Luftfoto fra 2020, som viser avskoging ved Sinop i Brazil.

Et feilspor å knive om hva som er best i klimakampen

Når man skal investere bærekraftig over hele kloden finnes ikke én løsning som er rett for alt. Det er et feilspor å bruke tid på å diskutere om man enten skal drive med aktivt eierskap eller utelukkelser av selskaper.

Det grønne skiftet
  • Odd Aril Grefstad
    Odd Aril Grefstad
    Konsernsjef i Storebrand
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

I en artikkel i Aftenposten nylig, ble det gjort et poeng av at noen investorer har ekskludert oljeselskaper, mens andre fortsatt er investert. DNBs Kjerstin Braathen mener det blir for enkelt å fremstå som grønn ved å holde seg unna oljeselskapene. Dette er jeg helt enig i, og dette er et interessant utgangspunkt for en debatt. Likevel er det for enkelt å sette eksklusjoner opp mot andre verktøy innen bærekraftige investeringer, og lete etter stemmer for og imot for å diskutere hva som er mest effektivt.

Storebrand ønsker å påvirke selskapene vi eier til å bidra til en mer bærekraftig utvikling og å tilpasse seg en verden i endring. Vår verktøykasse for å oppnå dette har ulike verktøy og virkemidler til ulike situasjoner. Vi er i dialog med selskapene, både direkte og i samarbeid med andre investorer, vi bruker vår stemmerett på selskapenes generalforsamling, og vi kan som siste utvei ekskludere selskaper fra våre porteføljer. I tillegg kommer blant annet betydelige investeringer i løsningsselskaper, oppfølging av EUs taksonomi og støtte til andre reguleringer, og langsiktig arbeid i store internasjonale samarbeid for å forbedre rapporteringsstandarder.

Blant annet har vi i Storebrand ekskludert noen oljeselskaper, men er fortsatt investert i andre, akkurat som vi også i andre bransjer med store utslipp som shipping, sement og stål, og ekskluderer de som viser uvilje til endring. Exxon og Chevron er ekskludert fordi de ikke viste vilje til endring og både direkte og gjennom sine bransjeorganisasjoner, aktivt jobbet mot klimatiltak. Det er ikke forenlig med våre mål. Begrunnelsen for eksklusjonen var altså lobbyisme, ikke oljeproduksjonen alene. Et annet eksempel på at bærekraftige investeringer er en helhetsvurdering, er at vi har ekskludert et selskap med svært gode fornybarløsninger fordi de opererer i okkuperte territorier. Som investorer må vi se hele bildet.

Bærekraftsarbeidet handler ikke kun om klima, men om både E-en, S-en og G-en i det internasjonale bærekraftsbegrepet ESG. På norsk kan det oversettes til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Det kan, i tillegg til klimarisiko, handle om biomangfold i Brasil, menneskerettighetsbrudd i Myanmar og Vest- Sahara eller hvitvaskingsrisiko i den multinasjonale banksektoren.

Det er laget mange nok rapporter om tiltak og nye muligheter til at det er mulig å sette i gang. Investorer må vise vilje og være utålmodige.

Vi tilbyr kundene våre en rekke finansielle produkter som er fossilfrie, og stadig større andel av våre samlede investeringer på rundt 1000 milliarder kroner er fossilfrie. Samtidig har vi en god dialog med blant andre Equinor om omstillingen til det grønne skiftet gjennom bedre rapportering av klimarisiko, klimaresultater som incentiv for lederlønninger og arbeid med biologisk mangfold. Vi er uenige i noen veivalg de tar, og da sier vi fra om det, slik vi gjorde da de la frem klimamål på generalforsamlingen tidlig i juni. Slik skapes det en åpenhet om hvilke store strategiske valg næringslivet står overfor, og en større forståelse hos de mindre bedriftene og forhåpentligvis folk flest. Når det ikke finnes etablerte stier i et kart er det naturlig at man er uenig om beste vei.

I slutten av juni lekket det informasjon fra et utkast til en klimarapport fra FN. Det er urovekkende, til dels skremmende lesing. Det haster enda mer enn man trodde å snu utviklingen, og at vi uansett hvor omstillingsdyktige vi viser oss å være det neste tiåret, trolig må begynne tilpassing til et nytt klima tidligere enn dagens politikk nasjonalt og internasjonalt tilsier.

Det som står helt sikkert for oss som forvalter 1.000 milliarder kroner, er at en verden uten klimatiltak ikke er forenlig med stabil inntjening i selskapene vi eier. Når deler av kloden blir ubeboelig på grunn av varme eller vann i overskudd eller manko, og vi oftere får uvær som skader infrastruktur, bygninger og bedrifter, sier det seg selv av investeringer settes i fare. I tillegg settes andre bærekraftsmål under press av klimaendringer. Som samfunnsborger, som medeier i selskaper, og som medmenneske er stabile levevilkår en forutsetning. Det er denne stabiliteten som står på spill.

Det er ingen som har fasiten på hvordan vi alle skal klare de store omveltingene, men det som er klart er at det ikke er tid til å krangle om hvilken av flere virkningsfulle metoder som virker aller best. Det er laget mange nok rapporter om tiltak og nye muligheter til at det er mulig å sette i gang. Investorer må vise vilje og være utålmodige.

Aktivt eierskap er kjernen i å være en ansvarlig forvalter og for å redusere risikoen for våre kunder. Det gjør selskapenes strategier mer robuste for en fremtidig verden, enten det handler om å redusere egne utslipp eller å gjøre seg mindre avhengig av naturgitte forutsetninger som er truet.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Storebrand
  3. Bærekraft
  4. Klima
  5. Utslipp

Flere artikler

  1. Klimaoppgjør hos flere oljegiganter: – Et paradigmeskifte

  2. Bankene trapper opp kampen for klima: – Pusher store selskaper til snuoperasjon

  3. Bærekraft dreier seg om mer enn klima

  4. KLP rigger seg for Parismålene, men beholder «skitne» aksjer: – Skal ikke være mulig å bare løpe fra noe

  5. Mer politisk brudulje om IEA-rapport: – Henger ikke på greip