Enorm interesse for norske havvindutbygginger

Industrigigantene står i kø for å pøse milliarder inn i norsk havvind. Denne uka får de etterlengtede svar fra regjeringen.

2019 Danmark. Havvindanlegget Horns Rev 2 består av 91 vindturbiner som ligger i Nordsjøen vest for Esbjerg. Eies av selskapet Ørsted.
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

De siste ukene har det vært et regelrett ras av tunge, norske industriaktører, i samarbeid med lokale og internasjonale energiselskaper, som har varslet at det vil søke om å bygge ut havvind i Norge.

De venter nå på at en veileder for søknadene, der regjeringens ønsker for utbyggingene blir tydeliggjort. Veilederen er ventet 11. juni.

Aftenbladet/E24 har laget en foreløpig oversikt over hvilke aktører som har sagt de kommer til å søke. Spennet i selskapene som er involvert er stort, fra dagligvaregiganter til shippingselskap, regionale energileverandører og internasjonale tungvektere fra olje, gass og kull.

Selskapene har gått sammen i konsortier der aktørene har ulik kompetanse, og rundt halvpartene av konsortiene har med store, internasjonale aktører med vindkrafterfaring.

Bildet viser havvindparken Walney Extension, som ligger utenfor kysten av Blackpool i England, og er drevet av den danske vindgiganten Ørsted. Norges potensielle havvindeventyr, er foreløpig i startgropa.

Lenger ned i artikkelen kan du lese mer om selskapene som har meldt seg på, og hva som er kjent om planene deres.

Strøm til en million husstander

I denne omgangen er det to områder utenfor kysten av Norge som er åpnet for utbygging av havvind:

  • Sørlige Nordsjø II (helt sør-øst i den norske delen av Nordsjøen, mot grensen til Danmarks økonomiske sone)
  • Utsira Nord (utenfor kysten av Rogaland, rett vest for Haugesund)

Regjeringen har satt en øvre grense for utbyggingene på 4,5 gigawatt (3 GW i Sørlige Nordsjø II og 1,5 GW i Utsira Nord).

De to områdene i Norge som er åpnet for store havvindutbygginger.

Ifølge regjeringen vil produksjonen dekke et behov tilsvarende en million husstander.

En utbygging på 4,5 GW tilsvarer litt over en tredjedel av havvindkapasiteten som er bygget ut i EU i dag, ifølge tall fra EU-kommisjonens havvindstrategi. I tillegg har Storbritannia bygget ut i overkant av 10 GW havvind.

Det største vindkraftanlegg på land i Norge, Storheia vindpark i Trøndelag, en installert kapasitet på 0,28 GW (288 megawatt). Den planlagte havvindutbyggingen av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er femten ganger større.

Flytende teknologiutvikling

I området Utsira Nord er det så dypt flytende havvind er den eneste muligheten. Flytende havvind er foreløpig alt for dyrt til å være kommersielt lønnsomt på egne bein, og utbyggingen vil være avhengig av offentlig støtte.

Det jobbes med et utall ulike tekniske løsninger som har det til felles at de ikke er prøvd ut i stor skala, og at kostnadene er nødt til å drives ned. Equinor er langt fremme i kappløpet, med en flytende havvindpark utenfor Skottland, og Hywind Tampen - 11 flytende turbiner som er under produksjon og skal forsyne olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks med energi.

Fordi flytende havvind foreløpig er i en sped barndom og Norge er langt fremme med maritim teknologi, ser regjeringen på flytende havvind som en potensiell stor industri i framtidas Norge. Det er avhengig av at kostnadene kuttes og at Norge klarer å bygge opp en verdikjede for havvind, på samme måte som med leverandørindustrien til olje- og gass.

Fra produksjonen av fundamentene til Equinors flytende vinduturbiner på Hywind Tampen, hos Kværner på Stord. Fundamentene blir over hundre meter høye.

Bunnfast uten subsidier

De to områdene det nå skal søkes om er egnet for ulik teknologi. I Sørlige Nordsjø II er det grunt nok til å sette opp vindturbiner som er festet til havbunnen, såkalt «bunnfast havvind». Utenfor Norges grenser i Nordsjøen er det allerede flust med bunnfaste havvindturbiner.

Flere av konsortiene som har meldt interesse for å bygge ut i Sørlige Nordsjø II har sagt de vil gjennomføre utbyggingen uten subsidier.

Regjeringen mener Sørlige Nordsjø II også er egne for vindturbiner som ikke er festet til havbunnen - «flytende havvind» - men ingen av aktørene E24/Aftenbladet har vært i kontakt med har sagt nevnt at de ser for seg å bygge ut flytende havvind i Sørlige Nordsjø II.

Arbeidsplasser og verdikjede

Selskapene som planlegger å søke om utbygging har til en viss grad laget planer uten å vite sikkert hva regjeringen ser for seg og ønsker seg. Svarene får de når veilederen for søknadsprosessen blir lagt fram førstkommende fredag, men noen fellestrekk går igjen i planene som er lansert:

  • I tillegg til selve strømproduksjonen inkluderer flere av planene en hel verdikjede, med for eksempel produksjon av fundamenter for flytende turbiner, vedlikeholdsbaser eller utdanning av teknikere.
  • Flere har jobbet hardt for å komme ut i lokal- og regionspressen med lovnader om lokalisering av kontorer, baser for drift og vedlikehold, nye arbeidsplasser og kontrakter til norske leverandører.

Det rimer godt med med signaler både fra regjeringen, og LO og NHOs nye felles industripolitiske plattform, om at for Norges del handler havvind nå først og fremst om å bygge opp en industri.

NorSea og Parkwind ønsker å lage en gigantisk tørrdokk hos Norsk Stein ved innløpet til Saudafjorden, og produsere fundamenter til flytende turbiner.

Forventninger til regjeringen

Fra aktørene som ønsker å bygge ut er det knyttet stor spenning til veilederen for søknadsprosessen. Aktører E24 har snakket med i forbindelse med denne artikkelen har blant annet nevnt at de håper det legges opp til at et mangfold av aktører får mulighet til å bygge ut, heller enn at gis få, men store konsesjoner.

Det er også et håp om at det blir slått fast at hele kapasiteten det er åpnet for faktisk skal bygges ut, eventuelt at det gis rom for enda større kapasitet i de åpnede områdene.

Det er også knyttet spenning til hva veilederen, eventuelt Energimeldingen som skal legges fram samtidig, vil si om hva regjeringen ser for seg for havvind i Norge utover områdene som nå er åpnet.

På samme måte som forutsigbarhet og trygghet om at det vil bli åpnet nye områder for leting etter olje- og gass er viktig for oljeselskapene, ønsker aktørene en forsikring om at havvind er en langsiktig satsing.

– Jeg tror det er akkurat like viktig her som i olja, sier John E. Stangeland, konsernsjef i NorSea til Aftenbladet.

– Det er vanskelig å bygge opp solid kompetanse, både i ledelse og utførelse, hvis du ikke har kontinuitet, sier han.

Morten Magnussen, leder for havvindprosjektet i NorSea og John E. Stangeland, konsernsjef for NorSea Group, da de presenterte planene for E24 nylig.

Et annet viktig spørsmål blir hvilke løsninger regjeringen ser for seg for transport av strømmen, og hvor den skal sendes. Fastlands-Norge har foreløpig nok strøm, men det er aktuelt å elektrifisere oljeplattformer med strøm fra havvind.

Europa vil også ha et skrikende behov for mer ren energi når kull og gass skal fases ut, og produksjon av hydrogen fra elektrolyse skal skaleres opp.

Her er selskapene som vil søke, og det viktigste om planene de har presentert:

  • Equinor, Hydro og RWE

    Under Anders Opedals ledelse har Equinors fornybare ambisjoner skutt ytterligere fart. Equinor har tidligere bygget ut både flytende og bunnfast havvind i Storbritannia, jobber med Norges første park for flytende turbiner (Hywind Tampen), og jobber med store utbygginger i USA og Polen.

    Hydro har over hundre års erfaring med vannkraft og tungindustri, og drifter vindkraftanlegget på Tonstad i Sirdal og Flekkefjord. Hydro blir med på havvindsøknaden gjennom det nye selskapet Hydro REIN.

