Det grønne skiftet

Skuffet over Stortingets klima-innstilling: – Ikke dette vi trenger

Miljøbevegelsen er skuffet over at det ikke ble noen bred enighet i Stortinget om klimameldingen. – Det er ikke dette vi trenger for å nå Norges klimamål, sier Greenpeace-leder Frode Pleym.

Greenpeace-leder Frode Pleym, her i forbindelse med klimasøksmålet mot staten i høst.

Ørn E. Borgen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget er klar med en innstilling om regjeringens klimamelding, som ble lagt frem tidligere i år.

I hovedsak slutter Stortinget seg til klimaplanen, hvor regjeringens sentrale forslag var å tredoble CO₂-avgiften til rundt 2.000 kroner tonnet. Det opplyser stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) til E24.

– Det er en bred oppslutning i Stortinget om CO₂-avgift som det viktigste virkemiddelet, og det er jeg glad for. Det er også bred oppslutning om at vi nå må begynne å gjøre jobben, og ikke bare sette oss høye mål, sier Kjenseth.

Norge skal minst halvere utslippene innen 2030. En rekke partier på Stortinget har satt seg enda mer ambisiøse mål, men den siste tiden har det vært stor uenighet om virkemidlene.

Politikerne har blant annet kranglet om hvorvidt bensin og diesel bør unntas fra regjeringens plan om å tredoble CO₂-avgiften.

Andre stridstemaer i klimapolitikken handler om elektrifisering av oljenæringen og hvor stort behov Norge har for å bygge ut mer vindkraft til lands og til havs.

Les også

Erna Solbergs klimaplan vil trolig gi dyrere flybilletter: – Vil helt klart slå ut

Enighet om noen forslag

Det kom inn hele 478 forslag i forbindelse med innstillingen til klimamelding, men bare en håndfull av disse fikk flertall, ifølge NTB.

Stortinget er enig om disse forslagene:

  • NOx-fondet skal forlenges
  • to forslag om utbygging av infrastruktur for blant annet ladere i transportsektoren
  • avgiftene på avfallsforbrenning skal endres
  • raskere behandling av veilederen for havvind, som Olje- og energidepartementet jobber med

– Tekkes Frp

Leder Frode Pleym i Greenpeace hadde håpet på et bredt politisk forlik. Han mener at Stortinget burde ha blitt enig om langt mer, inkludert tiltak for fossilfrie anleggsplasser og utslippsfrie hurtigbåter.

– Men fordi det ikke blir et bredt forlik så ender altså regjeringen opp med å stemme mot mange av sine egne forslag for å tekkes Frp. Det er ikke dette vi trenger for å nå Norges klimamål, sier Pleym til E24.

– Egentlig er alle de politiske partiene enige om at vi trenger mange og raske klimatiltak, kanskje med unntak av Frp. Men mange partier virker å være like opptatt av hensyn til meningsmålingene og posisjonering foran valget som av klimamålene, sier han.

– Dette handler både om regjeringspartiene og opposisjonen?

– Vi mener at det i hovedsak handler om regjeringen, som har lagt frem denne klimaplanen og som kommer til å stemme mot mange forslag som de egentlig er for, sier Pleym.

– Men også Senterpartiet og Arbeiderpartiet kunne nok ha strukket seg lenger. Jeg forstår ikke hvorfor for eksempel fossilfrie anleggsplasser og utslippsfrie ferger og hurtigbåter skal være så omstridt, sier han.

Les også

Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen

– Litt «vill vest»

Flere opposisjonspartier og miljøorganisasjoner mente på forhånd at planen var for svak, og etterlyste en skjerping av tiltakene. I stedet ligger planen an til å bli vedtatt med små endringer.

Kjenseth mener uenighet blant opposisjonspartiene om mål og virkemidler bidro til å stanse et bredt forlik om klimapolitikken.

– Da hadde vi rett og slett forhandlet ned ambisjonene, så det ble ikke aktuelt, sier Kjenseth.

– Det er litt «vill vest» på den andre siden. Det spriker både i målsettinger og tiltak blant opposisjonspartiene, sier han.

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V).

Ned Alley / NTB scanpix

– Et gigantisk svik

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er kritisk til at regjeringspartiene vil stemme mot de fleste forslagene i innstillingen. Kritikken gjelder særlig Venstre.

– Verden står på randen av en klimakrise. I en så alvorlig situasjon er det helt utrolig at regjeringspartiene slår seg sammen med Frp og stemmer mot alle tiltak som trengs for å kutte klimautslipp, sier Haltbrekken.

– Dette er et gigantisk svik mot fremtidige generasjoner. Det er helt utrolig at Venstre bare sitter passive og kikker på at det skjer.

Haltbrekken og SV har kommet med om lag 240 forslag i forbindelse med innstillingen. Regjeringen har stemt mot alle sammen, sier han.

– Regjeringspartiene har kastet bort muligheten til å få på plass et bredt og ambisiøst klimaforlik. De har ikke vist noen interesse til å få dette til, sier Haltbrekken til E24.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Ole Berg-Rusten / NTB

– Direkte feil

Haltbrekken mener at regjeringspartiene kan gjøre at Norge går glipp av storsatsinger på energieffektivisering, havvind, solceller og fangst og lagring av CO₂.

Han avviser at opposisjonen har bidratt til at det ikke ble noe bredt forlik.

– Det er direkte feil. Regjeringspartiene har ikke lagt frem ett eneste forslag i denne prosessen, og ikke tatt ett eneste initiativ til samarbeid, sier Haltbrekken.

– Vi har samlet oss om en rekke forslag, men regjeringen stemmer til og med ned forslag som de selv har foreslått i klimameldingen, sier han.

Han viser blant annet til forslag om utslippsfrie anleggsplasser, nullutslippssoner, nullutslipp på ferger og hurtigbåter og offentlige innkjøp av nullutslippsbiler.

Les også

Dette er Solbergs klimaplan

Venstre avviser kritikken

Kjenseth avviser at Venstre har latt seg bruke av andre.

– Nå legger vi til rette for å kutte inntil 20 millioner tonn innen 2030, eller 55 prosent. Vi er godt innenfor Parisavtalens forpliktelser. Jeg syns dette er en veldig god plan, sier Kjenseth.

– Vi har ikke latt oss bruke av noen, men det har vært vanskelig å forholde seg til en opposisjon som har så forskjellige syn og ikke har noen samlet plan. Vi samarbeider godt med Høyre og KrF, og viser både ambisjon og retning, sier Venstre-representanten.

Han mener at klimakutt og omstilling fra fossil til fornybar energi tar tid, at det vil koste penger og at det krever kompetanse.

– Da kan man ikke springe etter alle de største ambisjonene. Det er det vi har følt litt med MDG og SV, at de har skyhøye mål, men ikke vil være med på konsekvensene av dem, sier Kjenseth.

Les også

Reagerer på manglende kjøttgrep i klimaplanen

Håpet på bred plan

Også Marius Holm i miljøstiftelsen Zero ønsket seg et bredt forlik, særlig om hvordan og hvor raskt CO₂-avgiften skal trappes opp.

– Det er ganske stor enighet på Stortinget om målet og at det må tas i bruk nye virkemidler. Men så skulle det ha vært en ganske tydelig forankring for bedrifter og familier om CO₂-avgiften fremover, sier Holm til E24.

– Er det ikke godt nok forankret?

– Det er enighet, men ikke om hvordan vi skal gjennomføre det, sier Holm.

– De store regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV burde ha klart å samle seg om noen mål og hovedgrep. Hvis CO₂-avgiftsøkningen var på plass, kunne man heller hatt full diskusjon om hva disse pengene skulle brukes til, sier han.

Les også

Kritiske til klimaplan for anleggsplasser: – Dette har vi ikke tid til

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Stefan Heggelund
  3. Solberg-regjeringen
  4. Klimapolitikk
  5. Klimautslipp
  6. Ketil Kjenseth
  7. Klima

Flere artikler

  1. Norges klimaplan: Modige politikere søkes

  2. Klimamelding møter isfront

  3. Slik vil de rødgrønne skjerme bensinprisen fra avgiftssjokk

  4. Norsk klimapolitikk har kommet ut av tåkeheimen. Nå må den inn i statsbudsjettets prioriteringer

  5. Klimakrangel om søppelavgift