Ris og ros til Oljefondets klimaplan: – Tar seg for god tid

Oljefondet får ros for målet om nullutslipp i 2050 i selskapene det eier, men organisasjoner ønsker strengere kortsiktige mål. – Ikke verdensledende, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.
Publisert:

Tirsdag la Oljefondet frem en klimaplan og et mål om nullutslipp i 2050 for de rundt 9.000 selskapene det eier, i tråd med klimamålene fra Parisavtalen og anbefalinger fra Skancke-utvalget.

Det krever at selskapene tar grep, ifølge Oljefondets eierskapsdirektør, Carine Smith Ihenacho.

– Da må de sette mål som er realistiske, sier Ihenacho til E24.

Det er langt frem til 2050. Men ifølge Ihenacho vil Oljefondet kreve at bedrifter lager troverdige planer for å kutte utslippene også på kort og mellomlang sikt, noe fondet definerer som 2025 og 2030.

– Det er lettere for noen selskaper enn andre. Men det med korte og mellomlange mål eller 2025 og 2030 er svært viktig for å se om det er troverdig, det selskapene sier når de snakker om netto null, sier Ihenacho.

Les også

Oljefondet med ny klimaplan – setter mål om netto nullutslipp

– Ikke verdensledende

Daglig leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender har lenge etterlyst et mål om netto nullutslipp i fondet, og omtalte i fjor fondet som en «klimasinke».

Nå er hun fornøyd med at målet er på plass. Det vil kreve at selskaper setter seg nullutslippsmål og lager troverdige planer for å nå dem, mener hun.

– Fondet setter en tydelig retning for hvor selskapene skal gå, sier Riise til E24.

Hun mener imidlertid at Norges Bank Investment Management (NBIM) stiller for svake krav til selskapene på kort og mellomlang sikt.

– Det eneste som er et tydelig krav fra fondet er mål for 2040, og da synes vi NBIM tar seg for god tid. Dette er ikke verdensledende, og der må ambisjonsnivået skrus opp. Fondet må stille tydeligere krav til selskapenes mål for 2025 og i hvert fall for 2030, sier Riise.

Oljefondet vil ikke stille de samme kravene til alle selskapene det eier, ifølge klimaplanen.

«Målet vårt er at en betydelig andel av selskapene vi er investert i, og særlig selskaper med høye utslipp, har satt seg mål om netto nullutslipp innen 2025», skriver fondet.

I 2025 vil fondet ha fått mer informasjon «om hvorvidt selskapene er på en troverdig bane mot netto nullutslipp i 2050.» Fondet vil deretter lage en oppdatert plan med nye mål frem mot 2030.

Les også

IEA-sjefen etterlyser raskere omstilling: – Verden har aldri vært vitne til en slik energikrise

– Ser veldig spennende ut

Fagsjef Christian Eriksen i Bellona er enig i at fondet nå gir tydelige signaler om sine klimamål.

– Dette ser veldig spennende ut. Disse grepene ser overraskende omfattende ut, og fondet tar tak i mange av de problemstillingene man må håndtere for å nå et nullutslippsmål i 2050, sier Eriksen til E24.

– Fondet vil sette mål for selskapene i 2025 og 2030, men først i 2040 skal alle selskapene ha nullutslippsmål?

– Det vil alltid være et spørsmål om hvor hardt du kan stramme til skruen og hvor fort. Jeg oppfatter fondets kommunikasjon som at det skal settes konkrete mål som gir innstramming på kort sikt. Og så er netto nullutslipp et lenger lerret å bleke for en del selskaper, sier han.

– Og som alltid så hviler effekten av denne planen på hvilke sanksjoner fondet vil ta i bruk mot selskaper som ikke lever opp til disse forventningene. Men umiddelbart ser dette ut som et godt stykke arbeid fra Oljefondet, legger Eriksen til.

Les også

Vil at Oljefondet skal sette mål om nullutslipp

– Vil prioritere de store

Oljefondet er avhengig av god bærekraftsrapportering i selskapene, ifølge eierskapsdirektør Ihenacho.

– Det har vært veldig fragmentert, men vi har fått et International Sustainability Standards Board som skal utarbeide en internasjonal standard. Vi er faktisk også involvert i det arbeidet, sier hun.

Fondet skal også være i tett dialog med selskapene for å forstå hvordan de legger opp til å kutte utslippene. Og dette gjelder særlig de med store utslipp.

– Det høres veldig voldsomt ut med 9.000 selskaper, men vi vil prioritere de store. Det er 174 selskaper som står for 70 prosent av de finansierte utslippene. Disse selskapene er dekket av forvaltere som kan selskapene kjempegodt, sier Ihenacho.

– Positivt signal

Lederen i Framtiden i våre hender er fornøyd med at Oljefondet setter høye ambisjoner for åpenhet og rapportering.

– Det er bra at Oljefondet er så tydelige på at de oppfordrer myndigheter til å stille obligatoriske krav til klimarapportering for selskaper, sier Riise.

Hun er også fornøyd med at fondet sier at det vil følge med på utviklingen av klimajusterte referanseindekser. Fondets referansedindeks brukes som veikart for investeringene, og med en klimajustert indeks ville fondet i teorien investere mer bærekraftig.

– Dette har Stortinget ikke turt å be fondet om så langt. Dette tar vi som et positivt signal, om at Oljefondet ønsker å være langt fremme i utviklingen. Vi mener at fondet bør ha en klimajustert referanseindeks, sier Riise.

Hun mener fondet også burde få lov til å være med i Net Zero Asset Owner Alliance, hvor en rekke store investorer jobber sammen for å påvirke selskaper og myndigheter. Blant annet anbefaler alliansen at selskaper skal sette mål på kort og mellomlang sikt i tillegg til 2050.

– Vi syns fondet legger for lite vekt på samarbeid mellom store investorer for å legge press på selskaper og myndigheter, sier Riise.

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet