Norsk batterifeber kan gi titusenvis av nye arbeidsplasser. Men det krever mer strøm.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er usikker på om det er nok kraft til alle de planlagte batteriprosjektene. Likevel varsler han en nasjonal satsing.

Beyonder utvikler og produserer store batterier beregnet for transport og industri. Her er adm. direktør Svein Kvernstuen i samtale med Kingsley Ugochukwu, som driver med testproduksjon av aktivt karbon fra treflis.
  • Rakel Haugen Strand - Aftenposten
Publisert: Publisert:

Beregninger fra NHO viser at verdikjeden for batterier kan omsette for 90 milliarder kroner i Norge i 2030. Den kan skape titusenvis av arbeidsplasser.

Dette gleder næringsministeren. Men det er flere skjær i sjøen.

– Har vi nok kraft til alle satsingene?

– Kanskje. Kanskje ikke. På sikt kan krafttilgangen i enkelte områder bli en utfordring, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Aftenposten/E24.

NHO omtaler batterisatsingen som «det første, store, grønne veksteventyret i Norge på 2020-tallet».

Innovasjon Norge anslår at totalt 169 batteriprosjekter har fått tilbud om over 600 millioner kroner i finansiering siden 2016. Plassert inn i et kart sprer prosjektene seg over hele landet.

Kjenner du til noen batteriprosjekter som mangler i oversikten? Tips Aftenposten/E24s reporter på rakel.haugen.strand@aftenposten.no.

Vil ha kraftoverskudd

Næringsministeren svarer kontant nei på spørsmålet om det er noe som gjør Norge mindre egnet til å drive med batteriproduksjon.

– Det samtlige etterlyser, er forutsigbarhet på at det er nok og rimelig fornybar energi. Alle de prosjektene som ligger på bordet nå, fordrer at vi har nok kraft, sier Vestre.

Han påpeker at en energikommisjon skal kartlegge energibehov og foreslå økt energiproduksjon. Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Grønt eventyr

– Jeg tror absolutt at batterier kan bli den nye oljen. Verdiskapingen er spådd å gå himmelhøyt, sier seniorforsker Fride Vullum-Bruer i Sintef.

Men fortsatt importeres over 90 prosent av alle battericeller fra Asia, påpeker hun.

Et batteri består vanligvis av flere battericeller. Et viktig skille er mellom aktører som produserer battericeller, og dem som setter sammen battericeller til batteripakker.

Sintef er involvert i flere prosjekter med private aktører. De har også egne batterilaboratorier.

– Hvor stor kan batteriindustrien i Norge bli?

– Det avhenger av Norges evne og vilje til å satse. Batteriindustrien er mye mer moden enn annen satsing og har jo formidabelt potensial i og med at vi har så mye ren og rimelig vannkraft, sier Svein Kvernstuen.

Han er adm. direktør i det Stavanger-baserte selskapet Beyonder. Det produserer battericeller til industri og tungtransport.

Ny regjering vil satse på batterier

– Vi vil legge til rette for batteriindustri i Norge. Dette er én av flere potensielt sett viktige industrier for oss hvor jeg er opptatt av tempo, sier næringsminister Vestre.

Han varsler en nasjonal satsing på batterier, men sier han må komme tilbake til detaljene.

– Nå vil vi gå gjennom hele verdikjeden for batteri og se på hvor det eventuelt er behov for mer hjelp fra oss. Og der har vi ingen politiske skylapper i næringspolitikken. Vi skal gjøre det som er mest effektivt, sier Vestre.

Han peker på at det kan være alt fra tilskudds-, låne- og garantiordninger til å skape etterspørsel, korrigere markedssvikt eller statlig eierskap.

Mangler nasjonal strategi

Kvernstuen i Beyonder er tydelig på hva som trengs om Norge skal lykkes med satsingen:

  • Norge må ha en plan for å bygge ut mer rimelig fornybar kraft.
  • Det må være nok tomter med krafttilgang tidsnok.
  • Aktørene må være sikret markedstilgang.
  • Norge må ha like konkurransevilkår som andre EU-land.
  • Det må legges til rette for utdanning for å sikre kompetent arbeidskraft.

