Vil erstatte klimautslipp fra landbrukssektoren med biokull

Onsdag åpnet Norges første kommersielle karbonfangst-anlegg. Oplandske Bioenergi vil overbevise politikerne om at løsningen er bedre enn Langskip-prosjektet.

FRIR TIL BOLLESTAD: Knut Skinnes fra Green House og styreleder Heidi Hemstad i Oplandske Bioenergi viser frem biokullanlegget til landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

Inne på Oplandske Bioenergi på Rudshøgda ved Hamar fraktes overskuddsflis fra skog og fjøs til forbrenning. Biokullet, som kommer til gjennom en pyrolyse, kan blant annet brukes til gjødsling og såkalt karbonlagring i norske åkere.

Utenfor anlegget står landbruks- og matminister Olaug Bollestad og skryter av opplegget.

– Dette er det grønne skiftet i ren praksis. For meg så viser det hvor viktig både klok forvalting av skogen og landbruket er, fordi vi kan binde karbon, sier hun til E24.

RESTKULL: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad får seg en smakebit kutt servert av daglig leder Einar Stuve på Oplanske Bioenergi.

Ønsker statsstøtte

På mandag kom en omfattende rapport som viser at ekstremvær vil komme hyppigere som følge av menneskeskapte klimaendringer. Den viser at det ikke er for sent til å snu, men at klimagassutslipp må reduseres drastisk de neste årene.

Stortinget har så langt vedtatt å gi støtte til Norges store prestisjeprosjekt for fangst og lagring av CO₂, Langskip. Nå ønsker også Oplandske Bioenergi statsstøtte til sitt prosjekt.

– Vi er avhengige av løsninger som kan bidra til negative utslipp, som karbonfangst- og lagring, for å kunne holde oss innenfor Parisavtalen. Her bruker vi trerester som ikke kan brukes til annet til å produsere energi, og biokull som kan lagre karbon i århundrer, sier daglig leder Einar Stuve på Oplanske Bioenergi.

Les også

Klimaforskerne har aldri vært sikrere: – Mer intenst for hver grad temperaturen øker

TREKULL: Fliser blir til kull som kan lagres i jordskorpen og på den måten lagre karbondioksid, en klimagass som menneskelig aktivitet slipper for mye ut av i atmosfæren, og som varmer opp planeten.

Sirkulærøkonomi i praksis

Biokull inngår i et sirkulært kretsløp, hvor restflis brennes, kull lagres i jorden og binder karbon, og varmen fra forbrenningen kan gis som overskuddsvarme til 320 husenheter.

Anlegget på Rudshøgda fikk syv millioner kroner i støtte av Innovasjon Norge, og totalt er det investert 21 millioner i prosjektet.

HISTORISK: På samme område som Opplandske Bioenergi ligger i dag, lå det passende nok en kullmile i middelalderen.

Slik det brennes i dag, kan karbon tilsvarende utslipp fra 900 personbiler eller 6000 tonn CO₂, bindes i flere hundre år.

Hvordan?

RESTER: Trefliser kommer for eksempel fra skogsbruk eller fjøs som ikke kan brukes til annet.

Flis, halm og annet overskuddstre fra gårder eller skogsbruk i nærheten kommer inn på anlegget.

Flisene kjøres inn i en forbrenningsmaskin hvor en pyrolyse foregår. Trebitene spaltes ved hjelp av oppvarming og uten tilgang på luft.

AUTOMATIKER: Inne på anlegget står automatiker Vebjørn Dybvik klar og ser at alt går fint for seg. Han har jobbet på anlegget siden oppstart i januar, og har nok å holde fingrene i.

Inne i maskinen er gradestokken på 650 celsius.

Og ut kommer det såkalte biokullet. Det er rent karbon som kan brukes som tilsetting i plantejord, fôrinnsats i husdyrhold, og til økt karbonlagring i jord.

BIOKULL: Biokull lages gjennom pyrolyse, det vil si forbrenning ved høy temperatur uten tilførsel av oksygen. Ulike typer biomasse, slik som treflis eller halm, forbrennes, og resultatet ligner grillkull.
Les også

Vil øke statsstøtten til Fortums CO₂-fangst: – Staten må bla opp

Men hvem vil ha kullet?

Det er den store utfordringen, ifølge daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi.

– Vi har løst det teknologiske og råvarene har vi i bøtter og spann her på Innlandet. Utfordringen er å få opp markedet, sier han.

Enn så lenge satser de på landbruket, og sammen med Skanska og Snøhetta har de også utviklet et byggesystem hvor biokull tilføres i betong, slik at bygninger kan bli klimanøytrale.

STYRER ANLEGGET: Einar Stuve er daglig leder i Oplandske Bioenergi som ble etablert på Gjøvik i 2006. Selskapet eies av bønder og skogbrukere i området. Selskapet har fra før av 23 biovarmeanlegg på indre Østland som sørger for at driften går rundt.

Behov for 700 anlegg

Oplandske har planer om å investere i flere maskiner. Med én maskin til, vil de kunne doble produksjonen og til sammen lagre 12.000 tonn CO₂ i året.

Til sammenligning slipper det norske landbruket ut 4,4 millioner tonn CO₂ hvert år, hele 8,7 prosent av det norske totalutslippet.

– Det er behov for 700 slike anlegg for å nå potensialet for produksjon i Norge, og store anlegg som produserer større kvantum enn det man kan her i dag, sier Stuve.

KLIMAKULL: Sekkene med biokull koster mellom 3000 og 4000 kroner.

«Definitivt karbonbindende»

En av dem som vil ha kullet, er bonde og høgskolelektor Thomas Cottis ved Høgskolen i Innlandet. Han eksperimenterer med biokull på store dekar på Hamar.

– Biokull har definitivt en god karbonbindende effekt og det har trolig god effekt på jordstruktur. Og så er det veldig spennende at det ser ut til å redusere utslipp av lystgass. Det kan bli veldig interessant, fordi det er viktig, sier han.

TESTER BIOKULL: Høgskolelektor Thomas Cottis ved Høgskolen Innlandet bruker biokull på åkeren bak skolen.

Lystgass regnes som den tredje viktigste klimagassen, etter karbon og metan. I storfeproduksjon slippes for eksempel karbon, metan og lystgass ut i atmosfæren.

Når klimaet blir varmere, vil en del av den arktiske permafrosten tine opp, og det kan starte produksjonen av store mengder lystgass. En del av lystgassen vil etter alt å dømme slippe ut i atmosfæren, hvor den både vil akselerere den globale oppvarmingen samt nedbrytningen av ozonlaget.

– Global oppvarming vil jo særskilt ramme matproduksjon, sier Cottis og hinter til ekstremværet som vil komme hyppigere og kraftigere som følge av klimaendringer.

LANDBRUKSFORSKER: Thomas Cottis ved Høgskolen Innlandet har forsket på økologisk landbruk i snart 40 år. Han mener biokull kan være et godt klimatiltak.

Lovende klimatiltak

Det har blitt forsket på biokull til jordforbedring og karbonlagring i jordbruk i flere år, forteller forsker Kjersti Holt Hanssen fra Norsk institutt for bioøkonomi.

– Fordi mye av karbonet i biokullet er tungt nedbrytbart, og dermed blir igjen i bakken, potensielt i mange hundre år, er det et lovende klimatiltak, sier hun.

BIOGJØDSEL: Biokullet brukes som gjødsel eller jordforbedrende på åkeren bak høgskolen. – I sum vil jeg si at det er miljøvennlig og har et stort potensial som klimatiltak. Så er det som alltid spørsmål om dosering, hvilket råmateriale man bruker også videre. Så retningslinjer, kvalitetskrav og -kontroll må man ha, sier forsker Kjersti Holt Hanssen.

Hanssen trekker frem at biokull i tillegg kan være jordforbedrende, fordi det er porøst, holder på vann og næringsstoffer og gir plass til mikroorganismer.

– En god ting med biokull er at det finnes i jorden fra før veldig mange steder, etter skogbrann. Derfor er planter og dyr «tilvendt» biokull gjennom hundrevis av år, sier Hanssen.

JORDKULL: I åkerne på Hamar skimtes små biokullbiter i jorden.

Bønder trenger økonomisk støtte

Norges Bondelag merker en interesse for biokull blant norske bønder.

– Fra enkeltbønder er det stor interesse for dette, og det er både nysgjerrighet og forventning til at biokull kan være et viktig redskap for bonden, sier Egil Christopher Hoen som er nestleder i Norges Bondelag.

– Men hovedutfordringen for å få tatt dette i bruk er begrenset økonomisk støtte og at slike karbonopptak ikke blir telt med i klimaregnskapet for landbruket, sier Hoen.

KLIMAMELDING: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad mottar en klimamelding til Stortinget fra aktørene tilknyttet anlegget kalt «Kortere vei til lengre skip».
Les også

Oljekjempen tror CO₂-lagring vil lønne seg: – Vi er helt sikre

Ber om milliarder

Som en del av åpningen av Oplandske Bioenergi, leverer Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk landbrukssamvirke, Norsk Biokullnettverk, Norwegian Wood Cluster og BioValley en klimamelding til Stortinget kalt «Kortere vei til lengre skip».

Oplanske og aktørene bak klimameldingen, mener det som et minimum burde satses pengebeløp på opp mot 25 milliarder kroner, tilsvarende Langskipprosjektet, på biokull og naturens egne metoder for fangst- og lagring av CO₂.

Bollestad rynker ikke på brynene over prisen, men vil ikke snakke om kroner og øre.

– Det vil koste oss som samfunn å ikke bare snakke om det grønne skiftet, men gjøre det grønne skiftet, sier Bollestad.

KARBONLAGER: Biokull består av om lag 90 prosent karbon, og ett tonn tilsvarer dermed noe i overkant av 3 tonn CO2,.

– Når vi skal betale 2000 kroner tonnet for å slippe ut CO₂, da begynner vi å snakke. Samtidig som vi må betale for å slippe ut CO₂, bør vi få betalt for å lagre det, sier Stuve.

Han trekker frem at naturen selv tilbyr en «teknologi» for fangst og lagring av karbon som er alle menneskeskapte teknologier fullstendig overlegen; fotosyntesen.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Karbonfangst
  2. Landbruk
  3. CO2

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Her «fanger» de karbon med norske trær - og tar betalt for det

  2. Vedum svarer klimakritikerne: – Revolusjonen skjer her

  3. Ber om kutt i elavgiften: – Vil gi større oppslutning om klimaskiftet

  4. EUs klimapakke kan gi strengere krav i luftfarten – og dyrere billetter

  5. Fortums CO₂-fangst på Klemetsrud: Barberer søknaden til EU med én milliard