Norge er i verdenstoppen i avfall fra emballasje. Det vil EU ha slutt på.

EU-kommisjonen foreslår strengere krav til emballasje. Nå skal plastpakkene bli mindre, og flasker skal pantes i hele EU.

Panteselskapet Infinitum håndterer alle norske panteflasker.
Publisert:

Avfall fra emballasje utgjør et stort klima- og miljøproblem. Det slår EU-kommisjonen fast.

Faktisk produserer nordmenn så mye som 178 kg avfall hvert år – bare fra emballasje. I EU-land er tallet 175 kg. Innen 2030 vil dette tallet øke med så mye som 30 kilo pr. person.

Nå lanserer EU-kommisjonen en pakke med strenge krav for å redusere emballasjen til et minimum.

Skal bli mindre avfall

Onsdag legger kommisjonen frem et forslag til ny emballasjeforordning. Dersom det blir vedtatt, vil det gjelde for alle EU- og EØS-land, inkludert Norge.

Forordningen inneholder krav og regler med tre ulike ambisjoner:

  • Mengden emballasje skal reduseres, blant annet gjennom bedre design.
  • Emballasjen skal i større grad være produsert med resirkulerte materialer.
  • Mer emballasje skal resirkuleres.

Målet er at EU skal ha redusert avfallsmengden fra emballasje med 5 prosent innen 2030 og med 15 prosent innen 2040. Innen 2030 skal all emballasje kunne resirkuleres.

– Vi skaper en helt ny økonomi. Dette vil påvirke folks handlingsmønstre. Se på hvor mange jobber som kan skapes, se på verdiene som kan skapes, sier klimapolitisk talsperson i EU-kommisjonen Adalbert Jahnz under en pressekonferanse i Brussel.

Kommisjonen anslår at tiltakene alene vil føre til 600.000 nye jobber.

Mindre luft i pakkene

Ett av kravene fra kommisjonen er at det skal settes grenser for hvor mye tomrom emballasjen kan inneholde.

Dette skal både redusere mengden emballasje, men også redusere transportbehovet. Man får plass til flere chipsposer i en varebil, hvis pakken er mindre.

I tillegg skal blant annet disse typene emballasje bli ulovlige:

  • Plastposer med frukt og grønt under 1,5 kg.
  • Emballasje som holder produkter sammen, for eksempel plast rundt tre-, fire- og sekspakninger av varer.
  • Engangsbestikk og -fat i hotell- og restaurantbransjen.
  • Porsjonspakker til bruk i hotell- og restaurantbransjen. For eksempel små smørpakker.
  • Små hotellsjampoer og andre engangs hygieneartikler.
Nå kan det bli ulovlig med plast rundt små mengder grønnsaker.

Hos Jernia har de jobbet med å redusere emballasjen for produktene sine siden 2018. Blant annet har de fått flere av leverandørene sine til å kutte ut nesten all isopor. Det har ikke vært en enkel jobb, forteller adm. direktør Espen Karlsen.

– Det er ikke lett å være alene om å stille krav til leverandørene. Derfor applauderer vi denne satsingen fra EU. Forordningen vil gi løft til det arbeidet og får bukt med stort avfallsproblem. Da blir ikke det å kutte utslipp bare for de spesielt interesserte.

Han håper flere varegrupper får krav om å redusere emballasjeavfall.

Påbud om pant

Kommisjonen vil gjøre det obligatorisk for alle EU-land å innføre panteordninger for flasker i plastikk og bokser i metall.

I Norge har vi hatt ulike panteordninger så langt tilbake som til 1902, ifølge panteselskapet Infinitum.

– Dette er veldig bra, sier Randi Haavik Varberg, informasjonsdirektør i Infinitum.

Flere europeiske delegasjoner har vært på besøk hos dem for å se hvordan Norge klarer å resirkulere så mange plastflasker og bokser.

– Mange er interessert i den norske modellen. Den er både effektiv og flaskene og boksene får verdi for både forbruker og produsent.

Innen 2030 skal ikke bare flasker, men all emballasje i EU kunne resirkuleres. Produsenter som ikke oppfyller kravene, blir nødt til å betale en produsentavgift eller i verste fall bøter.

– Mange vil bli glad

I Norge er det Miljødirektoratet som får ansvaret for den nye forordningen. Seksjonsleder Hege Rooth Olbergsveen mener den er viktig både for å redusere både klima- og miljøutslipp og for at forbrukerne skal få tilgang til mer bærekraftig emballasje.

– Om noen år vil vi få mindre emballasje og emballasje som faktisk er egnet til ombruk og materialgjenvinning. Jeg tror det er mange som blir glad for det.

Tall fra EU viser at emballasje utgjør 36 prosent av den totale mengden avfall i EU-landene. Emballasje som ikke kan resirkuleres har økt dramatisk.

Emballasje utgjør 40 prosent av alle plastproduktene i EU som lages av ny plast. Halvparten av nyprodusert papir går til emballasje.

Krever omstilling

Olbergsveen mener regelverket vil kreve at bedrifter omstiller seg.

– Når dette kommer som forordning, vil det kreve større endringer i norsk regelverk. Så nå er det superviktig at næringslivet følger med og tilpasser seg.

Samtidig mener hun det er bra for produsenter at det stilles like vilkår i hele EU-området.

Før regelverket begynner å gjelde, skal det gjennom behandling i både Europaparlamentet og Rådet.

– Det typiske er at parlamentet vil både heve ambisjonene og tempoet mer enn Rådet. Jeg tror i dette tilfellet at noen av kravene kan bli strengere enn kommisjonens forslag, sier Olbergsveen.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet