Det grønne skiftet

Bygger Norges største vertikale gård

Det nyoppstartede selskapet Onna bygger Norges største loddrette landbruk i Moss. Der håper de å gro 350 tonn salat og urter i året.

Her bygger Kristina Løfman gård. Den skal være innendørs, gå opp til taket og være klar til høsting året rundt.
  • Svein Olav Sæter
Publisert: Publisert:

– Ambisjonen er å øke Norges lokale produksjon av grønnsaker og komme til bords med skikkelig friske og sunne salater, sier Kristina Løfman til E24.

Som daglig leder av Onna tar hun nå sikte på importmarkedet av frukt og grønt.

Det nyoppstartede selskapet bygger nå et loddrett landbruk på 4.000 kvadratmeter i Moss. Det blir det største av sitt slag i Norge, og vil koste rundt 60 millioner kroner.

– Det norske salatmarkedet er veldig i vekst, og forbrukere er i økende grad på søken etter grønne og bærekraftige produkter. Med dette anlegget kan vi produsere 350 tonn salat i året, sier Løfman.

60 prosent av all salat i Norge er importert, og en produksjon på 350 tonn i året tilsvarer 2,8 prosent av all importert salat, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt. I tillegg skal anlegget produsere urter, og frukt er mulig lengre fremme i horisonten.

Anlegget til Onna skal etter planen stå klart ved utgangen av året.

– Vi skal ganske kjapt bygge anlegg nummer to. Vi har en eiendom klar like ved det første anlegget, og kapasiteten blir 2–3 ganger så stort som anlegg nummer en, sier Løfman.

Det betyr at Onna kan produsere 10 prosent av all importert salat innen nokså kort tid.

– Vi ser for oss å bli en ledende aktør i Norden innen de neste fem årene. Ting kan skje veldig fort, sier Løfman, som også forteller om planer for et tredje anlegg i Sør-Sverige nær København.

Japansk konsept hentet til Norge

Onna ble startet opp i 2018. Noen år tidligere hadde Are Andenæs Huser, som til vanlig er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk takst, vært på jobbreise i Japan.

Der så han loddrett landbruk gro inne på en t-banestasjon i Tokyo. Han ble inspirert, leste seg opp på konseptet, og tok initiativ til selskapet som nå er Onna.

Innmaten i Norges største loddrette landbruk vil, på lik måte som ideen, også bli importert fra Japan.

Anlegget i Moss vil stable planter i etasjer, og bruke en mineralløsning i stedet for vanlig jord. Produksjon er planlagt før utgangen av året. Bildet er en illustrasjon.

– Vi har fått en nøkkelferdig (turnkey) løsning fra Mirai, forteller Onna-sjef Løfman.

Det japanske selskapet har drevet med loddrett landbruk i 14 år i Japan.

– Vi gikk i dialog med Mirai i 2018, og det har tatt lang tid å utvikle den relasjonen, men nå har vi en femårig eksklusivitetsavtale med de i Norden, sier Løfman.

I tillegg til å fylle anlegget med teknologi, skal Mirai også gi opplæring til de rundt 20 ansatte som kommer til å jobbe der.

Behovet for ansatte vil være en splitt mellom manuelt arbeid (høsting, såing og diverse) og konkrete faglærte stillinger som agronomer og plantespesialister.

Milliardindustri i utlandet

Onna vil være det første loddrette landbruket i Norge på stor skala, men industrien har allerede vokst seg stor i utlandet.

Det globale markedet for loddrette landbruksvarer anslås å være verdt 120 milliarder kroner innen 2026.

Softbank og Amazon-sjef Jeff Bezos har kjørt to milliarder kroner inn i loddrett landbruk-selskapet Plenty.

Google Ventures og Uber-sjef Khosrowshahi hentet inn 900 millioner til Bowery Farming. Ikea og sjeiken i Dubai har satset 400 millioner kroner på Aerofarms.

Kalera, notert på børs i Oslo men med operasjoner i USA, prises til 5,8 milliarder kroner og har Stein Erik Hagen med på eiersiden. Nylig fikk de også Donald Trumps landbruksminister inn i styret.

Kortreist mat sikrer Norge mot klimakrisen

Før Løfman begynte hos Onna studerte hun klimaendringer. Det var en deprimerende affære, men hun tror loddrett landbruk kan være en del av løsningen på klimakrisen.

Kristina Løfman har master fra UC Berkeley, fortid fra Oatly og Tesla, og fikk Aker-stipend fra Kjell Inge Røkke for å ta en MBA ved Harvard.

– Globalisert matproduksjon setter en stor byrde på miljø og klima, og det forårsaker mye matsvinn og utslipp fra transport, i tillegg til at det ikke er en særlig effektiv bruk av ressurser.

– Vi ser at kortreist mat er en løsning på det, sier Løfman.

Hun vil derfor øke produksjonen av frukt og grønt i Norge, for å erstatte andelen som i dag importeres.

– Det er heller ikke sikkert at salaten vi får fra utlandet kommer om fem år når klima endrer seg. Derfor må vi produsere mer her, forteller Løfman.

Salaten skal ikke ribbe deg

Norges største aktører innen frukt og grønt, Bama og Gartnerhallen, har tidligere uttrykt skepsis overfor loddrett landbruk.

– Erfaringen hittil er at det har vært vanskelig å få økonomi i slik produksjon, sa sjef for forskning og utvikling i Gartnerhallen, Ellen Hovland, til E24 i fjor.

– Vi trenger tid før vi vet hvordan vi vil ta teknologien i bruk i vår verdikjede, sa Harald Osa, sjef for forskning og utvikling i Bama.

Overfor E24 opplyser Gartnerhallen og Bama at de ikke har vært i kontakt med Onna angående distribusjon.

Salatprodusenten har likevel andre veger ut til markedet.

– Vi opplever stor entusiasme og interesse rundt selskapet fra potensielle kunder, og vi har allerede intensjonsavtaler på plass med flere kunder og distributører som representerer relevante volum, sier Løfman, som ikke enda vil røpe hvor man kan finne salaten til salgs en dag.

Det er så langt ingen loddrette landbruk som er lønnsomme utenfor Japan, ifølge Financial Times.

Løfman vil likevel ikke selge salaten fra anlegget til luksuspris.

Inne i disse 4000 kvadratmeterne i Moss skal Onna produsere urter, salat og mer.

– Vi kommer til å basere oss på snittpriser i sektoren, og mens det er et kjempestort spekter mellom billig isbergssalat fra Spania og økologisk ruccola fra Italia, så vil vi legge oss et sted imellom.

Det betyr at et salathode fra Moss kan ende opp med en prislapp på 1545 kroner.

– Bunnlinja er at hvis du vil være en bidragsyter til matsystemet, så må det være priset på en måte som gjør at folk faktisk kan kjøpe det, det kan ikke være et premium- eller eliteprodukt.

– Hva er poenget hvis ikke hvermann kan kjøpe det, sier Løfman.

Les på E24+

Dokumentar sier vi må slutte å spise fisk. Full av feil og propaganda, mener forskere.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Landbruk
  3. Moss
  4. Frukt og grønt
  5. Kalera
  6. Gartnerhallen
  7. Miljø og klima

Flere artikler

  1. Her skal de dyrke 350 tonn salat i høyden

  2. Erna, vi må snakke om mat

  3. Leder Yaras ferske satsing på ammoniakk: – Et vell av nye muligheter

  4. Nysnø, Equinor og Yara inn i hydrogenfond

  5. Yara, Statkraft og Aker vil lage grønn ammoniakk: – Et nytt kapittel i norsk industri