Fornøyd med at Aasland åpner for vindkraft: – Pausen har blitt for lang

MDG raser over at regjeringen gjenåpner saksbehandlingen av ny vindkraft på land, men aktører i kraftbransjen er fornøyde. – Pausen har blitt for lang, sier Norwea.

Direktør Åslaug Haga i vindbransjens organisasjon Norwea.
Publisert: Publisert:

Regjeringen åpner nå for behandling av søknader om ny vindkraft på land, etter tre år med full stans.

– Det er bra for strømpriser og industriarbeidsplasser, sier direktør Åslaug Haga i vindbransjens organisasjon Norwea til E24.

Regjeringen har sendt et brev til NVE og bedt om at behandlingen skal starte opp igjen. Ifølge brevet skal saksbehandlingen legge til grunn endringene etter vindkraftmeldingen i 2020, da reglene ble skjerpet.

– Vi mener det var riktig å ta en pause i 2019, men vi mener at pausen har blitt for lang, sier Haga.

– Det er bra at man åpner opp igjen under nye betingelser. Så må vi håpe at prosessene går såpass fort at vi får effekt inn i kraftsystemet i løpet av de neste årene. Det er en realitet at det er landvind som gir oss muligheter inntil vi får inn havvind i systemet rundt år 2030, sier hun.

Landbasert vindkraft er den rimeligste energikilden Norge har mulighet til å bygge ut, også sammenliknet med stor og liten vannkraft. Kostnadene er ventet å falle ytterligere frem mot 2030, ifølge beregninger fra NVE.

Les også

Gjenopptar behandling av vindkraft på land

– Viktig politisk signal

Også kraftbransjens organisasjon Energi Norge mener det er positivt at regjeringen gjenåpner for vindkraft på land. De understreker at kraftforbruket i Norge vil øke fremover. Ifølge Statnett

– Det er et viktig politisk signal, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge til E24.

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

– Vi er allerede langt ute i 2022, men selv med et optimistisk syn på saksbehandlingen så er vi langt ute på 2020-tallet før det kommer mer kraft, sier Kroepelien.

Ifølge NVE var det ved nyttår 64 vindkraftverk med 1.304 turbiner i Norge. Disse vil i et normalår produsere 15,5 TWh kraft. Norges totale forbruk var i fjor om lag 140 TWh.

– Norsk Hydro og andre industriaktører er opptatt av kraftbalansen, og jeg tror kanskje vi kan få opp 15 TWh ny landvind frem mot 2030, sier Kroepelien.

Han mener også at kommunene må få mer tilbake.

– Vi mener at produksjonsavgiften må suppleres av en naturressursavgift etter modell fra vannkraften, sier Kroepelien.

– Dette kan vi ikke akseptere

Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug mener Aasland går til krig mot folk og natur når han nå ber NVE ta opp konsesjonsbehandlinga av vindkraft.

– Kommunene skal være med på laget sier han, men med en produksjonsavgift på vindkraft som går til kommunene, presser han fattige kommuner til å akseptere natur-rasering. Dette kan vi ikke akseptere, sier hun.

Sofie Marhaug (Rødt) i spørretime i Stortinget.

Marhaug mener Norge trenger en plan for olje-omstilling, og at regjeringens politikk går imot FNs klimaforskning.

– Urovekkende

Rasmus Hansson fra MDG mener energimeldingen ikke svarer på hvordan Norge skal bidra til grønn omstilling, og at det ikke er plass til vindkraft i norsk natur. MDG vil heller satse på havvind og energieffektivisering.

– Aasland åpner for mer vindkraft på land, men uten å legge til grunn at naturen må legge rammen og premissene, sier han.

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson savner en tydeligere fornybarsatsing.

– Det er også urovekkende at de ikke tallfester noen mål for fornybar energi overhodet, i motsetning til andre land. Det er vanskelig å ta det på alvor, sier Hansson.

SVs klimapolitisk talsperson Lars Haltbrekken mener regjeringen må ta større kontroll over strømsituasjonen og vil reforhandle avtalene om utenlandskablene.

– Om vi skal ha vindkraftutbygging på land, må det skje på en helt annen måte. Vi kan ikke tillate nye store inngrep i vår sårbare natur, og det må på plass uavhengige miljø- og naturvurderinger, sier han.

Lars Haltbrekken (SV) under pressekonferanse med regjeringspartiene og SV enige om strømstøtte i Vandrehallen på Stortinget.

– Hensynet til klimakrisen må være det avgjørende i oljepolitikken fremover. Derfor må også gitte oljelisenser vurderes opp mot klimamålene, i tillegg til at vi ikke kan tillate flere nye utbygginger, sier Haltbrekken.

Vil ha bedre svar

– Det er tydelig at statsråden trenger flere dager på jobb for å sette seg bedre inn i norsk energipolitikk, for her er det veldig lite som er nytt, sier Frps stortingsrepresentant Terje Halleland.

Terje Halleland (Frp) under den muntlige spørretimen på Stortinget.

Han mener regjeringen ikke gir noen gode svar på hva som vil skje med høye strømpriser og en usikker kraftsituasjon.

– Fremskrittspartiet ønsker en kraftpolitikk som øker vannkraftproduksjonen, stanser elektrifisering av sokkelen og som begrenser netto krafteksport til utlandet i årene som kommer, sier Halleland.

– Positivt

Miljøstiftelsen Zero mener det er behov for mer kraft, og er mer åpne for denne kraftformen enn en del andre miljøorganisasjoner.

– Det er positivt at regjeringen nå åpner for å gjenoppta behandling av vindkraft på land dersom kommunen ønsker det, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland i en kommentar.

– FNs klimapanel peker på vindkraft som en helt nødvendig løsning, og vi klarer ikke det grønne skiftet uten mer fornybar kraft. Det ligger mange krevende avveininger rundt vindkraft, men målet må være å få frem mer fornybar energi med lavt konfliktnivå og høy lokal aksept, sier hun.

Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Kommunene får mer

Norwea-sjef Åslaug Haga understreker at kommunen får en viktigere rolle. Selskaper som melder nye prosjekter til NVE må ha skriftlig bekreftelse fra kommunen om at de godtar at meldingen skal behandles, opplyser regjeringen.

– At man nå legger opp til at kommuner kan vurdere plusser og minuser ved vindkraften før man begynner å snakke om konsesjon er positivt, og dette tror jeg at en god del kommuner vil benytte seg av, sier Haga.

– Saksbehandlingen tar tid. Hvor mange TWh ny vindkraft kan man få på 2020-tallet?

– Det er umulig å si. Det blir jo et helt nytt system, og det er vi meget opptatt av å kommunisere til kommunene. Det blir større lokal forankring, mer økonomiske ressurser vil ligge igjen i kommunene, og vi har et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne ivareta naturinteressene bedre, sier Haga.

Hun sier at hun vet om flere kommuner som kommer til å benytte seg av åpningen som er gitt.

Regjeringen understreker også i sitt brev til NVE at en større krets av naboer skal involveres, og at samiske interesser skal involveres i alle stadier av prosessen for vindkraft i samiske områder.

Les også

Zero: Regjeringens politikk bommer grovt på klimamålet

Publisert:
Gå til e24.no

Det grønne skiftet

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet