Hydro med nytt klimagrep: – Kan bidra til lønnsom omstilling, mener professor

Hydro tester ut ny teknologi som vil gjøre det mulig å sjekke miljøprofilen til selskapets produkter. NTNU-professor Arild Aspelund mener at det kan bidra til sirkulærøkonomi og kutte reelle klimagassutslipp.

Hydro tester ut teknologi i samarbeid med utvikler DNV GL og møbelprodusent Vestre.

Hydro
  • Malene Emilie Rustad
Publisert: Publisert:

Den norske aluminiumsgiganten Hydro har innført på fem grep for å sikre lønnsomhet og bærekraft. De skal blant annet kutte klimagassutslippene med 30 prosent innen 2030 og satse på resirkulerte produkter som Reduxa og Circal.

Nylig lanserte de en ny blockchain-teknologi utviklet av DNV GL, som kan sette hvem som helst i stand til å sjekke miljøprofilen til selskapets produkter gjennom QR-koder.

I et pilotprosjekt skal den bærekraftsorienterte møbelprodusenten Vestre bruke teknologien.

– Bærekraft blir viktigere, og ikke bare på reguleringsnivå. Kunder ber om dette, sier Hydros bærekraftssjef Bjørn Kjetil Mauritzen til E24.

– Vi følger mye på det som skjer i EU. Det er en helt annen måte å drive på nå enn for bare for noen få år siden. Vi snakker ikke bare om resirkulering, vi snakker om å reparere og gjenbruke på et helt nytt nivå, sier han.

Les også

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

Jan Christian Vestre fra møbelprodusenten med samme etternavn sitter på en av selskapets benker med QR-kode. Ved å skanne koden kan du få innsikt i produktets klimagassutslipp - fra råmateriale til ferdig produkt.

Charlotte Sverdrup

Kan bidra til lønnsom omstilling

– Men kan tjenester som dette virkelig bidra til å kutte reelle klimautslipp?

Ja, er det korte svaret til NTNU-professor Arild Aspelund, som forsker på bærekraftstrategier og sirkulærøkonomi.

Han mener blockchain-teknologien kan være med på å løse tre problemer:

  1. Vi vet ikke hvor ting er. Dette gjør at returlogistikk (det å få ting tilbake til resirkulering) blir veldig dyrt. Tagging fikser slikt.
  2. Vi vet ikke hva ting inneholder. Det gjør det også åpenbart vanskelig å resirkulere, men tagging fikser slikt.
  3. Forbrukere og andre kunder greier ikke å ta bærekraftige valg fordi miljøinformasjonen ikke følger produktet. Med andre ord, en vet ikke hvilke produkter som er bra og dårlig. Tagging fikser også slikt.

Arild Aspelund er professor på NTNU under Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Han mener store aktører som Hydro er nødt til å gå i bresjen for at vi skal få til en sirkulær omstilling.

Frank Foss

– Med andre ord kan denne typen løsninger være veldig bra for å få til en lønnsom omstilling til sirkulærøkonomi, sier Aspelund.

Professoren mener dessuten at det er de store og mer etablerte markedsaktørerene som må gå i bresjen for å få til en sirkulær omstilling.

– De er de eneste som kan påvirke markedet raskt nok, og i stor nok grad til at vi får de effektene vi må ha for å løse miljø- og klimautfordringene, sier han.

Les også

Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen

Per Espen Stoknes er utdannet psykolog og siviløkonom, jobber som direktør ved Senter for grønn vekst ved BI, og er politiker for MDG.

Mariam Butt / NTB

I tråd med EUs plan for omstilling

Økonomiprofessor og forfatter av boken «Grønn vekst», Per Espen Stoknes, er enig i at teknologien er en viktig del av sirkulær omstilling.

– Blockchain er en troverdig teknologi og helt i tråd med EUs plan for sirkulærøkonomi hvor det blir stadig bedre sporbarhet på materialene i produktene, sier Stoknes.

– Og aluminium er blant materialene som har et høyt potensiale for resirkulering, så dette er ikke grønnvasking, sier han.

Noe Stoknes derimot ikke vil rose, er måten Hydro bruker sitt klimaregnskap på.

– Noe som er grønnvasking, er at Hydro viser til oppnådd klimanøytralitet. Dette stemmer ikke, ettersom de nuller ut sine direkte utslipp i klimaregnskapet. Hydro antar at de produktene de selger til utlandet erstatter produkter med høyere utslipp, fra eksempelvis Kina, sier han.

– De regner altså på en måte som passer dem. De burde i stedet se på om forbedringen i egen karbonproduktivitet er tilstrekkelig til å nå Paris-avtalen, og det har den ikke vært, sier Stoknes.

Til dette svarer kommunikasjonssjef Einar Stabell i Hydro at de hele tiden har vært «transparente i vår kommunikasjon rundt definisjonen av 2020-målet og har aldri trukket inn besparelser i forhold til kinesisk produksjon i dette regnestykket».

«Vi har også utarbeidet en egen modell som systematisk gjennomgår hvilke faktorer som ligger til grunn. Hydro har en egen klimastrategi for 2030 som vil gjøre oss i stand til å levere nødvendige utslippskutt i henhold til Paris-avtalen», skriver han videre.

Les også

Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe

«Den neste industrielle revolusjonen»

For å oppnå det som Stoknes kaller grønn vekst, må Hydro kunne vokse og skape verdi gjennom at ressursforbruket totalt sett går ned.

– Mange tror at grønn vekst kun handler om resirkulering, men det handler om hele prosessen fra start til slutt, sier han.

– Det er en del ting man kan gjøre for å skape dette: Produsere mer material-effektivt, sørge for at produkter har lenger levetid og bruke materialene på nytt. Alt skal i tillegg være drevet på fornybar energi. Det skaper grønn vekst når de nye løsningene vokser fort og fortrenger kull, olje og gass, sier Stoknes.

Professoren mener at alle store selskaper som ikke putter inn grønn vekst i strategien kommer til å slite i årene som kommer.

– Dette er den neste industrielle revolusjonen, sier Stoknes.

Les også

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

Publisert:
mail

DET GRØNNE SKIFTET

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Her kan du lese mer om

  1. Hydro
  2. Klimautslipp
  3. DNV GL
  4. Bærekraft
  5. Blockchain
  6. Grønnvasking

Flere artikler

  1. Grønn batteriteknologi kan bli spydspissen for norsk industri-omstilling

  2. Norsk samarbeidsmodell er superkraften inn i batterier

  3. EUs grønne omstilling vil endre Norges eksportmarked

  4. LO-sjefen om Hydros salg av valseverkene: – Dette må stanses

  5. Betalt innhold

    Kan lakseaksjer få grønt stempel og hva betyr det for sektoren?