Det grønne skiftet

Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

Industrien i Norge trenger kraftoverskudd for å vokse, og da kan man ikke utelukke mer vindkraft på land, sier en fersk rapport. – Det er sprengkraft i mye av det som ligger i rapporten, sier statsministeren.

Statsminister Erna Solberg.

STIAN LYSBERG SOLUM
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Mandag sa gruppearbeidet Prosess21 at industrien kan halvere utslippene til 2030 (fra 1990-nivå), og samtidig doble dagens eksportverdi.

Økte eksportinntekter kan bli viktig for landet i denne perioden, for norsk olje- og gassproduksjon er ventet å falle i årene fra 2025 frem mot 2030.

Men ifølge Prosess21 trengs det mye mer kraft i Norge. Industrien er avhengig av et kraftoverskudd for å kunne bidra til økt eksport og nye, grønne jobber.

Det trengs 56 terawattimer (TWh) ekstra strømproduksjon hvis Norge skal ta forretningsmulighetene innen batterier, hydrogen og tradisjonelle industrivarer som aluminium og silisium, ifølge Prosess21.

Det vil i så fall kreve betydelig kraftutbygging. Produksjonen varierer mye fra år til år, men ifølge NVE er Norges kraftproduksjon på om lag 153 TWh i et normalår.

Les også

Frustrert over ustabile strømpriser: – Må rett og slett drive med finansiell gambling

– Mange politiske utfordringer

Statsminister Erna Solberg (H) var med digitalt da den omfattende rapporten fra Prosess21 ble lagt fram mandag. Hun hadde ikke rukket å lese hele den 180 sider lange rapporten, som regjeringen bestilte for tre år siden.

– Men jeg har jo sniktittet nok til å se at her ligger noen utfordringer for oss fremover, ikke minst i tilgangen på fornybar energi, sa Solberg.

– Det kan medføre ganske mange politiske utfordringer i årene som kommer. Det er sprengkraft i mye av det som ligger i rapporten på disse områdene, sa statsministeren.

Les også

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

Prosess21 anslår at norsk vannkraft kanskje kan levere 10 TWh mer enn i dag gjennom utvidelser. Med et økt kraftbehov på 56 TWh blir det i vanskelig å komme unna vindkraft, ifølge rapporten.

«Det er imidlertid vindkraft på land som vil bli den viktigste nye forsyningskilden fremover. Vindkraften har et svært stort potensial, og er i dag den mest kostnadseffektive kraftforsyningen vi har», skriver Prosess21.

– Lever i en liksomverden

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarbransjens organisasjon Norwea mener at det blir vanskelig å levere all kraften industrien trenger uten ny vindkraft.

– Vi lever i en liksomverden der alle ønsker skape masse arbeidsplasser i industrien og fikse handelsunderskuddet vårt utenom olje og gass. Men kraft, det vil vi ikke snakke om. Det er et gap mellom det vi snakker om og hva vi er villige til å legge til rette for av infrastruktur, sier Aasheim.

Les også

Vil bruke staten til å sikre industrivekst: – Det mangler en plan

Tidligere har også Norsk Hydro tatt til orde for mer vindkraft i Norge, for å motvirke et kraftunderskudd og sikre lave kraftpriser til industrien.

– Nå vet vi hva Prosess21 sier at industrien trenger for å skape vekst og nye, grønne arbeidsplasser, sier Aasheim.

– Men man tør ikke stå opp for det. Vi står overfor et kraftunderskudd om noen år. Hvis man er bekymret for de kortsiktig høye kraftprisene nå, så kan dette bli et strukturelt problem om bare noen år, legger han til.

Håvard Moe i Elkem har ledet styringsgruppen for Prosess21, som mandag la frem en rapport om norsk industris fremtid. Her er Moe (i midten) med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og næringsminister Iselin Nybø (V).

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Les på E24+

Kraftdirektør slår alarm: Straumnettet taklar ikkje elektrifiseringa av Noreg

Flere varsler økt strømbehov

Aktører i norsk industri og oljebransje har store planer om elektrifisering av sin virksomhet, og det kan potensielt skape behov for mye ekstra strøm.

Dette er noen planer som vil kreve mer strøm:

  • Equinor trenger 10–12 TWh til å elektrifisere sine plattformer
  • Yara vil trenge rundt 4 TWh for å elektrifisere ammoniakkfabrikken i Porsgrunn
  • I tillegg har aktører som Hydro, Equinor og Panasonic, Morrow Batteries og Freyr planer om å bygge batterifabrikker som hver vil bruke opptil flere TWh per år

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea.

Norwea

Aasheim i Norwea mener at ny kraftutbygging kan bidra til mange arbeidsplasser. Han viser til en rapport hvor Thema Consulting anslår at 1 TWh økt kraftforbruk i industrien gir om lag 1.100 arbeidsplasser.

– Da kan man bare gange opp her. Hvis vi sier at 56 TWh mer kraft skaper 60.000 arbeidsplasser, har vi råd til å si nei til det i møte med naturvernpopulisme? Det er valget vi tar, sier Aasheim.

– Vil ha et økt energibehov

Det har lenge vært bred enighet på Stortinget om å bygge ut mer vindkraft. Men en byggeboom de siste årene har skapt protester. I fjor var rundt 20.000 mennesker med i protestorganisasjonen Motvind, som dermed hadde flere medlemmer enn partier som SV og Frp.

I det siste har flere partier på Stortinget uttrykt skepsis til videre utbygging av vindkraft på land, som Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne, SV og Frp.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) mener at det trengs mer kraft hvis industrien skal bygge grønne arbeidsplasser og øke eksporten.

– Skal vi lykkes i det viktige målet om å øke fastlandseksporten så kreves det mer energi, eller så må vi importere mer fra utlandet. 56 TWh er et høyt tall. Jeg har tidligere tenkt at 40 TWh kanskje er et riktig tall, ut fra anslagene fra ulike aktører. Men jeg tror på at vi vil ha et økt energibehov, sier Eide til E24.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap).

Espedal, Jan Tomas

Arbeiderpartiet vil øke fastlandseksporten med 50 prosent, og har sagt at noe vindkraft blir nødvendig. Eide peker på at det går an å kutte strømforbruket innen for eksempel bygg og anlegg og i eksisterende bygningsmasse.

– Det vi har tenkt i Norge er at strømmen vår uansett er ren, så det gjør ikke noe om vi bruker mye. Men det gjør noe hvis vi mangler strøm til å øke verdiskapingen og skape nye grønne jobber. Vi må se klimameldingen i nær sammenheng med energimeldingen som kommer om noen måneder, og se på hvordan vi kan få dette regnestykket til å gå i hop, sier Eide.

Les også

Vindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja

SV vil forsere flytende havvind

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) trekker frem at havvind og solkraft kanskje kan bidra med noe.

– Alle har vel problemer med vindkraft på land, så det er ikke å forvente at det skal komme så voldsomt mye kraft derfra. Det er jo til syvende og sist folket som skal bestemme dette. Så vi må hente kraft andre steder fra, sier Fylkesnes til E24.

Han peker på flytende havvind, som i dag er betydelig dyrere enn landbasert vindkraft. Det betyr at staten vil måtte gi milliardsubsidier for å få bygget den ut.

– Vi har foreslått en forsering av utviklingen av flytende havvind. Nå snakker man om at den kan være lønnsom i 2030, men teknologene sier at det vil gå raskere hvis staten legger opp til et større tempo med bedre rammebetingelser. Så vi håper noe av kraften kan komme der. Så er også solkraft en voksende teknologi som kan bidra, sier Fylkesnes.

Les også

Gigantallianse ber staten sette fart på norsk havvind: – Det haster ganske mye

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Lise Åserud

– Må være klare signaler

Stortinget har strammet inn på konsesjonssystemet for å gi kommunene økt selvbestemmelse og lovet økt kompensasjon til kommunene. Det kan bidra til at noen kommuner ønsker vindkraften velkommen.

Aasheim i Norwea er enig med statsministeren om at det oppstår noen politiske utfordringer når hele økonomien skal legges om for å nå klimamålene.

– Hvis dette skal skje uten opptøyer så må det være klare signaler fra Stortinget om hvorfor vi bygger ut denne kraften. Vi demmet ikke opp elvene våre for å ødelegge dem. Vi trenger kraft for å skape arbeidsplasser. Hvis man ikke tar politisk lederskap, så vil denne omstillingen bli umulig, sier Aasheim.

Les også

Frp vil pause vindkraft til retten har talt: – Da bør de også pause nye oljelisenser

Dette er de største kraftforbrukerne i norsk industri.

Prosess21
Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Vindkraft
  3. Norwea
  4. Industri
  5. Havvind
  6. Espen Barth Eide
  7. Torgeir Knag Fylkesnes

Flere artikler

  1. Frykter at elektrifisering kan gi dyr strøm: – Ikke kraft nok til det

  2. Vil bruke staten til å sikre industrivekst: – Det mangler en plan

  3. Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

  4. Sverige varsler nytt havvind-grep: – Svenskene ligger foran oss

  5. Norge bruker 4 milliarder krisekroner til grønt skifte: – Katastrofalt dårlig