Dette er de største grønne sakene fra året som gikk

Demonstranter under klimatoppmøtet i Glasgow.
Publisert: Publisert:

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Pangstart for norsk karbonlager

Her går første salve i Øygarden.

I Øygarden startet 2021 med et brak. I januar gikk nemlig den første salven i arbeidet med å etablere karbonlageret Northern Lights.

Etter planen skal klimagassen CO₂ fanges og fraktes på skip til Øygarden. Der skal den mellomlagres, før den blir pumpet i rør ut i Nordsjøen og permanent lagret under havbunnen.

Det var Solberg-regjeringen som lanserte de luftige lagringsplanene for klimagass i 2020. I mai var den tidligere statsministeren i Øygarden for å legge ned grunnsteinen til administrasjonsbygget til Northern Lights. Da fortalte Solberg til meg at hun hadde jobbet for et nytt karbonfangst- og lagringsprosjekt siden regjeringen droppet planene på Mongstad i 2013. I motsetning til Mongstad-prosjektet, vil Northern Lights bli realisert, slo Solberg fast.

Dette blir dyrt: Karbonlageret er en del av det statlige prosjektet Langskip, som er det mest omfattende klimaprosjektet som pågår i Norge. Kostnaden for Langskip med ti års drift er regnet til 25,1 milliarder kroner.

2. Verden trenger ikke nye oljefelt

Fatih Birol leder IEA.

I slutten av mai kom Det internasjonale energibyrået (IEA) med et budskap som skapte store bølger på norsk sokkel:

– Skal verden nå målet om netto nullutslipp i 2050, trengs det ingen nye olje- og gassfelt etter de som har fått tillatelse i 2021.

Det skrev oljeguru og IEA-sjef Dr. Fatih Birol på Twitter.

Netto null er hva som skal til for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

For å sette det i en større sammenheng: Birol er mannen som inntil nå har sagt at verden trenger hver eneste dråpe norsk olje og gass. Vanligvis brukes analysene til IEA som argumentasjon for videre investering og utbygging på norsk sokkel.

Det store bildet: Miljøorganisasjonene mener derfor at rapporten må være en «game changer» for norsk oljenæring. Under høstkonferansen til Equinor i slutten av november sa Birol at verden fortsatt vil trenge norsk olje og gass, men at mengden vil være lavere enn den er i dag.

3. Kina kutter finansiering av kullkraft

Damp velter ut av kjøletårnene til et kullkraftverk i Nanjing i Kina.

I september lovet Kina at landet ikke lenger skal finansiere kullprosjekter i utlandet.

President Xi Jinping sa også at landet vil trappe opp støtten til grønn og fornybar energi i utviklingsland, og at Kina skal bli karbonnøytralt i 2060.

Kina er et av få land som fortsatt bygger og finansierer kullkraftverk. Kull utgjør fortsatt en tredjedel av den globale energimiksen i verden, og står for rundt 40 prosent av de globale CO₂-utslippene. Leder i Zero, Sigrun Aasland, kaller det den beste klimanyheten på mange år.

Derfor er det viktig: Mer enn 70 prosent av alle kullkraftverk er avhengige av kinesisk finansiering, ifølge Bloomberg. Løftet kan bety at 55 prosent av alle nye kullprosjekter i verden blir stanset, ifølge Reuters.

4. Ny klimaavtale i Glasgow

Greta Thunberg demonstrerte under klimatoppmøtet i Glasgow.

Forventningene til Glasgow var skyhøye etter at Joe Biden ble valgt til president, og FN kom med den mest knusende klimarapporten på syv år. Den slo fast at klimaendringene er her nå, og at de ekstreme hendelsene vil komme oftere.

Da representanter fra 200 land reiste til Skottland i slutten av november, var en av de viktigste oppgavene å holde målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, i live. Etter mer enn to uker med forhandlinger og mer enn et døgn på overtid, kom de omsider til enighet.

Landene ble enige om å sette nye nasjonale mål for å redusere utslippene ytterligere innen utgangen av 2022. Både India og Brasil, som er globale utslippsgiganter, brukte toppmøtet til å forsterke sine egne utslippsmål. I tillegg ble det inngått avtaler for å redusere utslippet av metan og stoppe avskoging. Norges klimaminister, Espen Barth Eide, var også sentral i arbeidet med å få på plass nye regler for kjøp og salg av utslippskutt, gjennom såkalte klimakvoter.

Ja, men: Heller ikke denne gang kom landene til enighet om finansiering av klimakutt i fattige land. På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det lovet at rike land skulle gi 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. Men fortsatt er ikke midlene på plass.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet