Skal bruke milliarder på vind og sol: – Vil skje i løpet av 2020

Oljefondet kan gjøre sine første kjøp av havvind eller solkraft allerede i år, og er i gang med å bygge opp en gruppe som skal investere opptil 100 milliarder i fornybar infrastruktur.

– Jeg vil anta at den første investeringen i infrastruktur vil skje i løpet av 2020, sier direktør Yngve Slyngstad i Oljefondet.

I fjor ga Stortinget tommelen opp for at Oljefondet kunne investere opptil 120 milliarder kroner i fornybar infrastruktur som havvind og solkraft, gjennom det såkalte «grønne mandatet».

– Den strategiske ambisjonen er i løpet av de neste tre årene, altså 2020, 2021 og 2022 til sammen å investere 100 milliarder kroner. Det er i denne sammenhengen et betydelig beløp, som gjør at vi vil være en betydelig aktør allerede i løpet av inneværende år, sier Slyngstad.

Dette er det fjerde investeringsuniverset fondet beveger seg inn i, og det første nye sektoren siden det gikk inn i eiendom med et milliardkjøp i Londons Regent Street i 2010. Fra starten i 1996 investerte fondet bare i rentepapirer, men det beveget seg inn i aksjer fra 1998, med Slyngstad selv i spissen.

Team på 20 personer

Nå har Oljefondet kommet i gang med å sette opp et team som skal planlegge og gjennomføre kjøpene av fornybar infrastruktur, som for eksempel kan være en andel i en havvindpark eller et solkraftverk. Slyngstad skal selv lede arbeidet med fornybarinvesteringene fra sin nye base i London når hans etterfølger som sjef for Oljefondet er på plass i sommer.

– Vi har allerede et team i dag bestående av fem på investeringssiden pluss at vi har investeringsstøtte på dette, så vi beveger oss i retning av en 20-personers enhet på dette området. Og vi er i løpet av noen måneder i en posisjon hvor vi kan begynne å investere, sier Slyngstad.

– Vi vil i første omgang se utelukkende på Nord-Amerika og Nord-Europa, legger han til.

Vil selge unna grønne aksjer

Fondet vil etter hvert måtte selge unna en del aksjer og obligasjoner som det allereie eier gjennom dette mandatet. Fondet har i dag har 79,6 milliarder kroner i grønne investeringer, fordelt på 62,3 milliarder i 77 ulike aksjer og 17,1 milliarder i grønne obligasjoner.

– Det er en problemstilling vi vil komme til i løpet av denne treårsperioden, men som ikke vil være en aktuell problemstilling i 2020 eller 2021, sier Slyngstad.

Den samlede rammen for det grønne mandatet er på 120 milliarder. Siden fondet har 79,6 milliarder kroner i dette mandatet i dag, vil det måtte kvitte seg med mye av dette for å «gi plass» til investeringene i fornybar infrastruktur.

Fornybarmarkedet har utviklet seg

Allerede i 2006 ba Norges Bank om å få kjøpe infrastruktur, men først i fjor åpnet Stortinget for dette. Fondet har lenge utpekt havvind og solkraft i utviklede markeder som en naturlig start.

I et brev til Finansdepartementet i 2018 pekte Norges Bank på at nye rammeverk legger til rette for langsiktige kraftavtaler med fastsatte priser, og at dette har redusert den regulatoriske og politiske risikoen for investorer.

«Dette er to typer risiko som ble særlig vektlagt da departementet besluttet å ikke åpne for investeringer i unotert infrastruktur i 2016 og 2017», skrev Norges Bank i brevet.

Mens fondet kun kan eie opptil 10 prosent i selskaper, går institusjonelle investorer typisk inn og eier halvparten av havvindprosjekter eller solprosjekter. Det kan gi utfordringer, erkjenner Oljefondets direktør for eierskap, Carine Smith Ihenacho.

– Vi vil være involvert på eierskapssiden også i de prosjektene, og vi har jobbet mye med å lage retningslinjer for hvordan vi skal jobbe med eierskap i de prosjektene, sier Ihenacho til E24.

– Det kan være utfordringer på miljøsiden, og det kan være utfordringer på eierstruktursiden, sier hun.