Selv om vi ikke ser konsekvensene for sol foreløpig, så skaper det en usikkerhet rundt det regulatoriske, som er negativt for dem som skal investere store beløp i å bygge disse anleggene, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet