Klimaforsker vil utsette stenging av Equinors gassturbin

Gasskraftverket på Mongstad som slipper ut 0,5 prosent av Norges totale utslipp, bør holdes i drift, mener klimaforsker Asbjørn Torvanger. – Vi er i en vanskelig situasjon med kraftmarkedet i Norge og Europa.

Gasskraftverket gir varme og strøm til oljeraffineriet på Mongstad. Equinor skal stenge ned en ulønnsom gassturbin, men holder den i beredskap frem til 1. oktober.
Publisert: Publisert:

Gasskraftverket på Mongstad skal etter planen stenges ned 31. august, men flere mener at Equinor bør fortsette driften på grunn av kraftkrisen i Europa.

Det får Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland til å reagere.

– Det finnes veldig mange andre bedre løsninger på denne kraftkrisen enn å fortsette driften på Mongstad, sier hun til E24.

Sigrun Gjerløw Aasland leder miljøorganisasjonen Zero.

Sammen med oljeraffineriet som gasskraftverket leverer varme til, er kraftverket på Mongstad Norges desidert største utslippspunkt. Det står for mer enn fire prosent av de totale CO₂-utslippene i Norge.

Gassturbinen som etter planen skal legges ned, står for 230.000 tonn CO₂-utslipp alene i et normalår. Det tilsvarer nesten 0,5 prosent av Norges totale utslipp, eller utslippene fra rundt 30.000 nordmenn.

Det er en haug med ting vi kan gjøre for å redusere forbruket vårt. Det er dumt å velge de løsningene på energikrisen som ødelegger klimaet, sier Gjerløw Aasland.

Holdes i beredskap foreløpig

Torsdag ble det klart at Equinor vil stenge gassturbinen som planlagt, men at turbinen vil være tilgjengelig som en slags strømreserve frem til 1. oktober. Da skal Statnett legge frem en utredning om tiltak for kraftsituasjonen i Norge.

Pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor opplyser om at nedstengingen av gassturbinen vil kunne minske utslippene fra Mongstad-anlegget med rundt 10 prosent.

– Det ombygde varmeverket vil sikre at Mongstad i fremtiden drives med lavere CO₂-utslipp og kostnader enn det som er tilfellet i dag. Anlegget vil fortsatt fungere som et varmeanlegg som forsyner raffineriet med en robust damp- og varmeforsyning, sier han til E24.

Pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor.

Miljøorganisasjonen Zero oppfordrer heller regjeringen til å bygge ut mer fornybar kraft og samtidig imøtegå Norges klimaforpliktelser, enn å utsette nedleggelsen av gassturbinen.

Gjerløw Aasland mener at utslippskuttene som kreves frem mot 2030 kan kommer fra elektrifiseringstiltak, karbonfangst- og lagring samt satsing på sol- og vindkraft.

Les også

Vil beholde gasskraftverk som strømreserve: – Ikke økonomisk forsvarlig

Mener gasskraft er nødvendig

Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved Cicero senter for klimaforskning mener kraftverket bør forbli åpent i tilfelle det blir enda høyere kraftpriser og strømrasjonering til vinteren.

– Vi er i en vanskelig situasjon med kraftmarkedet i Norge og i Europa. Planen om å legge ned gasskraftverket må utsettes til kraftsituasjonen har blitt mer avklart, sier han.

Asbjørn Torvanger har en doktorgrad i samfunnsøkonomi og jobber som seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning

Torvanger mener Europa ikke kommer utenom gass i en overgangsfase til fornybar energi, og mener det på kort sikt er viktigere å bli kvitt kullkraft.

– Vi må nok bruke gass en god stund fremover, vi kommer ikke unna det, sier han og mener gasskraftverket på Mongstad bør forbli åpnet i tilfelle det blir rasjonering til vinteren.

Vil ha karbonfangst- og lagring

Lederen av miljøorganisasjonen Bellona, Frederic Hauge, mener også at gasskraftverket bør stå, så lenge det karbonfangst- og lagring kommer på bordet.

– Det er behov for gasskraftverk med karbonfangst- og lagring i energisystemet. Det kunne gjort Europa uavhengig av Russland, sier Hauge.

Han mener også at energiloven må oppdateres, slik at bedrifter enklere kan bygge ut egen fornybar kraft.

– Vi har fått en dum stopp i utbyggingen av fornybar energi. Vi løser ikke dette med mindre vi endrer energiloven, sier Hauge.

Kritisk til EUs taksonomi

Seniorforsker Asbjørn Torvanger mener grunnen til at Europa er i en energiskvis er at land har vært for raske til å fase ut fossil energi, uten å ha bygget ut nok og stabil fornybar energi.

– Vi må vurdere hvor viktig klimamålet er på kort sikt. Norge henger tett på EU. Vi har jo felles klimamål, sier Torvanger.

Tidligere i år åpnet EU opp for at gass og atomkraft kan grønnmerkes for en periode. Det vil si at energiformene blir definert som bærekraftig. Dette som en del av EUs taksonomi, et klassifiseringssystem for energi og omfattende vekststrategi som skal gjøre Europa klimanøytrale innen 2050.

– Problemet med taksonomien er at det er svart eller hvitt hva som regnes som grønt eller ikke. Det må være en åpning for hva som trengs i overgangen fra fossil til fornybar de neste ti årene, sier Torvanger.

Les også

Ny Mongstad-kritikk: – Forventet at Equinor hadde gjort mer

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om