Han peker på at Sverige var raske med å få på plass en nasjonal batteristrategi. Det gjelder også for Finland.

– Norge har ennå ikke fått på plass en nasjonal batteristrategi. Og vi har heller ikke kommet med i IPCEI-ordningen. Det er ennå muligheter for å klare å rette opp noe av dette hvis vi jobber effektivt og satser skikkelig, sier Kvernstuen.

IPCEI-ordningen er et EU-initiativ som skal sikre at statsstøtte sluses til prosjekter som kan sette europeisk industri i førersetet globalt. Norge er med i ordningen for hydrogen, men ikke for batterier.

Les også

Aker Horizons vil satse på batterier og datasenter i nord

Fra sagflis til karbon

Beyonder skiller seg fra konkurrentene. De har utviklet en helt egen teknologi for batterier. I stedet for råvarer som kobolt og nikkel har selskapet tatt i bruk avfall fra skogsindustrien i produksjon av battericeller. Sagflis omgjøres til aktivt karbon i form av et svart pulver.

– Det er viktig å understreke at vi ikke må hugge trær for å produsere batterier. Det er mer enn nok treflis tilgjengelig, sier Kvernstuen.

Så langt har Beyonder investert flere hundre millioner kroner i batterisatsingen.

Nå kan selskapet produsere opp til 50 celler om dagen, men i løpet av 2024 skal de opp i storskalaproduksjon.

Næringsminister i Støre-regjeringen, Jan Christian Vestre (Ap), besøker industribedrifter i Innlandet. Her kjenner han på snøen fra Hunderfossens snøkanon.

Brexit-floke og kraftmangel

En utfordring for norske batterier er Storbritannias frihandelsavtale med EU. Reglene gjør at biler med norskproduserte batterier som eksporteres fra EU til Storbritannia, får en ekstra toll på 10 prosent. Grunnen er at Norge regnes som et tredjeland. I verste fall kan planlagte norske fabrikker havne i utlandet.

– Hvordan går det med brexit-floken?

– Den batteritoll-saken er en utfordring, rett og slett. Vi er i dialog med EU-kommisjonen og britene, men jeg kan ikke si mer om det nå, sier en tydelig frustrert Vestre.

Les også

NHO og LO tror på 30.000 batterijobber: – Det må til en milliardsatsing

Les også

Næringsministeren vurderer å opprette statlig hydrogenselskap

Utsolgt lenge før oppstart

Selv om det jobbes iherdig med flere store prosjekter, er det ingen som har kommet i gang med storskala produksjon i Norge. Freyr i Mo i Rana mener de er nærmest.

Selskapet bygger nå den første av sine fem planlagte fabrikker i Mo i Rana. I tillegg har de lansert planer om fabrikker i Finland og USA.

– Vi regner med å være i gang med produksjon allerede neste år. Men produksjon i storskala skjer først i andre halvdel av 2023, sier adm. direktør Tom Jensen i Freyr.

– Det er en enorm etterspørsel i markedet. Vi er i sluttfasen med å lande avtaler som utgjør over 150 gigawattimer mellom 2023 og 2030. Den første kommersielle fabrikken vi skal bygge, kan allerede være utsolgt de neste syv til ti årene, legger han til.

Batteriene skal i første omgang gå til energilagring og transportløsninger.

Styreleder Torstein Dale Sjøtveit (t.v.) og administrerende direktør Tom Einar Jensen i Freyr da selskapet gikk på børs i USA tidligere i år.
Les på E24+

Batteriaksjer som gnistrer

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Batteriproduksjon
  2. Beyonder
  3. Jan Christian Vestre
  4. Freyr Battery

Flere artikler

  1. På Island suger de klimagass rett ut av luften. Nå vurderer selskapet å bygge nytt anlegg utenfor Bergen.

  2. Her kjører flest elbil: – Utenkelig for meg å kjøre en fossilbil nå

  3. Aker Horizons vil etablere fornybarfond og hente nesten 10 mrd.

  4. Betalt innhold

    Øker innsatsen for norske selskaper i utlandet

  5. Betalt innhold

    Corvus planlegger å flytte til Bjørnafjorden