Håndverkeren – den neste store klimahelten

Klimakrisen er et enormt problem, som skal løses av store og små tiltak sammen. Det skal gjøres mange jordnære ting, som etterisolering og montering av varmepumper, solceller og elbilladere. Regjeringen ligger etter.

  • Andreas Thorsheim
    Andreas Thorsheim
    Gründer og daglig leder i Otovo AS
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Da koronakrisen skjøt fart våren 2020 ville en gruppe av verdens ledende økonomer, blant dem nobelprisvinner Joseph Stiglitz, undersøke hva som ville være de beste tiltakene i støttepakkene som skulle komme. De samlet sammen synspunktene til 231 eksperter i sentralbanker, finans­departementer og annen forvaltning og scoret 25 tiltak på hvor godt de motvirker global oppvarming og hvor stimulerende de er for økonomien.

På bunn i begge kategorier kom konkurshjelp til flyselskaper

På topp i klimaeffekt kom grønne infrastrukturinvesteringer. På topp i økonomisk effekt plasserte ekspertene utdeling av kontanter direkte til husholdningene og småbedrifter.

Det er dermed grunn til å tro at en styrking av etater som Enova, som gir penger til klima- og energitiltak i husholdningene og næringslivet, er spesielt godt egnet for å adressere de samtidige krisene vi nå står i.

Dette er viktig å forstå, for klimakampen krever at vi lykkes med millioner av mikrotiltak og summen av små beslutninger ved kjøkkenbord, bydelsutvalgsmøter og i styrerom, mye mer enn toppmøter i verdens hovedsteder. Det er familien som blir enig om å prioritere varmepumpe og solceller på oppussingslisten i år, det er bydelen som legger til rette for sykling og offentlig transport, det er butikken som får led-belysning inne og ladeplasser utenfor. Den neste store klimahelten er håndverkeren.

Les også

Verdens øyne er rettet mot Svalbard

Dette ser ikke dagens regjering ut til å forstå

I en rapport fra Vivid Economics om hvor mye av krisebudsjettene under epidemien ulike land bruker på grønn omstilling, kommer Norge helt mot bunnen av listen, omgitt av land som Saudi-Arabia, Mexico, Tyrkia og Russland. I andre enden er Danmark, EU og Canada.

Presset øker på Norge. I kriseåret har regjeringen støttet oljesektoren og flybransjen, og pekt på at de blant annet vil igangsette en industrisatsing på hydrogen og bygge opp mer vindkraft til havs. Det er store, men høyst usikre veddemål.

God politikk ville sørget for å fylle dette ut med en portefølje med mange små og sikre gevinster.

En oversikt fra NRK i midten av mai illustrerte hvordan norske bygg lekker forbløffende mye energi. Denne tapte energien er sløsing som begrenser mulighetene for å elektrifisere industrien og transportsektoren, bygge ny industri eller kunne dempe behovet for nye inngrep i naturen knyttet til kraftutbygginger.

Politikerne sier de er for, men tross vedtak i Stortinget skjer det lite:

  • Krav om bruk av energieffektive komponenter og bygningsdeler ble vedtatt av Stortinget i 2012, men er fortsatt ikke innført.
  • I 2017 vedtok Stortinget et mål på 10 TWh energisparing i norske bygg innen 2030. Dette har ikke regjeringen fulgt opp.
  • Antall enøktiltak i husholdningene som har fått støtte av Enova raser. Fra rundt 8000 i årets første fire måneder i 2019 til 4000 i 2020 og til 2000 i år. En årlig halvering.
Les også

Dette blir viktigst i det grønne skiftet

Politikere i andre land forstår det

Biden-administrasjonen prioriterer enøktiltak og oppgradering av bygningsmassen i sine post-covid-planer. Med god grunn, for enøktiltak reduserer bokostnader, spesielt for de fattigste, skaper gode, lokale jobber og bidrar til økt forsyningssikkerhet ved nye kriser. I USA er anslaget at energisparetiltakene vil skape en million nye, varige arbeidsplasser. Med samme forutsetninger ville en norsk enøkpakke kunne gi 17.300 jobber.

La oss gjøre den norske håndverkeren til den klimahelten hen fortjener å være. Det krever litt oppmuntring, litt handling og litt ambisjoner nå, og vil skape et varig grønnere, rikere og lunere Norge.

Lyst til å lese flere grønne kronikker?
Silje Skjelsvik: Et stort sprik i hva vi sier vi vil og hva vi faktisk gjør
Siri Kalvig: Verdens øyne er rettet mot Svalbard
Gunhild Stordalen: Erna, vi må snakke om mat
Ida Pernille Hatlebrekke: Sirkulær økonomi er klimadebattens «missing link»
Andreas Thorsheim: Så heftig blir batterirevolusjonen
Nina Jensen: Dette blir det viktigste i det grønne skiftet

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet

Flere artikler

  1. Hva har Venstre og Sveinung Rotevatn imot enøk og solenergi?

  2. Disse selskapene rigger seg for norsk havvind-boom

  3. – Om sommeren har vi nesten ikke strømregning

  4. La frem energimeldingen: – Vi trenger mer energi

  5. Betalt innhold

    – Jeg var forberedt på både kjærlighetsbrev og drapstrusler da jeg startet denne jobben