Sykehuset Ahus på Lillestrøm er varmet med bergvarme, skriver kronikkforfatteren.

Energikilden ingen snakker om

Klimatoppmøtet i Glasgow belyser igjen behovet for stor innsats på rask utvikling og kommersialisering av fornybare energiløsninger. Klimagassutslippene skal ned og temperaturstigningen på kloden må begrenses.

  • Thor Erik Musæus
    Adm. dir., Geothermal Energy Nordic
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Mye av løsningen omfatter elektrifisering av en rekke områder i samfunnet. Samtidig er energiprisene skyhøye over store deler av Europa og man snakker om en global energikrise.

Ifølge NVE vil strømprisene i Norge etablere seg på et noe høyere nivå fram mot 2040. Tiden vil vise om dette stemmer, men når ny industri skal etableres og utslipp kuttes er økte priser mer enn sannsynlig. Flere spår et minskende kraftoverskudd og større kamp om den tilgjengelige kraften.

Det bør presse oss til å tenke nytt og komme med nye, kreative løsninger til hvordan vi kan produsere – eller frigjøre – mer kraft. Bergvarme burde være en åpenbar del av svaret, men få er klar over potensialet den har.

Bergvarme må bli en del av løsningen.

Tanken har lenge vært at utfordringen kan løses ved å øke importen av, eller å produsere mer kraft. Utfordringen er at mange vegrer seg for økt utbygging av vannkraft, landbasert vindkraft og overføringskabler med de påvirkningene det kan ha på alt fra lokalmiljøet til naturen. I tillegg er større overføringskapasitet svært kostbart å etablere.

En annen løsning som for sjelden løftes fram er å frigjøre mer av den kraften vi bruker i dag. Faktum er at vi sløser med mye av den strømmen. I Norge bruker vi mye strøm til oppvarming. NVE oppgir at hele 35-40% av elektrisiteten vår benyttes til oppvarming i husholdninger, tjenesteytende næringer og industrien. I 2018 utgjorde dette cirka 45 TWh elektrisk kraft.

Foran – under - føttene våre ligger en svært lovende energikilde.

Dette er terrawattimer samfunnet har et enormt behov for, og som kunne vært frigjort til andre formål. Enda viktigere: en sentral del av løsningen ligger rett under føttene våre.

Bergvarme kan erstatte store deler av disse 45 TWh-ene, men nevnes likevel sjelden av politikere, og tas nær aldri med i energiregnestykket. Foran – under - føttene våre ligger en svært lovende energikilde.

Lokal fornybar energi som ikke plager noen

Bergvarme er en miljøvennlig og fornybar energiressurs som opplever økt interesse fra internasjonale investorer. Internasjonale fond har allerede investert stort i geotermisk energi og ser store investeringsmuligheter fremover.

Kompetansen fra norsk olje- og gassindustri er spesielt viktig i etableringen av effektive fornybare energiløsninger innen bergvarme. I tillegg har det norske grunnfjellet lagret enorme mengder varme. For hver kilometer vi borer oss nedover i jordskorpa øker temperaturen med 15-25 grader.

Én dyp brønn på 1500 meter gir like mye energi som tjue brønner til 250 meter.

Tradisjonelt har man boret energibrønner for jordvarme ned mot 200 – 300 meter. Dette bidrar godt til energieffektivisering og fornuftig energibruk i bolighus og større bygg. Sykehuset Ahus i Lørenskog er et godt eksempel.

Bores det dypere – ned i berget – øker imidlertid energiuttaket eksponentielt. Én dyp brønn på 1500 meter gir like mye energi som tjue brønner til 250 meter. Den dype brønnen beslaglegger et areal på rundt ti kvadratmeter, mens tjue grunne brønner vil ha behov for tre til fire tusen kvadratmeter. Dette betyr mye for bygg og områder med stort varmebehov og begrenset plass.

Utallige anvendelser av løsningen

I 2018 ble to dype energibrønner boret til 1500 meter på Oslo Lufthavn. Formålet med brønnene var å vise at man effektivt kunne bore dype hull i norsk grunnfjell og ta opp store mengder varme. Varmen fra brønnene holder betongdekket på motortestområdet isfritt gjennom vinteren. Dette er de dypeste energibrønnene som er satt i drift i Norden.

For Oslo Lufthavn representerer prosjektet en omfattende energieffektivisering fordi varmen fra dype brønner erstatter varme fra en stor eksisterende el-kjel. Forbruk av strøm til motortestområdet reduseres kraftig og kan benyttes til andre formål på flyplassen. Tilsvarende energieffektivisering gjelder også for fotballbaner, veier og fortau som benytter bakkevarme for avising om vinteren.

Varmen fra dype brønner produseres uten utslipp og påvirker ikke nærmiljøet og lokale økosystemer.

For sluttbrukere med behov for store mengder varmt vann til oppvarming og tappevann kobles varmen fra brønnen inn på en varmepumpe.  Dette er en effektiv måte å fremskaffe nødvendige varmemengder til bl.a. flyplasser, hoteller, leilighetskomplekser og sykehus. Videre utredes nå dype energibrønner og vurderes som en meget aktuell løsning for energiomleggingen i Longyearbyen, Svalbard der eksisterende kullkraftverk er besluttet stengt i løpet av 2023. 

Varmen fra dype brønner produseres uten utslipp og påvirker ikke nærmiljøet og lokale økosystemer. Fotavtrykket på overflaten består av et vanlig kumlokk og et lite bygg for varmesentralen. Det er lokal fornybar energi som produseres til konkurransedyktige betingelser og ikke plager noen.

Hvis vi skal frigjøre kraft nå som vi virkelig trenger det, holde strømprisene nede og samtidig gjennomføre omfattende elektrifisering blir bergvarme en meget viktig del av den helhetlige løsningen.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Elektrifisering
  2. Fornybar energi
  3. Oppvarming

Flere artikler

  1. Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett

  2. Betalt innhold

    10 alternative måter du kan lage din egen strøm og varme

  3. Gjødselgigant vil forsyne skipsfarten med grønt drivstoff

  4. – Det finnes ikke ett eneste regnestykke som når 1,5-gradersmålet uten denne teknologien

  5. Betalt innhold

    Snart D-dag for karbonfangst i Oslo