Ny forskning: Klimafordelen ved å spise mindre kjøtt kan være dobbelt så stor

Maten vi spiser har stor innvirkning på klima, viser forskning.
  • Marie Misund Bringslid (Bergens Tidende)
Publisert: Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Vilde (27) vil gjøre salat til hurtigmat

Vilde Regine Tellnes er gründer i Healthy Eats.

Ny forskning viser at klimafordelen ved å redusere inntaket av kjøtt kan være dobbelt så stor som man tidligere har trodd. Studien, som er publisert i Nature og omtalt av The Guardian, viser at enorme mengder CO₂ kan bli sugd ut av luften ved å la områder som i dag brukes som beitemarker, bli til urørt natur igjen.

Mens bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt i Nordea spår at matproduksjon blir en av de største sakene i 2022, har EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen flere ganger pekt på maten vi spiser som et klimaproblem.

Den tanken deler også Vilde Regine Tellnes i oppstartsbedriften Healthy Eats, som vil gjøre det lettere å spise sunn og bærekraftig mat i en travel hverdag. Det siste året har selskapet vokst i rekordfart. Tellnes viser også til at hele 70 prosent av nordmenn er overvektige og at det koster staten 68 milliarder kroner i året.

Grønne ambisjoner: Healthy Eats har fått 15 salgsautomater med salater på plass i løpet av det første driftsåret i 2021. I løpet av 2022 har de ambisjoner om å åpne 65 nye steder i Oslo og Bergen. Salgsautomatene er blant annet bygget med restplank, og begrene er laget i resirkulert materiale. Rødt kjøtt har det aldri vært på menyen og salater som er til overs blir levert til Strax-huset i Bergen og Frelsesarmeen i Oslo.

2. USA skal kutte utslipp med kjernekraft

Aktivisten Peter Galbraith uttrykte sin misnøye med atomkraftverk i California i 2016.

Myndighetene i store deler av USA vil satse på atomkraft for å nå de ambisiøse klimamålene satt av regjeringen til Joe Biden. Det er planer om mer kjernekraft i New Hampshire, og mindre, såkalte modulære atomreaktorer i både Alaska og Maryland, melder NTB.

Men politikerne er langt fra enige i synet på kjernekraft, og det har ført til splittelse innad i det Det demokratiske partiet.

På den ene siden: Tilhengere sier reaktorene gjør det lett å skru opp og ned produksjonen etter behov. De argumenterer for at det kan kompensere for bortfall av vind- og solkraft når det er vindstille og lite sol.

På den andre siden: Motstanderne er på sin side redd for ulykker og radioaktive utslipp. De viser også til at det er behov for ekstremt langvarig lagring av radioaktivt avfall, som kan brukes i atomvåpen dersom det kommer på avveie.

Splittelsen kan minne om situasjonen i Europa. Mens Frankrike er sterk tilhenger, er Tyskland i ferd med å legge ned sine siste kjernekraftverk. EU-kommisjonen ønsker å klassifisere atomkraft som grønn energi, men medlemslandet Østerrike har allerede truet med søksmål dersom forslaget blir vedtatt. Også her hjemme diskuteres det nå om kjernekraft kan være en løsning på det økende kraftforbruket i Norge.

3. Solselskap får drahjelp fra høye strømpriser

Otovo-sjef Andreas Thorsheim.

Torsdag ble det arrangert demonstrasjoner mot høye strømpriser i flere store byer. I fjor var strømprisen i Sør-Norge nesten åtte ganger høyere enn i 2020, ifølge bransjenettstedet Europower Energi.

For solcelleselskapet Otovo har de høye prisene ført til en «tsunami» av nye prosjekter. Selskapet har økt inntektene med 173 prosent til 109 millioner kroner i fjerde kvartal, ifølge kvartalsrapporten.

Energipriskrisen i Europa har ført til at stadig flere forbrukere har fått interesse for alternativ energi. Otovo rapporterer selv at de solgte like mange prosjekter i siste kvartal 2021 som i hele 2020. De installerte 1209 solcelleprosjekter i kvartalet, opp 96 prosent fra samme tid i fjor.

Bli klokere: Gjenåpningen etter korona har gitt en brå økning i energietterspørsel. Prisene skutt i været i både Europa, Asia og USA. Her er den globale energikrisen enkelt forklart.

4. Kjempekran skal heise havvindmøllene

Kranen strekker seg 206 meter over kaien.

I jule- og nyttårshelgen ble en av verdens største kraner reist i Sløvåg i Gulen. Snart skal den settes i arbeid med å montere Equinor sine elleve flytende havvindturbiner, som skal til Hywind Tampen.

Digre betongfundament, som Aker har støpt på Stord og Dommersnes skal først slepes til Gulen. Så snart de er ved kai, skal ståltårnet fra Spania, som kommer i fire deler, på plass. Oppå dette skal det settes en turbin fra Tyskland, like stor som et husbankhus. Så skal rotorblad fra Danmark festes inn.

Hva nå? Første flytende turbin skal slepes ut i Nordsjøen til våren, og i løpet av høsten skal alle elleve være på plass på feltet. Lederne i selskapet som har kranen, Wergelandgruppen, sier de er sikre på at dette bare er begynnelsen på et nytt industrieventyr.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Vilde (27) slet med ekstra vekt som barn. Nå vil hun gjøre salat til den nye hurtigmaten.

  2. USA vil kutte utslipp med atomkraft

  3. Mangler 500 elektrikere til å skru solceller

  4. Slik reduserte familien strømforbruket med 67 prosent

  5. Her måler de sauenes rap og fis som klimatiltak