    RWE er en tysk kullkraftgigant. Tyskland skal fase ut kull innen 2038, og RWE er dermed nødt til å finne nye bein å stå på. RWE kjøpte fornybarporteføljen til datterselskapet Innogy sommeren 2020, og har en lang rekke vind- og solkraftprosjekter.

    Equinor, Hydro og RWE vil søke om å bygge ut bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II.

  • Norseman wind

    Norseman-konsortiet er et samarbeid mellom en lang rekke selskaper, men prosjektet skal driftes, bygges og eies av dagligvaregiganten Norgesgruppen (gjennom Asko fornybar), og det tyske energiselskapet EnBW. Leder for Norsman Wind er Harald Dirdal (bildet), en ringrev i den norske vindkraftbransjen.

    EnBW har røtter i atomkraft og kullkraft, men har bygget seg opp en betydelig fornybarportefølje, også innen havvind.

    Deler av strømmen Norseman-konsortiet ønsker å produsere skal etter planen gå til å gjøre Norgesgruppen selvforsynt med fornybar energi.

    Norseman-konsortiet skal søke om å bygge ut bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II, og planlegger å legge drifts- og vedlikeholdsbasen til Egersund.

  • Aker Offshore Wind og Statkraft

    Aker Offshore Wind, en del av Kjell Inge Røkkes Aker-system, vil søke om å bygge ut bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II sammen med Statkraft.

    Så sent som i 2020 sa Statkraft til Nationen at havvind ikke er noe å satse på i Norge, men snudde og pekte på fallende kostnader, behovet for elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner til havs, og muligheten for å eksportere kraft fra Sørlige Nordsjø II til Europa.

  • Vårgrønn og Agder energi

    Vårgrønn og Agder energi vil søke om å bygge ut bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II. Vårgrønn er et fornybarselskap, etablert som et samarbeid mellom den italienske oljegiganten ENI, og det Stavanger-baserte oppkjøpsfondet Hitecvision.

    Eni satser, i likhet med de andre Europeiske oljegigantene, tungt på fornybar energi og har et mål om 60 gigawatt installert kapasitet innen 2050.

    Agder energi produserer i dag strøm fra 50 hel- og deleide vannkraftverk i Agder og Telemark, og fjernvarme i flere byer på Sørlandet.

  • NorSea og Parkwind

    NorSea, med hovedkontor i Risavika utenfor Stavanger, har driftet olje forsyningsbaser for Nordsjøen siden 1965. De har gått sammen med det belgiske vindkraftselskapet Parkwind, og vil ta steget fra å være en leverandør at tjenester til energiprodusentene, til selv å bli en energiprodusent. De vil søke om konsesjoner både i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

    NorSea er en del av den maritime giganten Wilhelmsen, mens Parkwind er eid den belgiske matvaregiganten Colruyt. Planene inkluderer hovedkontor på Tananger utenfor Stavanger, og serieproduksjon av fundamenter til flytende turbiner fra et steinbrudd på Jelsa, ved innløpet til Saudafjorden.

  • Fred. Olsen renewables, Hafslund Eco og Ørsted

    De to selskapene var tidlig ute og offentliggjorde planer om søke i november 2020. Fred.Olsen renewables er eid av børsnoterte Bonheur, der Anette S. Olsen er daglig leder. Konsernet jobber primært med fornybar energi, havvindinstallasjon og cruiseskip. Hafslund Eco er Norges nest største kraftprodusent, men har til nå utelukkende produsert vannkraft.

    Fred. Olsen renewables og Hafslund Eco har varslet at de vil søke konsesjon både i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

    9. juni ble det kjent at danske Ørsted, en av de virkelige tungvekterne på havvind, er med som partner.

  • Deep Wind Offshore

    Deep Wind Offshore er et helt nytt selskap med adresse i Haugesund, og er eid av Haugaland Kraft, Sunnhordaland Kraftlag og shippingselskapet Knutsen OAS.

    Deep Wind Offshore har signalisert interesse for både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

  • Seagust

    2. juni sprakk nyheten om at Andresen-døtrenes Ferd danner havvindselskapet Seagust sammen med Arendals fossekompani, og er interessert i å søke konsesjon både i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

    Ferd eier fra før halvparten av Aibel, som allerede er godt posisjonert og har vunnet kontrakter for å bygge transformatorer til en havvindutbygging i Tyskland, samt alle transformatorplattformer til alle tre fasene av kjempeutbyggingen Dogger Bank på britisk side av Nordsjøen.

    Arendals fossekompani, som ble stiftet for over hundre år siden for å generere kraft i Arendalsvassdraget, er i dag et internasjonalt investeringsselskap som investerer i teknologi- og energiselskaper.

  • Equinor og Vårgrønn

    De to selskapene, som begge er med i ulike konstellasjoner som vil søke om å bygge ut bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II, har gått sammen om å søke om å bygge ut flytende havvind i Utsira Nord.

    Equinor skal ta 65 prosent eierandel i prosjektet, mens Vårgrønn tar 35 prosent. Equinor og Eni (som eier 70 prosent av vårgrønn) er allerede partnere på havvindutbyggingen Dogger Bank.

  • Aker Offshore Wind

    Røkke-selskapet som skal søke om utbygging av bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II sammen med Statkraft, har også meldt interesse for å bygge ut flytende havvind i Utsira Nord. Prosjektet er tidligere blitt omtalt som «Vestavindar», med en planlagt kapasitet på 500 MW, men det er begrenset offentlig informasjon om planene.

  • Kvitebjørn Havvind

    5. mai i år meldte Energi24 at det allerede var levert en søknad om utbygging av flytende havvind i Utsira Nord, til tross for at regjeringens veileder til søknadsprosessen ennå ikke er klar. Søknaden er fra selskapet Kvitebjørn Havvind, i samarbeid med ingeniørselskapet Dr. Techn. Olav Olsen, som blant annet var involvert som underleverandør i utviklingen av Hywind Scotland.

    Kvitebjørn Havvind er eid av holdingselskapet Daimyo, som også eier Kvitebjørn Varme som drifter fjernvarmesystemet i Norge. Daimyo er eid av Espen Aubert og faren Karsten, og har verdier for flere milliarder i eiendom, fornybar energi og oppdrett.

  • Magnora Offshore Wind

    Magnora, et norsk selskap listet på Oslo børs, har gått sammen med oljeservicegiganten TechnipFMC og ønsker å bygge ut flytende havvind, gjennom selskapet Magnora Offshore Wind.

    – Vi har 3.000 ansatte i Norge og alle er veldig motivert for å være med på energiomstillingen. Vi har lang erfaring med å planlegge, gjennomføre og levere store og komplekse prosjekter, sa Knut Bøe, direktør for prosjektgjennomføring i TechnipFMC til E24, da planen ble lansert i mars.

  • Flere på vei?

    I tillegg til selskapene som har gått ut og sagt at de vil søke, er det flere selskaper, blant annet TotalEnergies (tidl. total) og Shell, som sier de følger tett med på utviklingen, og venter på veilederen fra regjeringen.

    Lyse, i motsetning til flere av de store kraftselskapene på Sør- og Vestlandet, har heller ikke meldt seg på. Lyse hadde ingen kommentarer til spørsmålet om hvorvidt de kommer til å søke eller ikke.

Les på E24+

Starta havvind-protest: – Urørt natur er livsnødvendig

Les også

Venter svært mange nye olje- og gassprosjekter i 2022: – Det var dette vi advarte mot

Les også

Kan åpne for lønnsom havvind tidligere: Sør-Norge kan få svært dyr strøm

Les også

Offshore-baseselskap søker om havvindutbygginger

Les også

Ørsted vil bruke 478 milliarder på fornybar energi

Les også

Ferd-selskap satser på flytende havvind-konsept

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Havvind
  2. AftenbladetE24
  3. Equinor
  4. Norgesgruppen
  5. Aker Offshore Wind
  6. Hydro
  7. Statkraft

Flere artikler

  1. Espedal om havvind-satsing: - Tro på høy avkastning

  2. Vårgrønn får med seg internasjonale muskler i havvind-kampen

  3. Offshore-baseselskap søker om havvindutbygginger

  4. Arendals Fossekompani og Ferd starter havvindselskap

  5. Ørsted satser i Norge med Fred. Olsen og Hafslund: – Potensialet for havvind i Norge er enormt