Opptur for solcellebransjen: – Noen av de største aktørene har en helt tullete vekst

Perioden med dyr strøm bidrar til at flere vil ha solceller, og Solcellespesialisten har hatt kraftig vekst så langt i år. – Nå sliter vi med å levere det som bestilles.

Det er stor interesse for å legge solceller på industritak. Dette er fra ett av Askos solcelleprosjekter.
Strømprisene
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Solcellebransjen opplever sterk vekst fra næringslivet, og pågangen fra privatpersoner har også økt betraktelig etter at strømprisene gikk opp i sommer og høst.

Importen av solcellemoduler til Norge har vokst med 45 prosent i perioden frem til august, fra samme periode året før, ifølge Solcelleklyngen.

– Når strømprisene er så høye, får vi flere forespørsler enn vanlig, sier Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten til E24.

Han kan melde om 151 prosent vekst i år, i alle fall målt i antall kilo solcellemoduler han har importert. Solcellespesialisten har økt budsjettet sitt til 200 millioner kroner i år fra 105 millioner i fjor.

– Etterspørselen fra august til nå har vært helt enorm. Nå sliter vi med å levere det som bestilles, det er lange køer, sier Strømberg til E24.

– Det er jo veldig gøy, og det er veldig slitsomt, legger han til.

Solcellespesialisten regner med å gjennomføre rundt 1.000 prosjekter i år, 900 på eneboliger og 100 for ulike industriaktører. Snittjobben innen industri ligger på rundt 1,2 millioner kroner. Selskapets største anlegg i år er bygget for Coop på Gardermoen, med kapasitet på 3,2 megawatt.

Selskapet sliter nå med å få tak i ansatte. Antallet har økt til 120, fra 75-80 i fjor og 45 året før. Nå trenger Strømberg flere.

– Vi sliter med å få tak i folk. Hadde du kommet med snekkere og elektrikere, så kunne jeg tatt 30 til i dag. Vi har åpne stillinger hele tiden, og bruker alle rekrutteringsbyråene, og fortsatt får vi ikke tak i nok mennesker, sier han.

– Så hvis du er elektriker...?

– Det er bare å ringe!

KRAFTIG VEKST: Solcellespesialisten opplever stor pågang etter oppgangen i strømprisene, og har hatt en vekst på 151 prosent i år, forteller grunnlegger Carl Christian Strømberg.

– Helt tullete vekst

Erik Stensrud Marstein ved Institutt for Energiteknikk er leder for forskningssenteret Susoltech, som forsker på solceller. Han bekrefter at 2021 har vært et godt år for bransjen.

– Noen av de største aktørene har en helt tullete vekst. Det er en kjempevekst i omsetningen, sier Marstein til E24.

Han peker på at flere utbyggere nå klarer å oppnå strømpriser på ned mot 50-60 øre per kilowattimen på store tak. Normalt har prisene i Norge ligget på 30-40 øre, men Marstein tror at høstens strømpriser på langt over én krone har gjort noe med folks prisforventninger.

– Strømprisforventningene er generelt oppjustert nå, og da ser det mer lønnsomt ut. Tilbakebetalingstiden er nå såpass kort at det begynner å se lysere ut, sier han.

– Er dette en varig effekt, eller er alt glemt hvis prisen faller neste år?

– Villamarkedet har løpt løpsk fordi prisene har steget så mye, og det kommer nok ikke til å være samme takt når regnet kommer og prisene faller. Men blant store eiendomsaktører er det et helt annet perspektiv og en annen vilje til å tenke langsiktig, sier han.

Les også: Strømprisene med stor nedgang i helgen

Det er solid vekst for solbransjen i år, ifølge Erik Stensrud Marstein ved Institutt for Energiteknikk. Han leder forskningssenteret Susoltech, som forsker på solceller.

Han påpeker at industriaktører og eiendomsbransjen har fått øynene opp for solceller de siste årene. Investeringene i et solcelleanlegg blir normalt betalt ned på 6-7 år for industritak og 10-15 år for privatkunder, ifølge bransjeaktører.

– På industritak var det tidligere ofte enkeltaktører som skulle bygge på ett og ett tak, men nå vil flere av de store kjedene og eiendomsutviklerne bygge ut på alle takene sine, sier Marstein.

– Vi ser en stor vekst, og vi ser starten på det som kan bli enda brattere vekst. Hvis for eksempel en aktør som Coop bestemmer seg for å dekke halvparten av sine tak med solceller, så ville det utgjøre et kjempevolum. Det er mye på gang i denne bransjen, sier han.

– Vant til billig kraft

Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen er fornøyd med at solbransjen vokser.

– Folk er vant til billig kraft i Norge, og vi er en nasjon som glemmer å skru av lyset i kjelleren. Den tid er kanskje forbi, og man ser mulighet for at solkraft på taket kan være en løsning, noe som vil gi solbransjen et løft, tror vi, sier Berentsen.

Hun er usikker på hvor lenge effekten av dyr strøm vil vare.

– Dersom strømprisene synker til et mer akseptabelt nivå nå som regnet har kommet, tror jeg mange vil glemme sommerens høye strømpriser til neste gang vi får høye strømpriser. Mange har jo for eksempel glemt at fjoråret hadde rekordlave strømpriser som følge av store mengder nedbør, sier Berentsen.

Bjørn Thorud i Multiconsult tror oppturen i solbransjen skyldes flere faktorer, inkludert høye strømpriser.

– For privatmarkedet, altså husholdninger, kan det virke som om de høye strømprisene har ført til økt etterspørsel etter solceller, sier han.

Men også tiltak etter coronakrisen kan ha bidratt.

– Som et tiltak for økt økonomisk aktivitet bevilget flere kommuner og fylkeskommuner midler til utredning av muligheter for solkraft på alle kommunale bygg. Byggene som ble utredet i fjor blir bygget dette året, og det vil nok også fortsette de neste årene, sier Thorud.

Han ser også en økende etterspørsel etter grønne næringsbygg, hvor solceller, elbillading, energilagring og smart strømstyring står sentralt.

– For nye bygg og rehabiliteringer brukes miljøsertifiseringen BREEAM i stor grad, og i denne sertifiseringen bidrar solceller til bedre karakter, sier han.

– Næringslivet vil gjerne ha stabile og konkurransedyktige strømpriser over tid og vi merker at dette ofte er et viktig argument for valg av solceller. De fleste store anleggene som blir bygget i år, ble nok planlagt før strømprisene økte så her har nok ikke strømprisen spilt så stor rolle. Vi har derimot merket økt etterspørsel på nye prosjekter, sier han.

– Mye interesse

Strømberg i Solcellespesialisten sier at tidligere kunder fra industrien nå kommer tilbake for å installere solceller på flere tak, fordi anleggene blir nedbetalt fortere enn ventet.

– Vi begynte å se litt tendensene i juni, at det var mye interesse. I august fikk vi mange faktiske forespørsler. Nå må vi prioritere innkommende forespørsler, for det kommer såpass mye. Jeg ansatte tre nye sivilingeniører bare i dag, og de kan nesten ikke starte fort nok, sier Strømberg.

– Hva skjer videre i høst?

– Vi ser at det ofte går 100 dager fra første interesse til et salg, så basert på det vil det bli veldig, veldig mye å gjøre i tiden fremover. Men dette kan snu seg veldig fort. Da coronaen kom 12. mars i fjor forsvant 80 prosent av eneboligmarkedet over natta, sier Strømberg.

– Næringsmarkedet er veldig stabilt, og der ser det ut som det er en ketsjupeffekt som begynner å løsne. Mens vi før fikk forespørsler på én million, får vi nå også flere forespørsler om prosjekter på 30-60 millioner kroner, sier han.

– Tror det kan gå raskere

Norges vassdrags- og energidirektorat har tidligere anslått at solkraften i Norge kan produsere 7 terawattimer (TWh) strøm i 2040. Hvis Norge også kommer i gang med solparker slik som Sverige har gjort, så kan det skje tidligere, tror Marstein.

– Jeg tror det går raskere. I veikartet fra i fjor anslo vi at det var mulig å klare mellom to og fire terawattimer innen 2030. Hvis man finner på-knappen på solparker, kan det endre mye. Der kan man gå veldig raskt frem, og da kan det tallet endres veldig raskt, sier han.

– Det er litt ambisiøst, og det krever regulatoriske endringer. Men med en slik plattform kan vi fort klare mer enn 10 TWh innen 2040. Energisystemet i Norge skal fortsatt bygges rundt vannkraft. Vannkraft er en fabelaktig nøkkel for å få på plass mer vind og sol, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Solceller
  3. Enova
  4. Strøm
  5. Strømpriser
  6. Solcellepaneler

Flere artikler

  1. Melkerester kan bli til nye korker på kartongene

  2. I natt fikk britene betalt for å bruke strøm: Sendte strøm til Norge

  3. Fraråder Rødt-ønske om brems i strømeksporten

  4. Ny årsrekord for strømprisen

  5. Historisk dyr strøm rammer familiene: – Handler om livskvalitet