Et fire år langt klimabrøl venter Stortinget

I 2019 samlet 60.000 mennesker seg for å brøle for klimaet. Snart starter et fire år langt klimabrøl for å sikre at politikerne satser på klimatiltak.

– Vi gjør veldig mye bra i Norge, men det er også klinkende klart at vi gjør en hel del som ikke er i tråd med Parisavtalen eller FN Naturpanelets råd, sier leder i Klimabrølet, Even Nord Rydningen.

Gorm Kallestad / NTB
  • Malene Emilie Rustad
Publisert: Publisert:

Siden markeringen i 2019 har Klimabrølet blitt kåret til årets nyord og vunnet Oslo miljøpris.

Nå er det en ny type markering som står på trappene.

– Istedenfor den største klimamarkeringen, skal vi nå lage den lengste. Vi skal brøle for klima i fire år, gjennom hele Stortingsperioden, for å holde politikerne som kommer i regjering på tå hev.

Les også

Staten frikjent i klimasøksmålet: – Vurderer å anke til menneskerettighetsdomstolen

Det sier leder av Klimabrølet, Even Nord Rydningen.

Sammen med tusenvis av andre ildsjeler og 70 miljøorganisasjoner er målet å nå bredt ut og få med seg flest mulig nordmenn til å engasjere seg for klimakrisen.

– Det er ikke bare politiske og teknologiske løsninger som må til for å løse klimakrisen. Det å bygge bro og skape bred, folkelig oppslutning, er per nå den viktigste og vanskeligste brikken å få på plass, sier Rydningen.

– Vi skal samle brøl og vise det digitalt og gjennom en fysisk installasjon. Videre skal vi bidra til å øke valgdeltagelsen blant første- og annengangsvelgere, sier han.

Administrerende direktør Bjørn K. Haugland i Skift ønsker tydeligere rammer fra politikere og større satsinger på sirkulære forretningsmodeller.

Ole Gunnar Onsøien / NTB
Les også

ESA gir grønt lys for momsfritak på elbiler i to år til

Næringslivet skal også brøle

Skift er en av organisasjonene som har valgt å bli med på den nye markeringen.

Med næringslivsledere fra Storebrand, Posten, Coca-Cola, Telenor og Microsoft, er de en av de største næringslivsorganisasjonene som kjemper for tydeligere klimarammer.

– Klimabrølet maktet å sette klimasaken på agendaen med øredøvende kraft i 2019, gjennom et uttrykk som resonnerte hos svært mange, også i næringslivet, sier administrerende direktør Bjørn K. Haugland i Skift.

Skift mener Norges grønne skifte går for sakte og vil ha forutsigbare avgifter og krav, slik at næringslivet kan planlegge kutt.

– Samtidig må vi tørre å tenke stort, og å peile ut en kurs for Norge med satsingsområder innenfor for eksempel karbonfangst- og lagring, havvind, hydrogen, utslippsfri skipsfart og sirkulære forretningsmodeller, sier Haugland.

– Vi må skape grønn konkurransekraft i alle bransjer. I klimakrisens tidsalder er alle jobber viktige jobber, sier han.

Les også

Skulle kåre Norges mest bærekraftige bedrift: – Det er jo ingen

Tusenvis av mennesker deltok på Klimabrølet foran Stortinget i Oslo i 2019.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mener brøl kan skape større politisk handlingsrom

Det overordnede målet med klimabrølet er å sørge for at politikere på Stortinget treffer tiltak som er i tråd med Parisavtalen og som sikrer natur.

– Vi gjør veldig mye bra i Norge, men det er også klinkende klart at vi gjør en hel del som ikke er i tråd med Parisavtalen eller FN Naturpanels råd, sier Rydningen.

– Uansett hvem som sitter eller kommer til å sitte i regjering, vil vi støtte klimapolitikerne i hvert enkelt parti slik at de kan få gjennom flest mulig klimatiltak, sier han.

Rydningen mener at det ble et taktskifte i klimakampen i 2019 at Klimabrølet bidro til å skape et større politisk handlingsrom.

– Er det noe som særlig styrer vår atferd, så er det hva andre gjør. Vi må med andre ord nå ut bredt og aktivere alle lag i denne deilige samfunnskaken som heter Norge, sier han.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) lover forsterket klimapolitikk det kommende året.

Helge Mikalsen / VG

Fornøyd med årets klimakamp

– Jeg er for alle som engasjerer seg i dette her og stiller krav til oss politikere.

Det sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om Klimabrølet og lignende bevegelser.

Han mener den største kampen for klima og miljø er vunnet i år: Å sette strengere utslippsmål.

– Det viktigste vi kan gjøre for å nå Parisavtalen er å sette oss strengere mål. Det har vi klart. Norge har det tredje største utslippsmålet i verden og vi jobber med å få flere land til å kutte mer, sier Rotevatn til E24.

Den kommende klimameldingen som Rotevatn vil legge frem i januar, vil være en plan for hvordan målet skal innfris.

– Vi gjør det vi lover. Norske utslipp går ned og har gått ned i flere år nå. Klimamålet for 2020 er innen rekkevidde og vi skal klare 2030, sier han.

Rotevatn mener Norge trenger forsterket politikk og sikter blant annet til avgiftsnivåer, påbud og forbud som kan bidra til å få ned utslippene.

– Vi har allerede gjort et par av tiltakene kjent, blant annet innen maritim sektor. I løpet av de neste årene kommer vi til å stille krav til alle båter om å være miljøvennlige, sier han.

Les også

Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

Les også

Oslo kommune med millionbeløp til bærekraftige bedrifter

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Parisavtalen
  3. Næringsliv
  4. Global oppvarming

Flere artikler

  1. Klimaministeren: – Svært gledelig at USA går tilbake til Parisavtalen

  2. EU skjerper klimamål – vil kutte 55 prosent av utslippene innen 2030

  3. Betalt innhold

    Gir strykkarakter til Arbeiderpartiets siste klimafremstøt

  4. Dette blir viktigst i det grønne skiftet

  5. Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe