Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

En ærlig og usminket blottlegging av klimapolitikken

I dag legger regjeringen også frem vårt nye utslippsbudsjett. Vi må lære å telle utslipp samtidig som vi teller penger.

  • Eide Espen Barth
    Eide Espen Barth
    Klima- og miljøminister (Ap)
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Sommeren 2022 har slått de fleste varmerekorder. Stadig flere steder på jorda har ikke sett regn på mange år, mens andre rives i stykker av flommer og mer intense orkaner. Selv om oppvarmingen av kloden har fulgt klimaforskernes framskrivinger med høy presisjon, ser det ut til at effektene har kommet raskere og med større styrke enn vi tidligere hadde antatt. Sjelden har vi fått en tydeligere påminnelse om at klimakrisen ikke venter på noen, tross krig, energikrise, prispress og uro i markedene. Tvert imot: energi- og matvarekrisen forverres av klimaendringer. På toppen av konsekvensene av Russlands brutale krig i Ukraina.

Det haster nå. Klimapolitikken kan ikke lengre finne sted i marginene av den «vanlige» politiske og økonomiske styringen av samfunnet, som en slags ettertanke. Denne erkjennelsen ser ut til å ha nådd de fleste moderne industriland. Klar for 55-pakken til EU og President Bidens nye store klimapakke har nettopp en slik transformativ omdanning av hele økonomien som formål. Å lykkes her er like viktig som det er krevende. Men det blir uendelig mye lettere å lykkes når nesten alle land som ligner som oss jobber i akkurat samme retning.

Da Regjeringen Støre i sin tiltredelseserklæring slo fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, var det helt alvorlig ment.

Med dette bakteppet er jeg ekstra glad for at Regjeringen nå kan legge fram et statsbudsjett innrettet mot tydelige og nødvendige utslippskutt. For første gang legges Regjeringens «Klimastatus og -plan» fram sammen med statsbudsjettet. Den skal bli en trofast følgesvenn ved alle statsbudsjett i vår regjeringstid. Forhåpentligvis kan også flere engasjere seg i klimapolitikken når vi kan diskutere den innenfor en felles forståelsesramme. Ønsket er at vi skal lære oss å telle utslipp som vi teller penger. Da er det bare naturlig at man også kan forhandle om utslipp, altså hvilke tiltak man vil forsterke og hvem som eventuelt skal skjermes – akkurat som man gjør i det «vanlige» budsjettet.

Det er derfor på høy tid at utslippsbudsjettet og statsbudsjettet synkroniseres.

I planen, som er et frittstående vedlegg til statsbudsjettet, blottlegger vi ståa i klimapolitikken med en ærlig og usminket statusrapportering. Vi viser hva som går rett vei, og hva som ikke gjør det. For det andre har vi for første gang tallfestet den beregnede klimaeffekten av forslag til virkemidler i framlagt statsbudsjett. Den gode nyheten her er at vi med dette budsjettet presenterer tiltak som i sum gjør at utslippene holder seg innenfor det utslippsbudsjettet vi har fått for 2023 gjennom klimaavtalen med EU.

For første gang siden vi inngikk klimaavtalen med EU legger vi i budsjettet opp til at utslippsbudsjettet for 2023 skal gå i balanse. Men vi er ikke gjeldfrie av den grunn. Gjennom samarbeidet med EU får Norge en viss mengde klimagasser vi har lov til å slippe ut per år. Dersom vi slipper ut mer enn den tillatte mengde, går vi i minus. Vi blir heftet med utslippsgjeld. Da vi inntok regjeringskontorene arvet vi en utslippsgjeld på nærmere en million tonn. Denne «gjelden» må vi derfor gjøre opp i årene som kommer, i tillegg til de årlige utslippsbudsjettene.

Dette er nybrottsarbeid i klimapolitikken. Når vi politikere frivillig binder oss selv til masten er det alvor.

Årlige klimaplaner er den nye normalen. Dette er bare første utgave. Vi skal fylle på med ny politikk for hvert år fram til 2030, og vi beskriver hvordan Regjeringen har innført et styringssystem som involverer samtlige departementer og som følger statsbudsjettarbeidets gang. Vi har ikke tid til noe annet. Målet er hele tiden det samme – å oppfylle Norges klimamål – men detaljnivå, konkretiseringsgrad og kunnskapsgrunnlag skal forsterkes, år for år.

De nye utslippskuttene neste år kommer som følge av ny politikk. CO2-avgiften fortsetter på sin vei opp mot 2000 kr. Det samme skal bruken av biodrivstoff. Omsetningskravet for biodrivstoff for både veigående og ikke-veigående kjøretøy øker. Vi fremskynder omstilling i næringslivet med en økt bevilgning til Enova på 500 millioner kroner, på toppen av de over 500 millioner vi bevilget i inneværende år. Arbeidet med grønt industriløft forsterkes og hele virkemiddelapparatet spisses i en grønnere retning. Klimaavtalen med jordbruket følges opp, blant annet gjennom etableringen av Bionova.

Planen viser videre at vi er i rute med å nå våre klimamål i innsatsfordelingen innen 2030. I tillegg skor vi oss for framtida og de forhøyede ambisjonene vi vet vil komme. Planen viser at vi allerede nå kan si at vi er nær å redusere utslippene med 50 pst. i ikke-kvotepliktig sektor gjennom perioden.

Men det er ikke nok å kun rette innsatsen mot transport, jordbruk og avfall. Det er ingen steder å gjemme seg for klimaendringene, og våre viktigste markeder legger stadig større vekt på lav- og nullutslippsløsninger. Regjeringens overordnede ambisjon er å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor slik at vi i sum skal oppnå 55 pst utslippskutt i hele den norske økonomien. Skal det skje, må utslippene også fra industrien og petroleumssektoren med.

Fastlandsindustrien i Norge er allerede i dag en av våre fremste klimaløsere. Her har de allerede kuttet utslippene med mer enn 40 prosent siden 1990, altså langt bedre enn Norge samlet sett. Nå foreligger det håndfaste planer for enda kraftigere kutt ved noen av våre største utslippspunkter i industrien.

Selv om 2022 innevarslet en svært turbulent tid, må vi ikke miste målet av syne. Verden skal fremdeles gjennom en dyptgripende klimaomstilling. Det krever rask handling. Og nye klimastyringssystemer, der vi rett og slett må inn i selve maskinrommet i økonomien.

Les på E24+

7 spørsmål og svar: Dette må du vite om statsbudsjettet

Les på E24+

Torbjørn Røe Isaksen: Pappastaten kommer

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet